Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bringebær gir nytt liv i gamle veksthus

Ut med tomat og agurk, inn med bær

Gamle utdaterte veksthus på Jæren har fått nytt liv. Tomat og agurk erstattes med bær, og utvider dermed den norske bærsesongen med en måned eller to. Denne uka leverer Jone Wiig sine første bringebær, melder Bioforsk.

- Ingen tidligrekord, men det det er mer bær som kan høstes tidlig i år. Volumet kommer fortere, som Wiig sier. Det er hans femte sesong med bringebær i veksthus, og erfaringene så langt er veldig gode. Med forskning og produsentsamarbeid har de greid å overføre kunnskap fra tradisjonell veksthusproduksjon til bær.

De fire årstider

- Bringebær er en krevende plante som er avhengig av alle årstidene. Fra setting av blomsterknopper om høsten, til vinterhvile og blomstring og bærutvikling på våren. Mye går på styring av temperatur, og vi har funnet ut hvor lang disse periodene skal være. Men god hjelp fra Bioforsk har vi fått en mal på det vi mener er det riktige og optimale.

Jone Wiig på Orre har flere produksjoner, og er i gang med å høste kinakål og tidligkål. Agurk er hovedproduksjonen, men bringebær i gamle veksthus har blitt en viktig del. Før 1. juli regner han med å levere 20 – 30 tonn bringebær. Da starter den tradisjonelle sesongen med bær fra tunnel og friland.

Vil ha mer bær

Vi spiser bær som aldri før. Hele året. Bringebær har blitt et helårsprodukt med import nesten hele året. Men den norske produksjonen har økt flere hundre prosent, sier Åge Jørgensen i Bioforsk. Med tidligproduksjon i veksthus kan en levere bringebær et par måneder før de første «tunnelbæra» er på markedet.

Jørgensen leder nettverksgrupper med produsenter av både bringebær og jordbær på Jæren. Ved siden av dyrkingsteknikk, prøver de også ut nye sorter. Glen Ample får mye av æren for den norske bringebærsuksessen. Men Tulameen er en ny sort med lovende resultater i veksthus.

Annonse

Gamle veksthus

Det står mange tomme veksthus på Jæren og andre steder i landet. De er ikke energieffektive nok til dyrking av tomater og agurk.

- Å se gamle tomatveksthus ble brukt til båtlager eller andre ting var frustrerende. Det er jo en ressurs, og vi måtte prøve å ta de i bruk, sier Jørgensen. Han er næringsutvikler ved Bioforsk Vest Særheim, og arbeider tett på produksjonsmiljøet i Rogaland.

Langskuddplanter

De tok utgangspunkt i ny kunnskap om såkalte langskuddplanter fra et tidligere Bioforsk-prosjekt. Her står plantene i potter og bruker sommer og høst til å lage langskudd og blomsterknopper. Etter vinterhvile kan plantene drives ut over våren med høsting allerede i mai. Med støtte fra Innovasjon Norge og VRI-midler i Rogaland, fikk Bioforsk og produsentene i gang prosjektet som avsluttes i år.

- Vi er sjøl veldig godt fornøyd, og fra forbrukerne får vi tilbakemeldinger om god smak. Salget har gått bra, men vi har mer å jobbe med, spesielt når det gjelder holdbarhet. Og her håper vi at nye sorter som Tulameen kan være med å hjelpe oss. Det sier Jone Wiig, som mener nettverksgruppa og samarbeidet med Bioforsk har vært viktig i denne prosessen.

Neste artikkel

Mener melkebruk står for hopp i angus-semin