Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik sparer du skatt mens du sparer til pensjon

Fra og med november blir det mer attraktivt å spare til alderdommen.

Sparer ikke: Melkeprodusent Trond Malmedal gjør som mange andre bønder: Prioriterer nedbetaling av gjeld og tenker lite på pensjon.

– Nei, jeg sparer ikke til pensjon, har ikke begynt å tenke så mye på det enda. Jeg har prioritert å betale ned gjeld. Jeg har hatt såpass grei inntekt at det har blitt en del pensjonspoeng. Jeg regner med at jeg klarer meg med folketrygden, sier melkeprodusent Trond Malmedal (53) fra Fræna i Møre og Romsdal.

TROR IKKE FOLKETRYGDEN ER NOK

Melkeprodusent Malmedal er en typisk representant for norske bønder og deres forhold til pensjon. Landbruksbarometeret 2017 viser at mange norske bønder ikke tenker noe særlig på pensjon og ikke sparer nok til egen alderdom.

Samtidig svarer om lag halvparten av bøndene at de ikke tror folketrygden vil dekke det inntektsbehovet de har når de etterlater gården til neste generasjon.

– Med tanke på forventet lavere pensjonsutbetalinger fremover, er det bekymringsfullt. For bonden er det like viktig å sikre fremtiden som for resten av befolkningen, sier konsernsjef Ole Laurits Lønnum i Landkreditt Bank.

HØYT SKATTEFRADRAG

Fra og med i år har det imidlertid kommet en lovendring som skal gjøre det mer attraktivt å spare til pensjon.

Avtalen heter IPS, individuell pensjonssparing, og er ifølge Emil Inversini, salgsdirektør i Landkreditt Bank, en gavepakke.

Produktet vil bli tilgjengelig i de fleste norske sparebanker fra 1. november.

Annonse

– Du kan spare opptil 40 000 i året og få 24 prosent skattefradag. Setter du inn 40 000 før nyttår, får du altså skattefradrag på 9600 kroner, forteller Inversini.

Han forteller videre at pengene kan tas ut fra du fyller 62 år og at verdiene er unntatt formueskatt, men at du må betale 24 prosent skatt på avkastningen den dagen du tar ut pengene.

LITE GUNSTIG MED SPAREKONTO

Landbruksbarometeret viser at 60 prosent av bøndene som sparer til pensjon, sparer på en sparekonto, mens 30 prosent sparer i fond.

– Å ha pengene på en helt vanlig sparekonto er ikke en gunstig løsning. Når inflasjonen er høyere enn renta, slik den er i dag, blir sparebeløpet i realiteten mindre verdt for hvert år som går. Siden en sparekonto ikke er låst, er det også lett å bruke pengene til andre formål, sier salgsdirektør i Landkreditt Bank, Emil Inversini.

BETAL GJELDA FØRST

Uavhengig pensjonsrådgiver Birger Myhr i Pensjonseksperten advarer mot ukritisk å kjøpe produktet.

– Først og fremst bør man ha en plan på å være gjeldfri den dagen man skal slutte å jobbe. IPS bør ikke komme istedet for nedbetaling av lån, men i tillegg. Vi mener det passer best for personer som har romslig økonomi og som ønsker å overføre kjøpekraft fram til det tidspunktet man er pensjonist. Spesielt kan det være gunstig for næringsdrivende som et alternativ til frivillig tjenestepensjon, sier Myhr til Dagens Næringsliv.

Neste artikkel

Inntekta til haugalandsbonden auka med 5 700 kroner