Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Noen bønder har blitt så sinte at de har sluttet å bruke klauvskjærer

Tungt å påvise digital dermatitt for klauvskjærere.

Rene og tørre skrapearealer kan være med på å begrense DD-smitten i løsdrifta. Klauvskjæreren er viktig både for å avdekke og behandle sykdommen.

Å bruke klauvskjærer er én av de viktigste tiltakene en melkeprodusent kan gjøre, for å avdekke og begrense klauvsykdommer i besetningen sin. Derfor er det alvorlig hvis enkeltprodusenter slutter å bruke klauvskjærer når de får påvist Digital Dermatitt (DD) på dyra, mener spesialrådgiver Åse Margrethe Sogstad i Tine Rådgiving.

Spesialrådgiveren kjenner til tre enkeltstående tilfeller der bønder har truet klauvskjæreren med å slutte og bruke han/henne, dersom digital dermatitt ble registrert.

– Vi har hørt om klauvskjærere som har vært i ubehagelige situasjoner, der folk har blitt veldig sinte. Det er forståelig at folk blir frustrerte, for en påvisning vil få konsekvenser for drifta, sier Sogstad.

Les mer: Slik reduserer danskene digital dermatitt

Økende smitteproblem

Digital dermatitt er en smittsom hudbetennelse hos storfe som gir erosjoner og sirkulære sår i klauvspalten og opp mot biklauvene. Klauvsykdommen kan føre til lavere melkeproduksjon og lavere lønnsomhet for bonden.

I tillegg vil det også legge bånd på livdyrsalg fra besetningen. Som kan bety store økonomiske konsekvenser for bonden.

Frem til for få år siden var digital dermatitt en smitte som bare var et problem utenfor landegrensene, ifølge Sogstad. Men tall fra rådgivingen fra juni viser at 307 besetninger er innrapportert som smittet, en økning fra 100 ved årsskiftet.

– Vi vet at sykdommen fortsatt er kraftig underrapportert, sier Sogstad

(artikkelen fortsetter under bildet)

Digital dermatitt er en smittsom hudbetennelse hos storfe som gir erosjoner og sirkulære sår i klauvspalten og opp mot biklauven. Foto: Åse Margrethe Sogstad.

Tung beskjed å gi

Annonse

Børge Eide fra Ytre Namdal påviste sitt første tilfelle i en besetning for omtrent ett år siden. Han hadde vært på oppdateringskurs gjennom Norsk Klauvskjærerlag og hadde lært mer om hvordan man påviser og registrerer klauvsykdommen.

– Det er en kjedelig beskjed å gi, spesielt når det får så store økonomiske konsekvenser for dem det gjelder, sier Eide.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Klauvskjærer Børge Eide og veterinær Rannveig Farestveit har et godt samarbeid for å avdekke og behandle klauvsykdommen digital dermatitt.

Forsøker å støtte klauvskjærerne

Han har ikke opplevd trusler selv, men kjenner til at kollegaer har blitt truet. Sogstad i rådgivningen sier at de forsøker å støtte klauvskjærerne så godt de kan, ved blant annet å informere om at registrering og rapportering av funn er en del av jobben deres.

– Dersom en klauvskjærer ikke registrerer smitte, kan vedkommende miste sertifiseringa. Dessuten er det viktig å få alle til å forstå at det er kjøper som må settes i fokus. Man ville ikke ha kjøpt en defekt vare, som får store økonomiske, dyrevelferdsmessige og arbeidsmessige konsekvenser, sier Sogstad.

I Norsk Landbruk nummer 17 kan du lese om hvordan en samdrift i Horvereid har jobbet for å behandle klauvsmitten, og kan vise til gode resultater. Skaff deg abonnement her

Les mer: – Flere må registrere klauvhelse-data

Neste artikkel

Første gang med funn av fotråte i Bjerkreim