Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

God økonomi i omlegging til SPF

Gikk fra å være satellitt til smågrisproduksjon med SPF-status

Bra butikk: Håvard Ringnes sluttet som satellitt i purkering for fire år siden, bygde ny purke­avdeling og startet opp på ny som SPF-produsent, noe han mener har vært veldig bra butikk.

Jeg kan ikke si annet enn at det har vært god økonomi i å legge om til SPF. Når jeg ser på dekningsbidraget, lå vi i 2015 på 20 000 kroner per årspurke og i 2016 på 18 000 kroner. Det svinger jo litt med smågrisprisen, men det er klart at en god produksjon må ligge i bunn, sier Håvard Ringnes.

Mellom åkre av bakkeplanert leire bare noen minutter øst for E6 på Kløfta, finner du gården til Håvard Ringnes. Han har vært svineprodusent siden 1989, først med kombinertbesetning, før han i 2005 bestemte seg for å bygge et nytt fjøs og bli satellitt i en purkering. Fjøsbygginga ble satt bort til Fjøssystemer og Gråkjær, og Ringnes fikk satt opp et fjøs med to ganger femti FS30-fødebinger, slik at han hver åttende uke mottok 50 purker fra purkeringen. Men i 2012 ville han igjen starte opp med purker selv.

– Jeg jobba ikke utenom gården da jeg var satellitt heller, men jeg så det var muligheter for å utvikle drifta på egen gård ved å starte opp med purker igjen. Jeg hadde jo drevet med purker før og følte det var en del av drifta jeg ville ta tak i igjen.

NYTT OG ENKELT FJØS Å VASKE NED

Og allerede tidlig i prosessen var han klar på at det var SPF-produksjon han ville starte opp med.

– Ja, jeg ville satse på SPF. For det er jo det som er så gøy med å jobbe med gris; en får direkte igjen for innsatsen en legger ned. Vi gjør tiltak og får igjen for dem i form av høyere inntekter. Sånn fungerer det når 99 prosent av inntekta kommer fra markedet, sier Ringnes.

At han var satellitt i purkering, gjorde også jobben med å gå over til å drive SPF-besetning en del enklere. Det var ingen avlsdyr som måtte slaktes ut, og han hadde i tillegg et nytt og enkelt fjøs som kunne vaskes ned uten altfor store omkostninger.

Annonse

– Jeg tømte avdelingene med åtte ukers mellomrom på grunn av produksjonssyklusen i purkeringen, så det var ganske god tid til å vaske i den første avdelinga. Det ble vel fire ukers tomtid etter siste avdeling var tømt. Og det er klart det er litt mer jobb enn bare vask i mellom to puljer. Jeg tok blant annet opp alle rister, vasket under dem og kalket gjødselrennene. I tillegg var et selskap som heter Pelias her, og desifinserte huset med gass. Men når en er motivert for jobben, er det ikke uoverkommelig, forteller Ringnes.

MINDRE MULIGHET TIL Å VISE FRAM NÆRINGA

Håvard har lagt seg på den linja at han tar inn så lite besøk i fjøset som over hodet mulig, noe som inkluderer Norsk Landbruks utsendte. Og på ett vis mener han det er et tap for næringa, at det nå har måttet bli så strengt.

– Da sønnen min var yngre, før vi startet med SPF-gris, tok han rett som det var med venner som var på besøk, ut i fjøset, men det går ikke nå lenger. Dette var gjerne unger som ikke hadde vokst opp på gård eller sett griser før. Så vi har fått mindre mulighet til å vise fram næringa vår, enn hva vi hadde, sier Ringnes.

Men noen folk må uansett inn i besetninga. Og hvis Ringnes har elektriker eller andre håndverkere på besøk, er regelen at de bytter klær og fottøy før de får komme inn, i tillegg til at verktøy blir desinfisert med Virkon S.

Resten av reportasjen kan du lese i Norsk Landbruk nummer 17, som kommer i posten denne uka. Der kan du også lese om slaktegrisprodusent Karin Molle Bråten som har landets høyeste tilvekst på sine SPF-griser. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du bestille abonnement her.

Neste artikkel

GDPR innføres i Norge 20. juli