Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sparer én million på krossing

Her er innholdet i Norsk Landbruk nr. 3

Iver Gamme
Publisert: 18.02.16 21:03 | Oppdatert: 18.02.16 22:13

Å erstatte økologisk kraftfôr med økologisk krossa 
korn, har blitt svært god butikk for 
Jamtsve/Hanemo Samdrift i Namdalseid: Én million kroner rett på bunnlinja.

Krossa korn har ord på seg for å være godt fôr, men altfor tungvint å drive med i stor skala. Etter at prisnedskrivingstilskuddet på korn ble innført på 1990-tallet, er det kun de mest frelste som har fortsatt med krossing. Selv om prisforskjellen på krossa korn og kraftfôr nesten ble borte, har Herbjørn Kolstad aldri gitt helt opp. Særlig i år der kvaliteten har vært dårlig, har han krossa noe korn.

– Vi begynte å krosse korn mens vi drev med konvensjonell melkeproduksjon på 1990-tallet. Da var lønnsomheten god, men etter at prisnedskrivingsordninga kom, ble det mye mindre forskjell på kornpris og kraftfôrpris, forteller Kolstad. Likevel ga han seg aldri helt. Særlig i år der kornhøsten har vært dårlig, har han brukt noe korn fra egen produksjon til krossing. Men det var da muligheten for å krosse korn og pakke det i rundballer, at krossing ble aktualisert igjen. Ikke bare ble det en ferdig handelsvare, man fikk også benyttet prisnedskrivingsordninga på korn.

For Herbjørn Kolstad viser regnestykket at han tjener penger som entreprenør og kornprodusent, og sparer penger som bonde. Hans regnestykker, fôringsoppskrifter og metode for krossing kan du lese alt om i Norsk Landbruk nr. 3.

Der finner du også disse sakene:

TEMA: FRA BÅSFJØS TIL LØSDRIFT

Tine Rådgiving har undersøkt økonomi og driftsledelse på 
36 melkebruk i Rogaland, som tok i bruk nytt fjøs i årene 
mellom 2008-2011. Resultatet har blitt en lang rekke råd 
til nytte og praktisk bruk for dem som planlegger store 
investeringer på sitt melkebruk.

NØKTERN OMBYGGING

Svein Løken driver melkeproduksjon med 120 000 liter kvote i et fjøs bygd om fra bås til løsdrift for to millioner kroner i 2007. Han håper flere finner muligheter og løsninger for om­bygging til løsdrift i årene som kommer, og oppfordrer til 
nøkterne løsninger. Det er ikke tidsbesparende i forhold til båsmelking, men det gir et bedre arbeidsmiljø, sier Svein Løken, som står i melkegrava og gjør én av dagens to melkinger.Det har nå gått ni år siden han bygde om det gamle båsfjøset til løsdrift, og det med en relativt liten besetning. – Økonomien i små og mellomstore bruk gjør det vanskelig å få til store investeringer, sier Løken. Og han vet hva han snakker om, mannen som i tillegg til gårdsdrifta er regnskapsfører. Han deler villig egne erfaringer fra ombygging og overgang fra båsfjøs til løsdrift i Norsk Landbruk nr. 3.

Her kan du også lese om Gudmund Edland i Gjesdal som løste lausdriftskravet i båsfjøset ved å bygge fôringsliggebåser. Båsfjøset frå 1984 ble rigga til lausdrift på 23 intense dager. Pris: 3,2 millioner kroner, inkludert melkerobot og utvidelse 
av gjødsellageret.

BRUKERERFARING MED NORCAR MINILASTER

Minilasteren er den siste maskinen jeg kvitter meg med, sier mange bønder. Norcar er ingen nykommer i Norge, men selges nå over hele landet. Vi har prøvekjørt den røde finnen i hovedfjøset til Håkon og Camilla Galby. Her er det 
50 melkekyr og 40 kalver og ungdyr. I tillegg fôrer han 70-80 kviger og andre ungdyr i et annet fjøs på gården. Fôrbrettet i melkefjøset er relativt smalt, men med god nok plass til en liten minilaster. 
Etter at fôret er ferdig blandet i fôrmikseren, mates det ut på betongplattinga utenfor hovedporten og kjøres ut på fôrbrettet med minilasteren. Galby anslår at han bruker minilasteren en halvtimes tid om dagen i fôringa.

BRUKERERFARING MED KALVINGSVARSLER

Lang kalvingsperiode og et ønske om å være først ute, gjorde at Thor Arne og Gosia Treholt på Brandbu investerte i kalvingsvarsler fra Moocall. De er i ferd med å bygge opp en besetning med ammeku og har nå 
16 mordyr og totalt 35 dyr. Datteren Kasia er aktivt med i drifta, og det var hun som tipset om nyvinninga Moocall. Deres erfaringer med sensoren leser du i Norsk Landbruk nr. 3.

POPULÆRT NYBYGG MED KVINNELIG EIER

Å være ung, jente og fulltidsbonde vekker fortsatt oppsikt i Landbruks-Norge. For Marthe Bogstad i Ullensaker er det helt naturlig å satse på melkeproduksjon i nye lokaler. Marthe tok over drifta på gården 1. januar i fjor, og i august ble spaden satt i jorda. Melkekufjøset er bygd for 45 kyr med påsett. Totalkostnaden på det vel 1 300 kvadratmeter store bygget, er på ti millioner kroner.

SIKTER MOT 30 AVVENTE SMÅGRISER

– Finn deg en sparringpartner sier Mari Østbye og Ole Lauten på Eidsvol. For fire år siden hadde ekteparet lyst til å slutte med gris. Nå har de målinger og registreringer på alt som foregår i fjøset, og sikter mot 30 avvente per årspurke. Det har vært en fryktelig lang vei å gå, for å komme dit vi er i dag. Helt siden vi tok over i 1992, har vi villet ha skikkelige tall på produksjonene vi driver med, men først nå kan vi si at vi begynner å få ordentlig oversikt, sier Mari. Hun har hovedansvaret for svineproduksjonen på gården der de i tillegg har femti vinterfôra sauer og et nybygd ammekufjøs.

BOGASS OG MELKEBRUK I TYSKLAND

Ludwig Decker produserer strøm, varmtvann og melk på sin nybygde gård rett utenfor det lille tettstedet Bierbergen, en halvtime sør for Hannover i Tyskland. Han har en lang plasthall med totalt 200 liggeplasser for røslige Holstein-kyr. Tidligere lå gården inne i tettstedet Bierbergen, men der inne var det ikke rom for å utvide produksjonen, så da måtte han flytte på seg og bygge opp en helt ny gård, én kilometer utenfor byen. Jeg startet med å bygge opp biogassanlegget i 2005, så kom kufjøsene på plass i 2008, før vi bygde bolighuset i 2013, forteller Decker. Kufjøset anslår han til å ha hatt en kostnadsramme på i overkant av én million euro, der 25 prosent, eller 180 000 euro kom i form av EU-støtte. Han produserer 2,6 millioner liter melk, fordelt på rundt 200 kyr og en avdrått på 12 000 liter per ku. I tillegg leverer biogassanlegget varmtvann til oppvarming av 
70 boliger inne i Biergbergen og 18 000 megawatttimer (MWh) til nettet.

KUNNSKAPSOVERFØRING MED NORSVINSKOLEN

Målsettinga med Norsvinskolen er å øke lønnsomheten i grisehuset gjennom faglig skolering, sier nåværende Norsvinskole-rektor, Dyre Johan Haug. Nøkkelen er dyktige foredragsholdere og nettverksbygging. I Norsk Landbruk nr. 3 forteller han mer om hvordan de skal inspirere produsentene til å bli best i klassen.

Alt dette og mye mer finner du i bladet som kommer 18. februar. Ønsker du også å få Norsk Landbruk rett i postkassa kan du bestille abonnement her, eller kjøpe digital en digital utgave her.



VELKOMMEN TIL DEBATT PÅ NORSKLANDBRUK.NO

Les våre debattregler her.
comments powered by Disqus
Annonse