Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Biofilter renser vaskevannet fra åkersprøyta

Potetbonde først ute med biofilter på vaskeplassen.

Først: Norges første biofilter på vaskeplassen for åkersprøyta er satt opp på Grue i Hedmark. Med på bildet er rådgiver Otto Sveen, potetprodusent Bernt Snapa, forsker Ole Martin Eklo og Kristian Sveen. Foto: Erling Fløistad, Nibio.

Bernt Snapa tar et nytt grep om problemet med plantevernmidler på avveie. Han blir den første bonden i landet som installerer biofilter på vaskeplassen for åkersprøyta.

Bernt Snapa driver 360 daa, hvorav 120 daa med potet i Grue i Hedmark. Gården ligger på sandavsetninger med et lag sandig silt øverst. Området er utsatt for utlekking til grunnvannet som ligger på to til åtte meters dyp. Nå tar Bernt grep om problemet, og blir den første i landet som installerer biofilter på vaskeplassen for åkersprøyta.

VIDEO: Økte avlinger med redusert bruk av plantevernmidler

– Vi kan ikke risikere å ødelegge grunnvannet og miljøet for generasjonene som kommer etter oss, sier Bernt.

Potet: Bernt Snapa driver 360 dekar jord til sammen, og 120 dekar blir brukt til å dyrke potet på. Foto: Erling Fløistad, Nibio

Beregninger fra England viser at i tillegg til utlekking av midler fra behandla åkre, kan opptil 60 % av utlekkingen av plantevernmidler fra landbruket komme fra punktutslipp ved fylling og reingjøring av sprøyteutstyr. I Storbritannia er det offentlige krav til vaskeplasser for sprøyteutstyr for å ivareta grunnvannet. Biobed, eller biofilter, er et av tiltakene som kan få tillatelse, og det gis tilskudd for bygging. I Norge er dette helt valgfritt, men Bernt Snapa bygger den første fylle- og vaskeplassen med oppsamling av vann og eget biofilter. Under den nye plassen samles all avrenning opp i et rørsystem.

Les også: Kombinerer kjemi og mekanikk i ugraskampen

På hele det flate området der Glomma gjør en romslig sving rundt Kirkenær er det ikke en eneste liten stein å se i jorda.

– Forholdene er ideelle for potet, bekrefter rådgiver i NLR-Øst, Otto Sveen.

Les også: Agrilogg vil erstatte notatbøker i traktoren

Det er steinfritt, ingen dreneringsbehov, og ingen tørkeproblemer. Derfor er det nettopp det Bernt og mange naboer satser på, potet og korn i et treårig omløp. Før Bernt overtok, drev far hans med det samme. Etter mange års intensivt jordbruk i dette området, ble kvaliteten på grunnvannet undersøkt i 1998. Rapportene viste at ikke alt sto bra til. I brønnvann ble det funnet rester av flere plantevernmidler.

Annonse

Filter: Selve filteret består av en blanding av to deler halm, en del kompost og en del jord. Foto: Erling Fløistad

Forsker Ole Martin Eklo fra NIBIO forteller om godt samarbeid med grunneierne i området. En serie prosjekter har fulgt etter den første prøvetakinga fra brønnene i Grue. Fra forsøk, jordsmonnkart og datasimulering har NIBIO produsert risikokart som viser fare for utlekking av plantevernmidler. I Grue er det rød sone for flere midler. Rådgiver Otto Sveen har satt seg nøye inn i forskernes anbefalinger. Han veileder bøndene i valg av ugras-, sopp- og skadedyrmidler som reduserer belastningen på miljøet til et minimum. For Bernt er det uaktuelt å bruke midler som ikke Otto Sveen og modellene kan anbefale.

Les også: Veiledning i integrert plantevern

Bernt Snapa investerer gjerne i renseanlegg sjøl, når han først skulle bygge ny vaskeplass. Han har bygd ny vaskeplass med finpussa betongdekke. Den er isolert og ekstra solid for at ikke frost og tele skal bryte den opp og gi lekkasjer. Rør for oppsamling av alt vaskevann er på plass, lagertankene holder for hele sesongen.

Ventil: Når sprøyta skal fylles og reingjøres åpner han en ventil som sender vaskevannet til biofilteret. Resten av oppsamla regnvann går ut i dreneringa. Foto: Erling Fløistad.

Fire beholdere som skal romme et biofilter, med alt av pumper og slanger, er kjøpt fra et firma i England. Selve filteret skal lages på stedet, det består av en blanding av to deler halm, en del kompost og en del jord. I et slikt filter bindes kjemikaliene til det organiske materialet, mens kompost og jord sørger for et fuktig miljø der halm og rester av plantevernmidler brytes ned mens vaskevannet sirkulerer i systemet. Når sesongen er over, kan det ferdig filtrerte vannet trygt fordeles utover et grasdekt areal.

Les også: Redningsmann når avlingen svikter

Ole Martin Eklo vil følge med og ta jevnlige prøver fra filteret gjennom sesongen, for å se at systemet virker slik det skal. Dette pilotprosjektet støttes av Landbruksdirektoratet med midler fra «Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri».

Neste artikkel

Vil droppe plantevernavgift og bruke pengene på åkersprøyte