Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Leverte første Greenline slaktegrisfjøs

Suger 70 prosent av ventilasjonslufta ut igjennom gjødselkanalene

Rolig: May Helen Gryte fra Felleskjøpet har levert I-mek til det nye Greenline slaktegrisfjøset som de har utviklet sammen med Gråkjær. Byggetida har vært på fire måneder, og Gryte forteller om en rolig byggeperiode.

På et gårdstun rett utenfor Skiptvet i Østfold står landets første Greenline slaktegrisfjøs. Konseptfjøset som er utviklet av Gråkjær og Felleskjøpet, og som ble presentert på Agroteknikk i 2015, har altså rukket å bli en realitet. Første pulje med slaktegris flytter inn nå i november. På overflata kan fjøset se ganske ordinært ut, med tre like avdelinger med 16 binger i hver, 13 kvadratmeter store binger og tørrfôringsanlegg. Men når du plutselig ser at kanalene til to av ventilasjonsviftene i hver avdeling går rett ned i golvet mellom to binger, skjønner du at noe er radikalt forskjellig.

– I Danmark har gulvutsug av ventilasjonslufta vært vanlig lenge. Der bruker de som regel å ta ut minimumsventilasjonen over gjødselristene, mellom ti og 30 prosent av lufta, noe som har redusert ammoniakken i husdyrrommet med mellom 50 og 70 prosent, forteller Vegard Schanche i Gråkjær.

70 PROSENT AV LUFTA

En av grunnene til at danskene ikke tar ut større andel av lufta gjennom gulvutsug, er at de som følge av danske miljøreguleringer, må montere utstyr som renser ammoniakken ut av ventilasjonslufta for å redusere lukt og nitrogenutslipp, som blir dyrere jo mer luft som må renses. Men i Norge slipper vi det, slik at i Greenline-fjøset skal hele 70 prosent av ventilasjonslufta suges ut igjennom gjødselristene.

– Ammoniakk fordamper fra gjødselkanalene og fra golvet i fjøset, så med tradisjonelle, takmonterte avsugsvifter suges ammoniakken igjennom hele husdyrrommet, før man får den ut. Men her suges ammoniakken direkte ut fra gjødselkanalene, slik at både røkter og griser slipper å puste inn gassen, forklarer Schanche.

TREDELT GOLV I BINGENE

Måten fjøset er bygd opp på, er at det først er støpt et helt flatt golv med vakuumutgjødsling, og så er det lagt inn et nytt, hengende golv av prefabrikkerte betongelementer over. På det viset blir grunn­arbeidet enklere, da det ikke er behov for å fylle inn masser etter støping av gjødselkanaler.

– Golvet grisene går på, er tredelt: 160 centi­meter betongspalter inn mot midtgangen, 150 centi­meter ventilert og drenerende golv midt i bingen og 250 centimeter fast golv ytterst mot veggen med varmesløyfe. At golvet er prefabrikkert, gir ei overflate som er hundre prosent, da vi har bedre kontroll på prosessen når vi støper på fabrikken, mener Schanche.

Annonse

Ytterst mot veggen, under den delen av bingen som har fast golv, er det et hulrom som går hele bygget i bredden. Det brukes som ventilasjonskanal, og suger ut lufta fra rommet mellom spaltene og gjødsel­kanalen. Og selv om Felleskjøpet og Gråkjær baserte utforminga av bingene og ventilasjonsanlegget på erfaringer både fra Danmark og Norge, måtte de også tenke nytt for å få det tilpasset norske krav.

Resten av reportasjen fra Mysen kan du lese i Norsk Landbruk nummer 18. Hvis du ikke abonnerer på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

LES OGSÅ: Kreftforskere kalles inn på teppet

LES OGSÅ: Alt du bør vite om Genos embryosatsing

Neste artikkel

Skal kåre verdens beste oster – i Norge