Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Erik dyrker grønnsaker i fjøsgulvet

Erik Gran fra Snåsa bygde fjøs og drivhus i ett.

Erik Gran fra Snåsa i Nord-Trøndelag er trolig den første i Norge som dyrker tomater, squash og reddiker i fjøsgulvet. Foto: Liv Jorunn Denstadli Sagmo

Kona ønsket seg drivhus, og Erik måtte ha nytt fjøs til amme­kyrne. Løsninga ble et sted midt imellom.

Ku og drivhuseffekt har fått en helt ny betydning hos Erik Gran på Snåsa i Nord-Trøndelag. For mens samfunnsdebatten handler om ku-promp og metangass, handler Eriks drivhuseffekt om en høyst kreativ drifts- og fjøsløsning, med kyr og grønnsaker i et slags «vekstskifte»: Grønnsakene skal utnytte husdyrgjødsla inne i fjøset i sommersesongen, mens dyra er ute på beite.

Erik Gran er trolig den første i Norge som dyrker tomater, squash og reddiker i fjøsgulvet.

– Denne løsninga er nok ikke for alle. Du må være typen til det, sier den tidligere melkebonden fra Snåsa.

Erik Gran jobber som rådgiver i Tine. Hjemme på gården tar han langt mer utradisjonelle valg.

Les mer: Dag bygde billig fjøs til 60 ammekyr

HUSDYRROM MED DRIVHUSPLATER

Planen var opprinnelig å bygge et konvensjonelt ammekufjøs med liggebåser, med en kostnadsramme på 3,5 millioner kroner.

Da Gran diskuterte nybygget med kona Cornelia, la hun inn et ønske som satte nye tanker i hodet på bonden fra Snåsa.

Hun ønsket seg drivhus langs ytterveggen.

– Det vekket et fjernt minne hos meg. Hadde jeg ikke sett et drivhusfjøs et sted? Når vi vet at lys har god effekt på fruktbarhet, hvorfor ikke bygge fjøset som et drivhus? Da slipper du også inn med et vekstmedium når huset brukes som drivhus, sier Gran.

Annonse

Drivhusfjøset er 150 kvadratmeter og skal fungere som liggeareal til om lag 40 storfe. Tilbygget i front skal bli sykebinge

Les mer: Vil bygge rimeligere ammekufjøs

ET FJØS-KINDEREGG

For å gjøre en lang historie kort: Gran spurte Google og fant mange ulike løsninger. Dessverre var ingen tilpasset nordiske forhold. Med den østerrikske byggrådgiveren og djupstrø-eksperten Siegfried Holzeder med på laget, var de snart i gang med å finne en løsning tilpasset trønderske forhold.

– Det er tre ting som er spesielt med dette fjøset. Det ene er at du får inn alt dagslyset i fjøset, det andre er talleløsninga som kalles djupstrø, eller compost bedding, sier Gran.

Treflis før kompostering.

– Og det tredje er at vi dyrker grønnsaker i fjøset på sommeren. Problemet er tidsvinduet. Vi burde ha startet med grønnsakene mye tidligere. Det blir nok ikke store avlinga i år. Er vi heldige, klarer vi å få til én moden tomat, skjemter Gran.

Gran varierer med planter som både er enkle og vanske­lige å få til. Slik får han testet ut hva jorda egner seg best til.

Les om vekstforholdene, materialvalg og hvordan Erik Gran behandler djupstrøet gjennom sesongen, i Norsk landbruk nr 15.

Har du ikke abonnement? Det kan du kjøpe her.

Neste artikkel

Kjemper om pris på 250 000 kroner