Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kraftkar-okse inn på stjernelaget

Nå kan du få semin fra de som lager Tingvollost

11874 Saghaug fra gjengen i Tingvollost er inne på stjernelaget i oksekatalogen.

De er kåret til verdensmestere for osten «Kraftkar» i World Cheese awards. Nå er gründerne bak verdens beste ost inne på ny stjerneliste med høy anerkjennelse: Eliteokselista for NRF-okser til avlsselskapet Geno.

Nylig ble lista over de 22 oksene som skal levere sæd, offentliggjort. Én av oksene på stjernelaget er 11874 Saghaug fra familien Waagen på Tingvoll i Møre og Romsdal. Eliteutvalget skjer tre ganger i året, og for oppdrettere er det en stor anerkjennelse å få levere okse til semin.

Les mer: Dei milde mestrene

Avl som hobby

– Det er kjempeartig å få til en eliteokse. Men vi satser egentlig på og håper alltid å få kukalver vi, sier selvutnevnt avlsnerd og kårkall Gunnar Waagen til Norsk Landbruk.

Selv om det er dattera Kristin Waagen som driver den velrenommerte gården, er det pappa Gunnar som står for utvelgelsen av seminokser som kyrne skal insemineres med.

– Hvis det plutselig er ei ku eller kvige som er i brunst, får jeg en SMS fra dattera med spørsmålet: «Hva skal vi bruke på denne?» forteller Waagen.

– Vi har en avtale. Avl skal være min hobby fram til jeg blir senil, skjemter Waagen.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Selvtitulert avlsnerd Gunnar Waagen i Tingvollost. Foto: Dag Idar Jøssang

Tingvollosts avlshemmelighet

Ifølge avlssjefen på Tingvollost-gården er det ingen stor hemmelighet bak avlen, men han bruker mye tid på å velge rett okse til rett ku. Trikset er ifølge Waagen å velge okser med egenskaper som utjevner kuas svakheter. Og at de i alle fall ikke er med på å forsterke de dårlige egenskapene.

– Har jeg for eksempel ei ku der det er langt mellom framspenene, velger jeg en okse som gir døtre med mindre avstand mellom framspenene. Har jeg ei ku som er sein til å melke, bruker jeg en okse som gir døtre som er rask til å melke. Så enkelt er det, sier Waagen.

Men å «samkjøre» de gode og dårlige egenskapene tar tid.

– Jeg bruker omtrent én time per oksevalg. Men jeg gjør det fordi jeg vet at det lønner seg, sier Waagen.

Les mer: Ole Bjørner har gentesta 57 kviger

Satser på gode bruksdyr

– Jeg bruker omtrent én time per oksevalg. Men jeg gjør det fordi jeg vet at det lønner seg.

Gunnar Waagen, Tingvollost.
Annonse

Det er ikke først om fremst ytelse, men gode bruksegenskaper som blir lagt vekt på i besetningen på Tingvoll.

– Har vi kyr som holder seg friske, skaper det også bedre melk. Ei ku som har vondt i en klauv og som ikke har det optimalt, er ikke bra for produksjonen, sier Waagen.

Siden damene i fjøset melkes av robot er det viktig for avlssjefen at for eksempel den fremste delen av juret ikke henger lenger ned enn den bakre delen.

– Da får laseren på roboten problemer med å finne fram, og vi risikerer at kua blir melket ulikt på de ulike spenene.

Til de aller beste melkekyrne fjøset velger Waagen å bruke kjønnsseparert sæd. Dette gjør han på mellom 10 og 20 prosent av besetningen.

– Men ikke for det, vi har god plass i herreavdelingen også, sier Waagen.

Les mer: Nå skal Geno kjønnsseparere sæden selv

Skal de bruke oksen selv?

Nå er det nettopp i herreavdelingen at Waagen kan se resultater på lang tids avlsarbeid. Oksen Saghaug har en avlsverdi på 29. Han scorer veldig godt på egenskapene melk, kilo protein, kilo melk og kilo fett. Saghaug er sønn av 11659 Bones, og farfar er toppoksen 10617 Skei.

Waagen har sverget til inseminering så lenge han kan huske.

– Når vi har så godt avlsmateriale her i Norge så forstår jeg ikke mine kollegaer som fortsatt bruker gårdsokse. Det er helt uforståelig, sier Waagen.

– Nå som dere har eliteokse fra egen besetning, kommer dere til å bruke semin fra den?

– Ja, kanskje noen doser, men ikke veldig mange.

– Han er en middelhavsfarer. Han er en eliteokse, men han er ingen en toppokse. Rett skal være rett, sier Waagen.

Så spørs det da, om man ikke må være litt ekstra god for å bli god i en besetning av osteverdensmestere.

Neste artikkel

Ny forskning på karbonbinding i jord