Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bygde tørkehus selv til halv pris

Med mye egeninnsasts, innleid sveiser og litt hodekløing er Andre Bakkes nye korntørke snart klar.

Ikke flatpakke: For 750 000 kroner kunne Andre Bakke ha fått levert et prefabrikkert tørkehus på gården i Re i Vestfold. Han valgte heller å bygge et selv for rundt en tredjedel av prisen. Foto: Privat

– Jeg har egentlig ikke noen plantegninger på huset, jeg fikk bare han pensjonisten jeg kjøpte stålet av, til å beregne dimensjonene, ellers er huset bare bygd ut fra eget hode. Men alt passet i grunnen veldig bra, til og med den brukte stillasjetrappa jeg kjøpte brukt, sier Andre Bakke.

Der enkelte av oss går i kjelleren bare vi må montere et flatpakket kjøkkenskap fra IKEA, velger andre bort flatpakker og lager bare ting selv. Og hvis du er utdannet elektriker, automasjonsmekaniker, anleggsmaskinfører, driver 1 500 dekar korn og eget entreprenørfirma, som Andre Bakke i Re kommune i Vestfold gjør, ja, da kan det hende du velger bort et prefabrikkert korntørkehus og bare bygger ditt eget.

Variert: På sommeren dyrker Andre Bakke 1 500 dekar med korn i Vestfold, mens på vinteren driver han et anleggsmaskinfirma. Om du kjører E18 ned igjennom Vestfold, er det firmaet hans som har satt opp de nye fartsskiltene.

– Jeg fikk et tilbud på et ferdig tørkehus levert som flatpakke til gården her for 750 000 kroner, men det ble for dyrt, syntes jeg. I stedet ble det rundt 250 000 kroner for hele huset, inkludert arbeidet med å sette det opp, forklarer Bakke.

KJØRBARTØRKA BLE FOR LITA

Nå startet ikke Andre Bakke helt på bar bakke hva gjelder korntørke og lagring. Vegg i vegg med det nye tørkehuset har han en kjørbar korntørke som hans far satte opp i 2005. Bingene er fire ganger sju meter, men i takt med at Andre stadig fikk mer jord å drive, ble kapasiteten for liten og opplegget for dårlig.

– Minste traktoren jeg rygger inn med på kjørbartørka i dag, er på 270 hester, og lufteplatene tåler ikke vekta. De bare bøyer seg, og det blir fort hull i dem, forteller Bakke.

Han mener også plantørka tørker kornet noe ujevnt, og at den 15 hesters propellvifta kan være noe liten.

– Den gamle tørka var altfor tidkrevende, vi brukte altfor mye tid på å håndtere kornet og få tørka det ned til under 20 prosent før vi leverte det. Med det nye tørkehuset på plass kan jeg heller bruke tid på det jeg tjener penger på, som å gå i åkeren og følge med på det som vokser, mener Andre Bakke.

BYGDE HUSET PÅ BAKKEN

I 2015 begynte han å støpe golvet til det nye tørkehuset, som har en grunnflate på 13 ganger 16 meter, med en to meter brei kanal midt i bygget. Stålet til skjelettet i huset har han kjøpt fra en lokal pensjonist, som igjen kjøpte stålet direkte fra Smih Stål.

– Jeg betalte 8,50 kroner per kilo for stålet, som leveres sandblåst og malt. Ikke noe var kappa på forhånd, vi har kappa alt selv med vinkelsliper. Må bare markere godt, så går det helt fint, mener Bakke.

Annonse
Sveiser: For å bygge et tørkehus av stål selv, er man helt avhengig av å ha med seg en dyktig sveiser. Bakke ansatte en litauer til jobben, og han jobber hos ham fortsatt.

Den første langveggen ble sveisa sammen liggende på betonggulvet, den ble heist opp med en lastebil med kran og stabilisert med justerbare stag festet i betongklosser. Så sveisa de sammen de resterende veggene, heiste dem opp og sveisa sammen alle veggene til slutt. Stenderne i veggene er 150 millimeter ganger 150 millimeter firkantrør med seksmillimeters godstykkelse. I tillegg er det brukt 90 millimeter ganger 90 millimeter firkantrør, med seks millimeter gods som vindkryss i alle veggene.

– Vi bygde også hele takkonstruksjonen liggende på bakken. Først la vi ut noen grusputer, som ble vatra opp før vi målte til en takstol. Da hadde vi en fin mal, og sveisa de andre etter den. Vi reiste dem opp med en gravemaskin og sveisa sammen hele konstruksjonen, etter å ha målt inn vater og diagonaler, og sjekka at alle vinklene var rette.

På takstolene sveisa de inn vinkeljern, som ble brukt til å feste takåsene på. Innvendig la de inn et golv på undergurten og festet inn toppen av kornsiloene langs langveggene.

AVHENGIG AV GOD SVEISER

– Siden takvinkelen er på 45 grader, regnet vi inn null i snølast, all snøen bare ramler av med en gang. I taket er det i tillegg lagt inn vindkryss mellom sperre 1 og 2, og mellom sperre 4 og 5. Da er det ikke stort mer man kan gjøre for å sikre huset, mener Bakke.

Hele takkonstruksjonen beregnet Bakke til å veie 12 tonn, og da mobilkrana var på plass for å løfte den opp, viste det seg at den veide 14 tonn. Men 100-tonnmeter-krana klarte jobben uansett, og taket ble løfta på plass og sveisa fast i fjor sommer.

– En er helt avhengig av å ha en dyktig sveiser med seg, om en skal bygge et sånt hus selv. Enten må man leie inn noen fra et firma som driver med sånt, eller ansette noen selv. Jeg leide inn en litauer til jobben, og han jobber faktisk hos meg ennå, sier Bakke.

Med tørkehus på plass var det bare å begynne å fylle huset med siloer, tørke og transportutstyr. Bakke har kjøpt siloene og transportutstyret fra Svenn Arne Heum i Svenn-Maskin ved Horten.

– Jeg har satt inn elevator og redler fra Søby, med en kapasitet på 60 tonn i timen. Og det er av industrikvalitet, ikke det billigblikket noen av disse leverandørene driver og selger til bønder. Det er mye grovere og har tykkere gods, forteller Bakke.

Tørka lyder navnet Petcus og er en brukt kontinuerlig tørke, kjøpt av Norgesfôr, som skal kunne tørke ned rundt fem tonn korn fire prosent i timen. Det er en undertrykkstørke der vifta suger lufta igjennom tørka, noe som minsker støvmengden inni huset. Over tørka har Bakke bygd en 65 kubikkmeter stor silo for mellomlagring av kornet, som sirkulerer gjennom den.

Resten av artikkelen om tørkehuset til Bakke kan du lese i Norsk Landbruk nummer 1. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

Ta riktig pris for halmen