Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

MRSA frykt fører til stengte dører

Svineprodusent bekymret for omdømmet

Når svinebønder ikke lenger kan slippe ungdomsskoleelever inn i fjøsene sine på grunn MRSA-problematikken, frykter Bjørn Ståle Bekkeheien at informasjonstomrommet fylles av dyrevernorganisasjoner.

–Hvordan i all verden skal vi kunne drive med omdømmebygging om vi ikke kan slippe folk inn i fjøsene våre. Det er enklere å komme seg inn på et norsk sykehus, en det er å komme seg inn i et norsk grisefjøs, sa Bjørn Ståle Bekkeheien.

21. mars avholdt Norsvin årsmøte på Hamar og under generaldebatten kom det nesten som et hjertesukk fra Bekkeheien som var en av utsendingene til Norsvin Rogaland. Tidligere hadde han tatt i mot både barnehager og ungdomsskole elever og vist rundt i grisefjøset sitt, men det var det nå slutt på.

–På grunn av MRSA-problematikken tør jeg ikke slippe folk inn i fjøset mitt lenger. Det synes jeg er fryktelig trist da dette er morgendagens forbrukere og vi får ikke til å vise dem hvordan vi faktisk driver lenger, sa Bekkeheien.

Han er svineprodusent i Hå kommune på Jæren, som er Norges største svinekommune, og han frykter hvem som kom til å fylle informasjonstomrommet i hodet til de unge forbrukerne.

–Det var skremmende å høre hva Dyrevernalliansen trodde foregikk inni fjøsene våre da de holdt foredrag under Gris i ‘16. Dess mindre folk veit, desto mer skremmende ting tror de foregår.

Ellers gikk mye av generaldebatten på mer nærliggende ting som regulering av markedet, økning av seminprisen, og genetikken i semindosene. For svinebønder som er bekymret for markedssituasjonen er ikke akkurat noe nytt, og med bortfallet av muligheten til reguleringseksport i 2020, blir ikke denne bekymringen noe mindre.

–Nå går det godt, det er markedsbalanse og vi tjener penger. Men vi må sørge for å opprettholde markedsbalansen og ikke betale masse penger i omsetningsavgift for å regulere markedet etter kjøttet er produsert. Vi må heller drive med produksjonsregulering og kjøpe ut purker i perioder slik at kjøttet ikke blir produsert, mente Sverre Tyldum fra Norsvin Trøndelag.

Annonse

Problemet med å få gjennomført noe sånt er at det ikke er tillatt slik ordningen med omsetningsavgifta er utformet i dag, og Tyldum oppfordret leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes om å forsøke å få dette endret i jordbruksavtalen.

Fra Norsvin Vestfold stilte Solfrid Revfem spørsmål om hvor stor produksjonen på engangspurker faktisk var og hvor mange tonn svinekjøtt det var snakk om årlig. Olav Røysland fra Rogaland var i tillegg positiv til nye former for regulering av svineproduksjonen, både på grunn av engangspurkeproblematikken og på grunn av at det er fritt fram å etablere seg som svineprodusent. Men Geir Heggheim ville advare mot det akkurat nå.

–Det er litt vanskelig å anslå hvor stort problemet med engangspurker er, men dette er ikke rett tidspunkt for å endre reguleringen av svineproduksjon. Vi må også huske vi forholder oss til en regjering som har proklamert at den ønsker å avregulere norsk landbruk mest mulig, fjerne kvotetaket på melk og heve konsesjonsgrensene som hinder utnyttelse av kapasiteten i eksisterende anlegg. Det er bare å huske hva som skjedde med kylling. De ønsket seg en økning på 20 000 og fikk en økning på 160 000 dyr. Vi kommer til å få mye mer enn vi ber om, sa Heggheim.

Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag, kan du bestille abonnement her.

LES OGSÅ: Fem prosent færre purker og 12 prosent mer smågris

LES OGSÅ: Bygde standardisert slaktegrisfjøs

Neste artikkel

Ønsker mentorordning for nye ammekubønder