Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Grøfting ga 50 prosents avlingsøkning

Våtere klima og økende behov for drenering

Rådalshjul som legger ned filterrør/prewrap hos Jo Poppe. Foto: Atle Hauge/NIBIO.

Jo Poppe er gras- og kornbonde på Elingård i Fredrikstad. Han drifter rundt 4000 mål jord og har mye erfaring med drenering, både på godt og vondt. Enkelte av jordene hans var tidligere helt uten drenering. Etter at han fikk etablert tilfredsstillende drenering opplevde han en avlingsøkning på 50 prosent.

På andre jorder, som allerede var brukbart drenert, har han imidlertid ikke sett noen særlige tegn til avlingsøkning. Poppe opplever likevel flere andre positive effekter ved grøftingen.

– På jordene med brukbar drenering er jordas bæreevne bedre. Det er jo viktig med tanke på at maskinene vi bruker på jordet bare blir tyngre og tyngre, sier han.

Så- og høstetidspunkt er dessuten mer forutsigbare, og enklere å planlegge.

– På jordene der det kun er sporadisk grøfting er det betraktelig vanskeligere å finne riktig tidspunkt for såing og høsting, sier han.

Grøfting kan forlenge sesongen

NIBIO-forsker Atle Hauge har et forsøksfelt på gården til Poppe der han tester effekten av ulikt dekkmateriale i form av sagflis, grus og ferdige filterrør. Han sier at ved å grøfte oppnår man forutsigbarhet i avlingsstørrelse og bedre kvalitet på avlingen. Dette er fordi bonden ved å drenere jordet unngår svikt i avlingen de årene det er mye nedbør.

– Maksimal avling oppnås når røttene får gode utviklingsmuligheter, og ved grøfting kan bonden forlenge sesongen på grunn av hurtigere opptørking om våren. Tidlig såing er noe av det viktigste for å oppnå høy avling under norske forhold. I tillegg kan en sikre at innhøstingen skjer på riktig tidspunkt på høsten og slik oppnå bedre kvalitet på avlingen, sier han.

– Bedre bæreevne gir dessuten lenger sesong, hindrer driftsavbrudd, gir bedre tid i onnene og muliggjør en effektiv mekanisering med mindre fare for pakkingsskader, legger han til.

Minker overflateavrenning, men kan øke flomtopper

Grøfting har innvirkning på hvor mye og hva slags næringsstoffer som tapes fra jordet. Dreneringstiltaket reduserer overflateavrenning, men kan også øke flomtoppene i vannkilden.

Hauge forteller at godt drenert jord gir jevnere avling, og dermed bedre utnyttelse av den tilførte gjødselen slik at den ikke tapes til nærliggende vann og vassdrag. Han understreker imidlertid at mer intensiv drenering kan gi økt nitrogenavrenning til vassdraget.

Annonse

– Så alt etter jordart og forholdene på stedet, kan intensiv grøfting både øke og minske forurensing i vassdrag med hensyn på erosjon og næringsstofftap, sier han. Han poengterer imidlertid at optimaliserte vekstforhold med bedre drenering fører til høyere avlinger og mindre utslipp av lystgass per kilo avling.

Satser på mer og bedre drenering

Jo Poppe har erfart at grøfting er helt nødvendig på gården hans, særlig i jord der de eksisterende grøftesystemene er flere titalls år gamle.

– Jeg grøfter litt hvert år på jordene der dreneringssystemene stammer fra 1950- og 60-tallet. Det er på tide at disse fornyes, forteller han.

Dette er ingen enkel jobb.

– Fordi de gamle dreneringssystemene noen steder ligger veldig grunt, har de lett for å bli ødelagt av maskinene våre. I tillegg ligger utfordringen i å finne et egnet tidspunkt for dette arbeidet. Det må passe inn i vekstsesongen for øvrig, sier han.

Poppe forteller at han likevel satser på å sette inn mer drenering på jordene sine i tiden som kommer, da enkelte av dem ikke har vært tilstrekkelig godt drenert på over 30 år.

– Klimaet er jo i stadig endring, og vi opplever mye mer regn nå enn vi gjorde før. For å unngå dreneringsproblemer i fremtiden, er jeg nødt til å sørge for at de gamle grøftesystemene gradvis oppgraderes til noe som fungerer bedre, sier han.

Saken ble opprinnelig publisert på nibio.no, og er gjengitt med deres tillatelse.

Neste artikkel

Håndholdt apparat måler kornkvalitet