Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mindre rauting med gradvis avvenning

Investerte i neseklyper for å skåne dyr og naboer.

Fornøyd: Kjøttprodusent Thomas Rindal synes avvenningen gikk enklere i år, fordi han investerte i neseklyper og avvente kalvene gradvis.

Som ammekuprodusent i bynære strøk i Lillehammer, med boligfelt tett innpå gården, er kjøttprodusent Thomas Rindal opptatt av å bevare både god dyrevelferd og gode naboskap.

– Når 44 kalver skal tas fra mora, blir det en god del leven døgnet rundt i tre dagers tid. De har jo bare utestemme disse dyra og tar ikke så mye hensyn til naboene, så jeg tenkte det var verdt å prøve om enkle neseklyper og gradvis avvenning, ville gjøre prosessen enklere og roligere for alle parter, forteller ammekubonden.

AVVENNER I OKTOBER

Årets 50 herefordkalver ble født i vår, sendt på innmarksbeite midt i mai, flytta til utmarksbeite i midten av juni og kom hjem i månedsskiftet september/oktober.

– Jeg synes det er greit å avvenne så raskt som mulig etter at dyra kommer hjem. Skulle alle blitt fôra i rundballehekker utendørs, hadde de store kyrne tatt det beste fôret, mens kalvene måtte nøye seg med dårlige fôr. Det er jo det helt motsatte av hva jeg ønsker, så det er bedre å skille dem så raskt som mulig, sier gårdbrukeren.

GRADVIS AVVENNING

Om vinteren tilbringer kyrne dagene i et uisolert fjøs med liggebåser. I enden er det fire store kalvingsbinger på tilsammen 300 kvadratmeter. Når kalvene skal avvennes tar Thomas kyrne inn i kuavdelingen, mens kalvene geleides inn i kalvingsbingene. I kalvingsbingene er det grinder med justerbare åpninger, som Thomas stilte inn med så store åpninger, at kalvene kunne gå inn til kyrne, men ikke motsatt. Kalvene fikk godt grovfôr og litt kraftfôr, mens mødrene fikk grovfôr av dårligere kvalitet. I tre dager kunne kalvene gå inn og ut til mødrene som de ville. De kunne altså drikke melk, samtidig som de vente seg til å spise grovfôr og kraftfôr i kalvingsbingen.

NYTTIG MED FANGHEKK

Etter tre dager satte Thomas på neseklypene. Ideen med neseklypene er at kalvene kan fortsette å gå sammen med mora, men at neseklypene forhindrer dem fra å die. På denne måten blir avvenningen mer skånsom og gradvis.

Thomas har fanghekk på eteplassene i kalvingsbingene, men disse er i utgangspunktet ikke tilpassa kalver. Kjøttprodusenten justerte to av seksjonene, slik at kalvene likevel kunne fikseres på åtte eteplasser. Innstilling av fanghekkene og festing av neseklyper på alle kalvene tok en times tid for to personer.

Annonse

– Det var en kalv som absolutt ikke ville fikseres, og det var svært mye vanskeligere å feste neseklypa på denne. Jeg vil absolutte anbefale at man har behandlingsboks eller fanghekk når klypene skal festes, sier gårdbrukeren.

RAUTINGA AVTOK

Thomas ble overraska over hvor lite neseklypene så ut til å plage kalvene.

– Straks de var satt på, fortsatte kalvene å spise grovfôr. Det så ikke ut som neseklypa irriterte dem i det hele tatt, forteller bonden. Han lot kalvene ha neseklypene på og gå inn og ut til kyrne som de ville i en kort ukes tid, før han stengte grindene inn til kuavdelingen for godt.

– Jeg vil anta at rautinga avtok med 70-80 prosent da jeg stengte grinda for godt i år sammenliknet med det som er vanlig her hos oss, oppsummerer Thomas. Han sier at kalvene hadde diverse kreative forsøk på å die mora selv med neseklype på, men at ingen lyktes, etter hva han kunne se.

– Det var imidlertid fem store oksekalver som mista neseklypene og som derfor kunne fortsette å die i avvenningsperioden. Vi merket godt at mødrene til disse kalvene rautet mer enn de andre kyrne, da vi stengte grinda for godt, sier Thomas.

Neste artikkel

Bekymret for de gamle rasene