Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stengelråte halverer avlingene

Kraftige angrep av stengelråte i år

Bekymra: Asbjørn Moen, Norgro, May Bente Brurberg, Simeon Rossman og Merete Wiken Dees fra NIBIO sammen med rådgiver Otto Sven fra NLR på befaring i åker. Foto: Borghild Glorvigen, NLR

I Europa har stengelråte og blautråte i senere år ført til tap på mange millioner kroner i året, men nå øker problemet også her til lands.

– Denne sesongen har vært spesielt ille, med store tap av avlinger. I flere felt har det vært opptil 60 prosent angrep, opplyser seniorforsker May Bente Brurberg i Nibio.

Hun forteller at årets klimatiske forhold med høye temperaturer har vært ideelle for stengelråte.

ASTERIX HARDT ANGREPET

Mens noen potetsykdommer bare gjør skade på overflata av poteten, slik at man fremdeles kan bruke avlingene, medøfer stengelråte at potetene rett og slett råtner helt opp.

– Det er spesielt på Østlandet og spesielt i Asterix, vi har sett problemer, forteller fagkoordinator i potet, Borghild Glorvigen.

De siste åra har det ikke bare vært flere angrep av sykdommen, det er også blitt oppdaget flere nye arter som gir samme sykdomsbilde, men som er mer aggressive.

– Bakterien Dickeya solani ble oppdaget for første gang i 2005, men er såpass hissig at den raskt har blitt den dominerende årsaken til stengelråte i flere land. Denne bakterien tåler de fleste klimatiske forholdene i Europa godt, noe som har gjort at den kan spre seg mer effektivt enn de stengel- og blautråtebakteriene vi har kjent til nå. I tillegg trenger den et lavere antall bakterieceller for å gi infeksjon, sier Glorvigen.

INGEN KVIKK-FIX

Det finnes i dag ikke kjemiske eller biologiske tiltak for å bekjempe denne typen råte.

Annonse

Den viktigste smittekilden til stengelråte er infiserte settepoteter med latent smitte, det vil si ikke-synlige infeksjoner. Da kan smitten videreføres til neste år, og bryte ut dersom forholdene ligger til rette. Latent smitte kan også føre til utvikling av råte i lagringskasser, dersom det oppstår anaerobe (uten oksygen) forhold i kassene ved dårlig ventilasjon eller ved at knollene er dekket av en vannfilm.

– Særlig for settepotetprodusentene som produserer videre for neste år, er dette helt kritisk, fordi det blir en nedgradering av settepotetavlingene. Det betyr at de får mindre penger igjen for avlingene og at næringa ikke får nok friskt materiale å bruke. Vi er veldig bekymra for neste år, ettersom det ofte kan forverre seg over noen år, sier Brurberg.

STRENGERE REGELVERK

Når et parti med settepoteter først er smitta, kan smitten spre seg via maskiner og utstyr og jordvann.

– Det viktigste vi kan gjøre for å unngå sykdommen er å bruke friske settepoteter, sier Brurberg.

Hun forteller at det finnes noen få potetsorter som er mer resistente mot sykdommen enn andre, men at det ikke finnes noen som er helt resistente. Seniorforskeren mener vi må se på regelverket rundt settepoteter og kanskje gjøre disse strengere.

– Også bør vi bytte ut settepotetene oftere, men det er et produksjons- og kostnadsspørsmål, avslutter Brurberg.

Neste artikkel

Mener melkebruk står for hopp i angus-semin