Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Her får kalvene gå med melkekyrne i to måneder

Arbeidssomt, men god dyrevelferd, sier Ole Martin Bolstad.

Går sammen: På gården til Ole Martin Bolstad får kalvene gå med kua i to måneder. Foto: Privat

Mens kalver i norsk melkeproduksjon stort sett tas fra kua straks etter fødselen, lar melkeprodusent Ole Martin Bolstad i Susendal i Hattfjelldal i Nordland, kalvene gå med melkekyrne i opptil to måneder.

BEVARINGSVERDIGE KYR

Bolstad har rundt 15 kalvinger i året, i all hovedsak sidet trønder- og nordlandsfe og vestlandsk fjorde. Kalvinga er konsentrert fra midt i juli og ut august.

– Kalvene går sammen med mora hele døgnet, både på beitet og inne i fjøset. Jeg vil tro de drikker opptil 15-20 liter per dag, sier melkeprodusenten.

Ved avvenning, tas kalven fra kua om morgene og settes i binge for seg selv ved siden av fôringsarealet hos kyrne. Flere kalver avvennes samtidig, både for at kalvene skal ha selskap og for at bonden skal få en passelig arbeidsmengde med å venne dem til å drikke melk fra flaske og deretter smokkebøtte. Kalvene får melk fra kua de første dagene etter avvenning, og går deretter over på lunka skyllevatn fra melkeanlegget.

– Kalvene er ved avvenning flinke til å ta opp både grovfôr og kraftfôr, men de får litt melk etter avvenning for å gjøre den så skånsom som mulig, forteller bonden.

LEVERER TIL TINE

Bolstad foredler ikke melka selv og får derfor ikke ekstra betalt for den gode dyrevelferden, men ønsker å drive i tråd med egne verdier og overbevisning.

– Bakgrunnen for at jeg velger å la kalvene få gå sammen med kyrne er først og fremst dyrevelferden. Først og fremst er det ett verdivalg og ei overbevisning hos meg selv som gjør at jeg velger denne driftsformen. For meg blir det helt feil å skulle ta kalven fra kua, selge mjølka til meieriet for så å gi kalven billigere mjølkeerstatning i stedet for mjølk, og veldig ofte i mye mindre mengde enn det den naturlig ville ha drukket sammen med kyrne.

– Jeg mener det er viktig at kyrne får være mødre for kalvene sine, og jeg mener det er viktig for kalven at den får gå sammen med mor, og dermed preges og utvikle seg sammen med de voksne dyra og i en samlet flokk. Samtidig er det enkel og lettvint kalvefôring, som gir sunne og friske kalver med god tilvekst. De lærer raskt å ta opp både grovfôr og kraftfôr sammen med kyrne og blir vant til å gå ut og inn, til og fra beite.

SPANNMELKER I DIEPERIODEN

Annonse

Bolstad sier han sparer mye tid på selve kalvestellet, selv om mye av det andre fjøsarbeidet tar lenger tid og blir mer arbeidskrevende.

– Kyrne må proppes under mjølkinga, da kalvene tømmer juret ulikt. For min del innebærer det at ei og ei ku mjølkes på spann den tida kalvene går sammen med dem. Det er arbeidsomt og tidkrevende, men da er det i forbindelse med fjøsstellet morgen og kveld at tida brukes, og så har en ledig tid til annet arbeid på dagtid og kveld. Alternativt hadde jeg måttet fôre alle kalver manuelt fire ganger i døgnet, og da vært bundet med det også midt på dagen og sent om kvelden. Når kalven får forsyne seg fritt og som den vil, slipper en også utfordringer som at de feks ikke vil drikke ved fastsatte fôringstider, får for store mengder per fôring og står uten melk hele natta, sier melkeprodusenten.

LØNNER SEG IKKE I KRONER OG ØRE

Bolstad forstår at det er utenkelig for mange melkebønder med store besetninger og mye gjeld å drive på denne måten.

– Det handler om både arbeidskapasitet, bygningsmessige forhold og fjøsløsninger. Økonomi spiller også en vesentlig rolle. Realiteten er at det ikke lønner seg i kroner og øre å gjøre det på denne måten, og da kan man ikke klandre bøndene for at de ikke gjør det, sier melkeprodusenten.

Med jevne mellomrom dukker debatten om at kalvene tas fra mora opp i sosiale medier. Foreløpig har Bolstad holdt en lav profil i disse debattene, fordi det er så vanskelig å få fram nyansene. Bolstad skjønner godt at melkeprodusenter som står på for dyras beste 365 dager i året for lav timebetaling blir såret når forbrukere indikerer at de ikke er opptatt av dyras beste.

– Alle gårdbrukere har forskjellige forutsetninger og planlegger drifta uti fra det. Hvordan melka skal produseres er på mange måter et verdivalg, men det er ikke bare bonden selv som tar dette verdivalget. Valget tas i enda større gras av politikerne, matvarekjedene og forbrukeren. Så lenge folk vil ha billigst mulig mat, tilpasser bøndene seg disse rammene. Vil folk ha høyere dyrevelferd må de være villige til å betale mer. Det nytter ikke at bonden skal bære hele kostnaden selv, avslutter bonden.

Les også: Misliker at ku og kalv skilles ved fødselen

Neste artikkel

Kjemper om pris på 250 000 kroner