Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fant egen vei for redusert jordbearbeiding

Hans Dahm er tidligere leder for foreningen for redusert jordbearbeiding i Danmark, og har prøvet og feilet for å få på plass systemer som funker under danske forhold.

Hans Dahm viser hvordan jorddekkvekseter sørger for vekst i åkeren etter at kulturplantene er høstet.

– Psykologien i det å gå og se på naboene som starter opp og pløyer er vanskelig. Jeg tror jeg til dels har vært en vanskelig mann å ha i hus i de dagene jeg går og venter på at jorda blir tørr nok til å harve. Men jeg tar det igjen i høyere kapasitet når jeg først starter opp, sier Hans Dahm.

Den tidligere FRDK-formannen tar meg med i en liten pickup og ratter rundt på de flate åkrene på østkysten av Jylland. Han har vært med i foreningen helt siden oppstarten på slutten av 90-tallet. Både på oppturer og nedturer,for veien til å finne ut hvordan en effektivt og godt kan drive tilnærmet pløyefritt har vært en prosess med prøving og feiling.

Oljereddiken kan bli like tykk som en tommel.

– Det var en veldig engasjert konsulent i LMO som inviterte med en gjeng planteprodusenter ned til Michael Horch i Tyskland som har vært en pioner på arbeidet med redusert jordbearbeiding der. Det som imponerte meg mest var fokuset Horch hadde på hva som foregikk nedi jorda. Jeg synes all forskningen har fokusert på hva som skjer med plantene over bakken, og ikke noe nedi jorda, sier Dahm.

SVINEPRODUSENTER SOLGTE PLOGEN

Han hadde også sett det hjemme hos seg selv, og spesielt på åkrene der halmen ble fjernet, så ble jordas organiske innhold redusert og strukturen ble dårligere år for år. Inspirert av tysklandsturen startet de opp FRDK i 1999, og i starten var dette tanker som appellerte til mange danske bønder; mindre arbeid i åkeren, samme avling og flere timer å bruke i fjøset. Enkelte store svinebønder som dreiv ensidig hveteproduksjon år etter å bare solgte plogen og investerte i ren ren Horch-linje på redskapen som skulle brukes i åkeren.

– Det ble i starten sagt at det var mulig å spare en time per hektar, og dette var timer mange svineprodusenter hadde bruk for i fjøset. Men så enkelt er det ikke, om noe skal fokuset i enda større grad være ute i åkeren når plogen parkeres, sier Dahm.

Når så kveke overtok i åkrene og reduserte avlingene til de store svinebøndene som hadde solgt plogen kom de negative presseoppslagene og flere produsenter var nødt til å å kjøpe plogen igjen.

Annonse
Jorddekkvekstene kan nå hoftehøyde senere på høsten.

– Det var vanskelige tider. Maskinhandlerne jublet fordi folk måtte begynne å kjøpe utstyr igjen og det ble sagt at FRDK var en døgnflue. Men noen av oss fortsatte og nå stiger medlemsmassen igjen og vi er vel 430 medlemmer i dag. Det er også helt klart at alle ikke skal drive med redusert jordbearbeiding.

Når vi går ut i redskapsboden til Dahm er det første vi møter på en fireskjærs Kverneland vendeplog, med nye slitedeler klar for en ny sesong.

– Enkelte ganger trenger man plogen, det er ingen grunn til å bli religiøs heller. En må bare finne ut hva som funker på egen gård og på den jorda man har. Nå pløyer jeg bare etter å ha hatt frøgras, men planen er å på sikt også slutte å pløye der sier han.

Resten av reportasjen kan du lese i Norsk Landbruk nummer 20 som kommer 13. desember. Om du ikke abonnerer på Norsk Landbruk i dag, kan du kjøpe abonnement her.

LES OGSÅ:Fangvekster ga fantastisk såbed

LES OGSÅ: Kreftforskere kalles inn på teppet

Neste artikkel

Klart for kenyansk pløyefest