Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tine vil gi råd til ammekubonden

Vil dele kunnskap med flere.

Fôringsråd til melkekyr skiller seg ikke fra råd om fôring til kyr med kalver som drikker. Nå vil Tine gjerne samarbeide med Nortura og andre om å gi råd til ammekubønder.

– Utviklingen fortsetter i retning av effektivisering i melkeproduksjonen, og da blir det færre dyr. Skal vi opprettholde produksjonen i Norge, må vi produsere flere kalver for å kompensere for bortfallet av mordyr. Tine Rådgiving opplever økt etterspørsel fra kjøttprodusenter og utvikler verktøyene våre til å passe bedre for kjøttraser i tillegg til NRF, sier Erik Brodshaug, som er spesialrådgiver i Tine Rådgiving.

Les også: Norske storfe blir feitere og feitere

Han mener at fôringsekspertene hans har mye å bidra med, og er særlig opptatt av fôring i sinkuperioden. Mens melkekyr er avsinet i et par måneder, kan det gå nesten et halv år fra kalven blir avvendt til en ny kalv blir født.

Les også: Flere driver aktivt med avl

– Melkekyr kan rekke å bli feite på to måneder. Da sier det seg selv at man må være nøye med fôringa i den lange perioden kyrne bare skal vedlikeholdsfôres. Kyr som blir feite, enten det viser utenpå eller bare innvendig, får lettere kalvingsproblemer, taper mer av holdet etter kalving og kan bli vanskelige å få kalv i .. Kalveoppdrettet er også helt avgjørende for å lykkes i begge produksjonene, og det har våre rådgivere mye kunnskap om, sier Brodshaug.

Annonse

Respekt: Det er ingen grunn til at melkeprodusenter skal se ned på ammekunæringen, mener Erik Brodshaug, som har et ben i hver leir.

Les også: Best av alle i 2016

Fôringsspesialisten står for øvrig med et bein i hver leir. På jobben er det melkekyr som står i fokus, mens hjemme på gården i Horten har han 12 grasfôra ammekyr. Han mener at melkebønder og ammekubønder ikke har råd til å krangle med hverandre.

Les også: Kraftfôr på 95 prosent norsk korn

– Det er vel ikke noen hemmelighet at melkeprodusenter gjerne har sett litt ned på kjøttfeprodusenter, men det er det ingen grunn til. I dag er det veldig mange proffe kjøttfeprodusenter, og det stilles like store krav til å produsere kalv og/eller kjøtt som å produsere melk, sier han og forteller at en del melkeprodusenter liker å framheve at klimatrykket i melkeproduksjon er langt lavere enn i kjøttproduksjon.

– Da spøker jeg gjerne med at jeg har en gjeng med tikkende miljøbomber gående hjemme på beite , og folk trekker på smilebåndet. Men alvorlig talt: Jeg har vondt for å akseptere at det å produsere mat på typiske grasarealer som har liten alternativ verdi annet enn å gro igjen med krattskog er klimafiendtlig, sier Erik Brodshaug.

Neste artikkel

Høyest dekningsbidrag med melkegrav