Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Håper flere får øynene opp for lengre dieperiode

– En utrolig god start for kalven, sier melkeprodusent Kathrine Sandvold Lundgren.

Enkelt i beitesesongen: Diing fungerer veldig greit i beitesesongen, så Kathrine ønsker å styre mer mot vårkalvinger. Om vinteren kan det bli trangt i kalvingsbingen. Foto: Privat.

Etter at vi skrev artikkelen om melkeprodusent Ole Martin Bolstad som lar kalvene gå sammen med mora i to måneder har debatten gått livlig i flere forum.

Blant dem som gleder seg over at flere forbrukere er opptatt av dette spørsmålet, er melkeprodusent Kathrine Sandvold Lundgren i Vuku i Verdal kommune i Trøndelag.

Også hun har god erfaring med å la kalvene gå sammen med mora i flere måneder.

Legger om til økologisk

Løsdriftsfjøset fra 1995 med melkegrav er ikke utformet spesielt med tanke på lang dieperiode, men Kathrine har likevel funnet et opplegg som fungerer på gården med NRF-kyr og 16 kalvinger i året.

Den unge melkeprodusenten tok over da nyttårsrakettene spratt og tok i mot sin første kalv 25. januar.

Hun er i ferd med å legge om til økologisk og planen var i utgangspunktet å la kalven gå med kua i tre dager, slik det økologiske regelverket krever.

Da de tre dagene var omme, føltes det helt feil å ta kalven vekk fra kua, så Kathrine bestemte seg for å bare fortsette å la dem gå sammen.

– Kalvene og mødrene går sammen i kalvingsbingene de første månedene. Kalven drikker når den vil og jeg tar ut kua og melker henne morgen og kveld i melkegraven som vanlig. I og med at vi har NRF er det mye melk igjen etter at kalven har drukket, men når den begynner å bli to måneder, drikker den så mye at vi må ta den vekk hvis det skal være noe igjen melketanken, forteller Kathrine.

God start for kalven

Etter avvenning og for å gjøre overgangen så smidig som mulig, får kalvene melk fra smokkebøtte til de er tre-fire måneder gamle.

Annonse

Kathrine har ikke opplevd problemer verken med celletall, jurbetennelse, bakterier eller fire fettsyrer.

– Vi har holdt oss godt innenfor elitemelk-kravet i den tida vi har drevet, sier gårdbrukeren.

I vintersesongen kan det bli litt trangt i kalvingsbingen, så Kathrine ønsker å styre kalvingene litt mer mot vårkalvinger, slik at dieperioden kan tilbringes på beite.

Vurderer kalvegjømme

Kathrine vurderer også å bygge på fjøset med et kalvegjømme, slik at kua og kalven kan slippes inn i løsdrifta, men at kalven likevel har et sted å trekke seg tilbake. Fordi hun har spaltegulv med gummimatter og ikke skrapeareal i løsdrifta, fungerer det greit at kalvene i beitesesongen følger etter mora inn i fjøset.

– Jeg skjønner at det kan være krevende å få til et slikt opplegg når man har mye større besetning, men jeg håper flere med liknende utgangspunkt som meg, får øynene opp for denne driftsformen. Kalvene blir utrolig fine av en sånn start. Den aller første kalven vår hadde en tilvekst på én kilo om dagen, sier gårdbrukeren.

Drømmer om eget ysteri

Foreløpig er Kathrine og samboeren avhengig av at minst en av dem har jobb utenom gården for å kunne betale regningene, men på sikt håper de på å kunne gjøre gården til eneste arbeidsplass for begge.

Drømmen er å starte gårdsysteri og gårdsutsalg av økologisk storfekjøtt, slik at de kan ta ut merpris for kjøttet og melka si.

Neste artikkel

Ny forskning på karbonbinding i jord