Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fangvekster ga fantastisk såbed

200 dekar fangvekster i fjor ble til 700 dekar i år

Motivert: For 17 år siden startet Håkon Huseby i Ås med redusert jordarbeiding. Han var motivert av en dyktig rådgiver i NLR, tilskudd til redusert jordarbeiding og muligheten for å spare tid i åkeren, samtidig som at avlin­gene skulle opprettholdes og helst økes.

Vi var på fem gårdsbesøk i Danmark i 2015, blant annet for å se på fangvekster. Det hadde vært en bra høst, og fangvekstene nådde oss helt opp til livet. Vi grublet oss gjennom vinteren, og det ble til at vi sådde en blanding av oljereddik og vikker på 200 dekar høsten 2016, og det ga et helt fantastisk såbed i våres. Så nå i høst har vi sådd 770 dekar, forteller Håkon Huseby.

Det er ikke nødvendig å fly ned til Billund i Danmark for å finne gårdbrukere med mye vekstskifte, redusert jordarbeiding og fangvekster i åkeren. Det er også mulig å kjøre ut til Ski i Akershus og svinge av ved en enorm, grå låve der det står «Minilager» med store bokstaver på gavlveggen. Håkon Huseby og familien driver hele 3 450 dekar i Ski, Ås og Vestby, og det er nå hele 17 år siden planteprodusenten solgte plogen.

– Det var en veldig dyktig ringleder i forsøksringen som het Erling Øverjordet, som mente det var mulig å drive pløyefritt, samtidig som man opprettholdt, eller til og med økte avlingene. Og når jeg begynte å lese forskning på temaet om et 40-årig feltforsøk, med alle kombinasjoner av jordarbeiding, så var høst- og vårharving det som over år ga høyest snittavling, forteller Huseby.

Det var også et ønske og insentiver fra myndighetene om å redusere pløying i erosjonsutsatte områder, i tillegg til at pløying var den mest tidkrevende og dyreste arbeidsoperasjonen de drev med i åkeren.

– Kombinasjonen gjorde bare at vi gikk all-inn for å bli best mulig på et pløyefritt system. Det gjorde også at vi meldte oss inn i Foreningen for redusert jordarbeiding i Danmark (FRDK) da de startet opp i 1999.

70 DEKAR STORT FORSØKSFELT

Som nevnt er de inne i sitt andre år med fang­vekster, og der de i fjor brukte en seksmeters Horsch FM6-harv, påmontert et Biodrill-aggregat til å etablere fangvekstene, har de i år testet ut bruken av sentrifugalspreder i stående åker. Med 24 meter mellom sprøytesporene hefter det ikke mye å så ut noen dekar.

Annonse

– Problemet er selvsagt at det er forskjellig hektolitervekt på frøene i blandinga, noe som gjør at spredebildet kan bli litt ujevnt når vi sprer såpass bredt. I tillegg blåste det en del da vi spredde 31. juli, men det kommer veldig fint opp i åkeren, sier Huseby.

Og for å gjøre det ekstra spennende, har de sådd ut hele seks forskjellige blandinger på et 70 dekar stort forsøksfelt, for å se hva som fungerer best i Norge og hvilken etableringsmetode som er best.

– NLR kom og ville være med på forsøket, og det er helt utmerket, men vi hadde kommet til å teste ut hva som funker best under norske forhold uansett. Det er viktig å prøve og å lære noe nytt, mener Huseby.

Den 18. oktober arrangerer Norsk Landbruksrådgiving Øst markdag i fangvekster hos rådgiver Lars Kjuus på Årnes, før de fortsetter på Husebys' forsøksfelt i Vestby 19. oktober. Arrangementet er åpent for alle som måtte være interessert.

I Norsk Landbruk nummer 16 kan du lese resten av reportasjen fra Huseby, samt to reportasjer på samme tema fra Danmark. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk kan du kjøpe abonnement her .

Neste artikkel

Grunn bearbeiding med bølgeskål