Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Frykter nye og aggressive gulrustarter

Kan forårsake store avlingsreduksjoner, særlig i hvete.

Gulrust og andre sjukdommer kommer i stadig nye varianter, og noen kan bryte resistensen i hvetesortene forteller forsker Andrea Ficke i NIBIO.

Symptomer på gulrust er gul-oransje «pulveraktige» sporehoper på bladene. På 1980-tallet hadde vi betydelige problemer med gulrust på hvete i Norge, men nye resistente sorter reduserte problemet. Sortsresistens har vært effektivt og forhindret avlingstap i mange år, men i seinere år har nye raser av gulrust utviklet seg og truer hvetedyrking i mange land. Fra 2014 ble det observert betydelige angrep av gulrust både på høsthvete og vårhvete i Norge. Dette skyldes at vi har fått inn de samme nye rasene som har spredd seg i Danmark, Sverige og flere andre europeiske land. ′Mirakel′ er en sort som foreløpig holder stand mot angrep, men ellers er det store forskjeller i resistens mot gulrust i sortene som dyrkes i Norge.

VIPS – til varsler og overvåking

Forsker i NIBIO, Berit Nordskog viser gjerne fram listen med registrerte observasjoner av gulrust i hvete fra 2017-sesongen, slik de er registrert i VIPS. Når funn av gulrust blir registrert i VIPS, blir det en god hjelp for dyrkere og veiledere gjennom sesongen. Der kan man følge med på hva som er funnet i nabodistrikter og være ekstra på vakt i eget distrikt. For gulrust er det viktig å komme i gang med tiltak tidlig så angrepet ikke får utvikle seg. I tillegg til å være en hjelp i sesongen, bidrar observasjoner som er lagt inn i VIPS til forskningen. Data fra ulike sesonger kan sammenholdes med klimadata og danne grunnlag for nye modeller og varsler i VIPS. I år, som i tidligere år, er det hovedsakelig veiledere som har registrert funn av sjukdommer og andre skader i VIPS, forteller Nordskog. Alle som er registrerte brukere i VIPS kan bidra til forskningen med sine observasjoner.

Samspillet mellom ulike sjukdommer

Forsker i NIBIO, Andrea Ficke, møter vi i et forsøksfelt med tre ulike hvetesorter og ulike sprøytetidspunkt mot soppsjukdommer. I dette feltet overvåkes ikke bare gulrust, men også mjøldogg og flere bladflekksjukdommer samtidig. Det blir tatt ut vevsprøver med jevne mellomrom gjennom sesongen, NLR bidrar med prøver fra andre deler av landet. Prøvene vil bli DNA-analysert for å kartlegge samspillet mellom klima, korn og ulike soppsjukdommer.

Annonse

I forsøket på Ås er det ikke vanskelig å se at der sortene Zebra og Bjarne er preget av sjukdommer, står rutene med ′Mirakel′ med mye friskere planter. Men, Andrea Ficke påpeker at gulrusten og andre sjukdommer kommer i stadig nye varianter, og noen kan bryte resistensen i hvetesortene. Hvor lenge resistensen i ′Mirakel′ holder stand vet vi ikke. Når resistens-kappløpet fortsetter, er det viktig å kjenne samspillene mellom sopp, klima og hvetesortene, for å sette inn rett tiltak til rett tid.

Teksten ble opprinnelig lagt ut på Nibio.no

Neste artikkel

Skal kåre verdens beste oster – i Norge