Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Åpen for å dyrke GMO-potet

Stein Arve Staxrud er klar for å teste tørråte-resistent potet.

Spent: Potetprodusent Stein Arve Staxrud er spent på om forskerne klarer å lage en tørråteresistent potet ved å krysse inn gener fra villpoteter. Han er svært positiv til sorter som kan redusere tørråtesprøytinga, uavhengig om de er laget ved tradisjonell avl eller ved genmodifisering. Foto: Privat

Hvis forskerne klarer å lage en tørråte-resistent potet, er potetprodusent Stein Arve Staxrud klar for å teste den i sin åker.

Det har generelt vært svært sterk motstand mot genmodifiserte organismer (GMO) både i norsk landbruk og blant folk flest, men nå er en genmodifisert potet i ferd med å gjøre frontene mindre steile.

RESISTENT MOT TØRRÅTE

Mens GMOene som tidligere har vært i fokus har vært modifisert til å tåle sprøytemiddel eller produsere eget insektsmiddel, arbeider nå flere internasjonale forskningmiljøer med å lage en potet som er resistent mot tørråte. Resistensgenene hentes ikke fra en annen organisme, men fra villpoteter.

En av dem som følger denne utviklingen med interesse er potetprodusent Stein Arve Staxrud fra Brandbu i Oppland. Han har dyrka poteter i snart 40 år og synes en tørråteresistent potet høres svært forlokkende ut. Staxrud tror mye av norske bønder og forbrukeres motstand mot GMO egentlig skyldes mangel på kunnskap om hva genmodifisering egentlig innebærer, samt motstand mot kjemiske plantevernmidler. Han tror en genmodifisert potet, som kan bidra til redusert sprøytemiddelbruk, vil være mye enklere å selge inn til forbrukerne enn mais som tåler sprøytemidler.

KAN REDUSERE SPØYTEMIDDELBRUKEN

Over halvparten av sprøytemidlene som brukes i norsk potetproduksjon brukes til å sprøyte mot nettopp tørråte og sykdomsbekjempelsen koster norsk landbruk mellom 60 og 100 millioner i året.

– Her er det jo faktisk snakk om at vi kan redusere sprøytinga og dermed spare både miljøet, jorda og penger, sier gårdbrukeren. Han forteller at han vanligvis sprøyter mot tørråte fem til sju ganger hver sesong, og at kampen mot tørråte (inkludert arbeid) på hans 100 dekar koster ham rundt 50 000 kroner i sesongen.

Annonse

– Jeg ville heller betale mer for en god settepotet enn å betale dyre dommer for sprøytemiddel, sier gårdbrukeren. Han synes det er viktig at forskning på GMO skjer i offentlig regi og at Norge har et forskningsbasert svar når de en gang i framtida skal ta stilling til om genmodifiserte poteter kan dyrkes i Norge.

– Jeg sier ja til forskning på genmodifisert potet, så må denne forskningen vise om vi skal dyrke det eller ikke, sier gårdbrukeren.

USIKKER VARIGHET

Mens det tar rundt 15 år å foredle fram en ny kommersiell potetsort ved hjelp av tradisjonell krysningsavl, kan man ved hjelp av genmodifisering komme fram til en ny sort i løpet av to-tre år.

Potetforedler i Graminor, Muath Alsheik, understreker at uansett om man bruker tradisjonelle avlsmetoder eller genmodifisering er tørråten en stor utfordring.

– Tørråten kommer i mange varianter og har en enorm evne til å tilpasse seg. Uansett hva slags avl man snakker om, er det umulig å si hvor lenge resistensen i en ny potetsort vil vare. Sortsutvikling er en kontinuerlig prosess. Vi som er foredlere vet at vi ikke lager en potet som kan brukes i all framtid, vi lager morgendagens potet.

Neste artikkel

Mener melkebruk står for hopp i angus-semin