Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ønsker mentorordning for nye ammekubønder

Suksessavleren fra Dillerud stiller gjerne opp for andre.

Mentor: Ammekunestor Knut Otto Espeseth vil gjerne innføre en mentorordning der ferske ammekubønder kan få råd av de med erfaring.

Har du planer om å begynne med ammeku? Ikke gå for hardt ut, men bygg deg heller opp litt forsiktig. Rådet kommer fra en av nestorene i den norske ammekunæringa,Knut Otto Espeseth.

Bonden fra Dillerud gård på Sande i Vestfold har drevet med ammekyr siden 1981, og blant annet har avlet fram charolaisokser som Grieg, Joker og Ludde.

Les også: Flere driver aktivt med avl

Selv om han er i sitt 68. år, har den engasjerte ammekubonden ingen planer om å gi seg. Han vil holde på så lenge helsa tillater det, og kanskje blir det drift sammen med dattera noen år også. Espeseth er ikke bare interessert i hva som skal skje på egen gård. Han gir mer enn gjerne råd til unge bønder som vurderer å starte med ammekuproduksjon.

Les også: Syklister kan skremme vettet av beitedyr

– Jeg skulle gjerne sett at vi hadde en mentorordning, der vi som har vært med en stund, kunne gi råd til unge som ønsker å starte med ammekyr. Det er for mange døgnfluer i ammekunæringa, og jeg mener at man skal tenke seg litt om før man begynner, for det er dyrt å starte opp. Jeg hører jo om unge folk som låner penger til høy rente hos slakteriet, som deretter har dem i sin hule hånd. Det er for mange som går skoene av seg og gir opp, mener Espeseth.

Les også: Fryktar ikkje overproduksjon

Ammekubonden bekrefter historiene fra en del år tilbake der bønder som sluttet med melk, begynte med ammeku fordi det skulle være så lettvint. Mange fikk erfare at ammeku ikke er en lettvint produksjon. Som i all annen produksjon høster man som man sår. Har du ikke tid til dyra, vil du heller ikke få noe igjen. Espeseth forteller historier om flere som har gitt seg, med store, økonomiske tap, fordi de verken hadde tid, kunnskap eller interesse nok da de startet.

Les også: Best av alle i 2016

Omløp: I år har Knut Otto Espeseth lånt Komatsu av Lenna til å bedekke kyr som løper omigjen.

Annonse

– Det var en som kjøpte 30 kyr, og slapp til oksen på beite. Da dyrene ble drektighetskontrollerte på høsten, var alle tomme, og ammekyr som ikke får kalv, er dårlig butikk. Det er viktig å se etter brunst både i fjøset og på beite, sier han.

Les også: Tine vil gi råd tll ammekubonden

Espeseth ønsker ikke å være en misjonær for å få folk til å velge charolais. I tillegg til å vurdere hvilken rase som passer best til ressursene på gården, anbefaler han å spørre folk som håndterer dyr av ulike raser, til råds.

– Spør dyrebilsjåføren din, for eksempel. En dyrebilsjåfør er vant med å håndtere dyr av ulike raser og kan gi nøytrale råd.

Det er ikke alltid at alt går som tenkt etter en kalving. Espeseth har alltid råmelk i fryseren hvis kua ikke har melk til kalven rett etter kalving. Å få melk i kalven tidlig, er helt avgjørende for å gi den en god start på livet.

Les også: Ammekua er klimaversting

– Jeg mener at kalvepasta er en god forsikring. Alle nyfødte kalver hos meg får kalvepasta, og det vil jeg også an­- befale til alle andre, sier Espeseth.

Han legger også til at det er stor bredde i det norske charolais-miljøet og mange entusiastiske og flinke folk.

Denne saken er en undersak i en reportasje om avlsentusiasten Knut Otto Espeseth, som står på trykk i Norsk Landbruk nummer 11. Bladet er på vei til våre abonnenter denne uka. Er du ikke abonnent? Da kan du tegne abonnement her.

Neste artikkel

Problemer med å feste øremerker?