Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Er alpakka mer innovativt enn n-sensor?

Kåringen av årets unge bonde gir oss volumprodusenter viktige signaler om hva omverdenen ser på som innovativt, sier melkeprodusent Knut Johan Singstad.

– Vi som er volumprodusenter kan ikke være fornøyde bare melkebilen har henta melka vår. Vi må bli flinkere til å fortelle folk flest historien om hverdagsmaten, sier melkeprodusent Knut Johan Singstad. Foto: Privat.

At alpakka- og ammekuprodusent Cecilie Nilsen trakk det lengste strået i kåringen av Årets unge bonde forrige uke, overrasket nok ikke så mange av dem som har fulgt med på kåringen de siste åra.

I fjor vant Ingve Berntsen, som selger kjøtt fra bevaringsverdige storferaser direkte til restauranter.

I 2015 vant øko-bonden Mats Hegg Jacobsen, som driver med geiter, utegris, høner og gårdsbutikk i Tromsø.

Driver utradisjonelt

I kriteriene for kåringa kommer det fram at det er viktig at vinneren skal være innovativ.

Felles for vinnerne de tre siste årene, er at de driver utradisjonelt, at de er flinke til å fortelle historien om sin egen drift og at de har nærere kontakt med forbrukerne enn gjennomsnittsbonden.

Kåringen har fått fart på diskusjonen om hva som egentlig er innovasjon i landbruket. For hvorfor er alpakka og bevaringsverdige storferaser merinnovativt enn n-sensor og melkerobot? Hvorfor er gårdsbutikk og egen instagramkonto mer innovativt enn dyrking av eget kraftfôr?

– Vi i næringa må ta innover oss at det vi ser på som innovasjon ikke nødvendigvis er det samme som de som står utenfor landbruket ser på som innovasjon, sier bonden.

– Kåringene de siste årene har gitt oss i landbruket et sterkt signal om at innovasjon ikke handler om teknologi, men om å være innovativ i hva du produserer og når varen skal selges, sier melkeprodusent Knut Johan Singstad fra Kyrksæterøre i Sør-Trøndelag.

Imponerende kandidater

Han ble selv svært imponert over alle de innovative bøndene som ble nominert.

– Det var blant annet bønder som har tatt i bruk N-sensor til gjødsling. Det er kanskje den mest avanserte, innovative, klimavennlige og fremtidsrettede måten å gjødsle på. Men denne typen teknologisk innovasjon holdt ikke engang til finaleplass. Det er ikke den type innovasjon omverden verdsetter. I mine øyne fokuserer vi for mye på maskinene og for lite på maten vi produserer. Vi må begynne å snakke mer om maten vår og mindre om hvilken melkerobot som er best, sier Singstad.

Han mener vi må ta inn over oss at samfunnet har forandret seg og at den generasjonen som vokser opp i dag ikke lenger har sterke bånd til et gårdsbruk.

Annonse

– Som matprodusenter har alle norske bønder noe å være stolt av. Vi er blant de beste i verden på antibiotika-bruk. Vi må få fram at den helt vanlige maten som produseres av helt vanlige bønder er av svært høy kvalitet, sier gårdbrukeren.

Spennende med nye vekster

Singstad trekker også fram melkeprodusentene Einar Kiserud og Marthe Bogstad, som begge kom til finalen.

– Einar Kiserud har bygd nytt robotfjøs og har et sterkt engasjement for beiting og dyrevelferd. Samtidig er han ikke redd for å prøve nye ting. Einar har stått i front for å dyrke økologisk høstraps og åkerbønner i Østfold. To vekster som i utgangspunktet ikke hører hjemme på de breddegrader med tanke på døgngrader, og som nesten ingen andre enn Einar selv trodde en kunne lykkes med. Men Einar lyktes. Og når Einar snakker om sine tanker om «gras-fed melk», og å flytteroboten rundt omkring på beite så oser det innovasjon, slik jeg tolker ordet, sier gårdbrukeren.

Må lære av vinnerne

Singstad legger til at han er svært imponert over Cecilie Nilsen og hennes gårdsdrift og mener volumprodusentene og deres organisasjoner har svært mye å lære av bønder som henne.

– De er veldig flinke til å fortelle historien om sine produkter. Mange volumprodusenter er fornøyd så lenge melkebilen eller slaktebilen kommer og henter melka eller kjøttet og viser deretter ikke noe engasjement for hva som skjer med produktet, sier gårdbrukeren.

Innovativ hverdagsmat

Han etterlyser større innsats fraTine, Nortura og Felleskjøpet når det gjelder å få fram all den innovasjonen som foregår også i det konvensjonelle landbruket.

– Jeg synes det er litt betenkelig at lokalmat får så stor oppmerksomhet sammenliknet med hva hverdagsmaten gjør. Nå er folk veldig opptatt av hvordan pinnekjøttet de spiser på julaften eller osten de spiser på fredagskvelden er produsert, men lite opptatt av hvordan hverdagsmaten er produsert.

– Det hjelper ikke så mye at vi spiser bærekraftig mellom jul og nyttår, hvis vi spiser mat som har reist verden rundt resten av året, sier melkeprodusenten.

Kan være innovativ selv om man leverer til samvirke

Han mener volumprodusenter ikke kan klage på at nisjeprodusenter er flinkere enn volumprodusentene til å fortelle historien om sitt produkt.

– Vi må rett og slett lære av dem. Folk skjønner ikke at n-sensor og melkerobot er innovativt hvis vi ikke forteller dem det. Vi må klare å få mannen i gata til å forstå at det finnes mange typer innovasjon og at man kan være innovativ selv om man driver konvensjonelt, leverer varene til samvirke og har helt vanlige kyr i fjøset, avslutter gårdbrukeren.

Neste artikkel

Kvinnebønder deler arbeidshverdagen på snapchat