Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Dataflyt gir bedre oversikt i regnskapet

Gir grunnlag for bedre beslutningsgrunnlag og rådgiving.

Beslutningsgrunnlag: Med bedre dataflyt vil både bonden og rådgiverne få et mer detaljert regnskap og dermed bedre forutsetninger for å gi råd og ta gode beslutninger. Illustrasjonsfoto: Camilla Mellemstrand

Hvor mye betaler du for vannet som går gjennom melkeroboten i løpet av et år. Hva med kostnadene til strøm, og hvor mye går det til vaskemiddel, spenespray og spenegummi?

Ikke alle har et regnskap der utgiftene blir ført slik at man kan se hvor mye for eksempel roboten eller traktoren koster å drifte i løpet av et år. Papirfakturaer fra eksempelvis Felleskjøpet eller Fjøssystemer vil medføre mye arbeid å føre slik at en kan følge kostnaden for de enkelte driftsmidlene.

Les også: Ikke undervurder kostnadene på melkeroboten

– Elektronisk avregning fra sentrale aktører er på plass, men når det gjelder elektroniske fakturaer er ikke alle de store aktørene på plass ennå. Vi nærmer oss likevel målet om å utnytte teknologien til å effektivisere regnskapsføringen med mer presise konteringer, forteller Kai Espeseth, som er spesialrådgiver i økonomi i Tine.

Mer effektiv: Mer detaljert regnskap gjør at jobben til rådgiverne blir enklere og mer effektiv, mener Kai Espeseth.

Ved vanlig kontering vil det være vanskelig å skille ut vedlikehold og service fra det ene driftsmiddelet til det andre. Diverse forbruksartikler er heller ikke knytta til eksempelvis mjølkerobot, traktor og så videre.

Les også: Danske bønder blir kvitt byråkratisk tidstyv

For å finne ut hvor mye den ene traktoren eller melkeroboten har kostet i løpet av et år må man bla seg gjennom bilag for bilag. Tungvint for den enkelte bonden, håpløst for de som skal gi bonden råd og umulig for de som lager statistikk der bøndene skal kunne sammenligne seg med andre.

Annonse

Alt dette skal prosjektet om bedre dataflyt i landbruket gjøre enklere. Du har kanskje hørt om det i årevis, uten å ha blitt en del av det ennå? Alle bondens leverandører er enda ikke så digitale at alle data kan flyte fritt. Men selv om noen henger etter er det stadig flere mottakere og leverandører som kan levere digitale data til regnskapskontorene. Regnskapssystemene Duett fra Daldata, og Agro Økonomi, har utviklet programvare for å behandle elektroniske avregninger og fakturaer, og begge disse tilbyr også driftsmiddelkartotek. Stadig flere regnskapskontorer er nå også koblet på Landbrukets Dataflyt.

Les også: Mjølkeprodusent med økonomi lang over gjennomsnittet

Men for at tallene skal flyte mellom maskin- og tjenesteleverandører, regnskapskontor og ulike rådgivingstjenester må bonden først koble seg på Landbrukets Dataflyt.

– Det har vært en stor jobb å lage standardiserte løsninger inkludert ett standard kodesett for kontering, men nå har vi teknikken og det er nok bare et tidsspørsmål før alle de store kan levere fakturaer rett inn i systemet, forteller Kai Espeseth.

Både for den enkelte bonden og de ulike rådgivingstjenestene vil bedre oversikt over det enkelte driftsmiddelet gi bedre underbygd beslutningsstøtte.

Les også: Agrilogg vil erstatte notatbøker i traktoren

– Bonden må aktivt gå inn i programmet og tildele regnskapsførere og rådgiverne tilgang til sine data, men når det er gjort skal rådgiverne kunne gå inn i regnskapet og hente ut data som er relevante for sin rådgiving. Målet er jo at rådgiverne skal ha så godt grunnlag som mulig når de gir råd. Det er bonden som betaler for rådene og da skal man også forvente at rådgiverne er effektive, sier Espeseth.

Senere i vinter får du mer om Landbrukets Dataflyt, Mjølkonomi og drifts- og servicekostnader på melkerobot i Norsk Landbruk på papir. Er du ikke abonnent? Norsk Landbruk bestiller du her.

Neste artikkel

Problemer med å feste øremerker?