Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvorfor være stor når man er lykkelig som liten? undrer Gunhild Sandanger i Ryfylke.

Melkeprodusent Gundhild Sandanger og niesen hennes Anna Sandanger Iversen er spente på livet med melkerobot. Foto: Privat

Mens kvotene stort sett strømmer til Jæren og bruksnedleggelser er vanligere enn fjøsåpninger i Ryfylke er melkeprodusent Gunhild Sandanger (49) kjerringa mot melkestrømmen.

Bygger etter ressursgrunnlaget

I disse dager flytter hun de tjue melkekyrne sine inn i et splitter nytt robotfjøs til seks millioner kroner.

– Vi har hele tiden vært klare på at vi ønsker en produksjon som er tilpassa gårdens ressurser. Vi har 130 tonn kvote, 85 dekar dyrka mark og 100 dekar beite. Verken kvote eller dyrka mark er enkelt å få tak i, så vi ønsket å bygge etter ressursgrunnlaget, sier Gunhild.

Det nye fjøset kosta seks millioner kroner, hvorav Innovasjon Norge betalte 700 000 kroner. Foto: Privat

Berømmer Innovasjon Norge

Hun fryktet å møte motstand hos Innovasjon Norge, men berømmer dem for deres støtte og forståelse. Hun hadde hørt mye snakk om at Innovasjon Norge er strukturdrivende, men sitter igjen med et helt annet inntrykk etter sin egen byggeprosess.

Utrustet med fjøstegninger og kostnadsoverslag fra rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving møtte hun bare velvilje.

Annonse

– De pressa oss ikke til å utvide produksjonen idet hele tatt, men satte pris på at noen vil fortsette å drive i dennestørrelsen. Jeg fikk inntrykk av at de var glade for at folk satser i helefylket og ikke bare på Jæren, forteller melkeprodusenten. Hun fikk 700 000kroner i støtte.

Familieprosjekt

Det nye fjøset er et samarbeidsprosjekt mellom Gunhild og hennes foreldre og alle har spytta inn en god del egenkapital i fjøsdrømmen. Også søsteren hennes deltar, i form av å leie ut både melkekvote og areal. Hadde Gunhild først og fremst vært opptatt av å tjene mest mulig penger, hadde hun muligens valgt annerledes, men i og med at hun ikke kanse for seg noe annet hun ville trives bedre med enn bondetilværelsen, var valget lett å ta da Innovasjon Norge innvilget tilskudd.

– Dette er livet vårt og det vi ønsker å bruke tida vår på. Jeg har ikke egen familie, men har tre tantebarn her i bygda somsynes det er utrolig kjekt å være med i arbeidet. Det er fint at hele storfamilien kan være sammen om et prosjekt, sier Gunhild.

Glad for kolleger som driver smått

Fjøset er 28 meter langt og 14 meter bredt. Veggene består av støpte isolerte betongelementer og fra 1,20 meters høyde er det gardiner på langsidene.

Taket er laget av sandwichelementer. Gunhild har fått mye støtte fra kolleger.

– Jeg tror mange er glade for å se at det går an å ha framtidsambisjoner selv om man ikke er så stor. Selv ble jeg veldig glad da han som installerte melkeroboten fortalte at De Laval nå installerer robot hos en gårdbruker i Telemark med 80 tonn kvote, avslutter Gunhild, som mener norsk landbruk trenger bønder i alle størrelser over hele landet.

Neste artikkel

Ønsker mer økomelk, men på rett sted