Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hovedgjødslinga gjøres i strekningsveksten

Den andre gjødslinga er viktig for høsthvetedyrkere.

Hovedgjødslinga i høsthvete bør gjøres tidlig i strekningsveksten, når næringsopptaket hos platene er størst. FOTO: Karl Erik Berge.

De siste to års utfordringer med lavt proteininnhold i høsthvete, har ført til mange spørsmål omkring både gjødselmengder og gjødslingsstrategier i hvetedyrkinga. I sitt foredrag for Yara N-sensorbrukere forklarte Bernt Hoel, forsker ved NIBIO avdeling korn og frøvekster, hvor viktig det er å ha tilgjengelig næring for plantene når de er i strekningsveksten.

– Plantene har størst næringsopptak i strekningsveksten, stadium 31 til 39, forklarte Hoel.

2015 går inn i årboka som et historisk godt kornår. Prognosene for snittavlingene på hvete viser nær 600 kilo per dekar, og i høsthvete var det ikke uvanlig med avlinger over 1 000 kilo per dekar.

– Med slike avlinger er det ikke overraskende at vi har lavt proteininnhold. Det har vært full klaff for faktorer som gir lavt protein, sa han.

Bernt Hoel, avdelingsleder og forsker hos NIBIO, foreslår en moderat vårgjødsling til høstkornet. Hovedmengden av gjødsel tilføres i strekningsveksten, når plantene har størst opptak. FOTO: Morten Berntsen.

LES OGSÅ: Sånn fikk han rekordavlingen

NITROGENGJØDSLINGSNIVÅ

Metoder for å bestemme riktig nitrogennivå ved gjødsling, har vært et viktig arbeidsområde for forskere de siste tre tiårene. Gjennom jordprøver som analyseres for plantetilgjengelig nitrogen, plantesaftanalyser, nitrogentester, utvikling av nitrogenkalkulator og N-sensorer, forsøker forskerne å finne tilnærminger som kan gi mer presis gjødsling.

LES OGSÅ: Minorga holdt hva den lovet

– En realistisk ambisjon er at vi skal ha en mest mulig riktig vurdering av åkeren ved gjødslingstidspunktet. Vekstforholdene i tida fra siste gjødsling og fram til innhøsting betyr imidlertid mye for både størrelsen og kvaliteten på avlinga. Det vil derfor ofte være sånn at vi, med fasiten i hånda etter tresking, må erkjenne at gjødslinga ikke traff helt optimalt, sa Hoel.

TRE GJØDSLINGSTIDSPUNKT

Annonse

Gjødslingsstrategien i høsthvete bør bestå av minst tre gjødslingstidspunkt, hvor man starter med en moderat vårgjødsling ved vekststart. I starten har plantene et relativt lite opptak av næring, og man øker faren for utvasking og tap til luft ved å gi for store gjødselmengder. Andre delgjødsling, omkring tidlig strekningsvekst (stadium 30-31), bør være hovedgjødslinga, slik at næringa er tilgjengelig for plantene når opptaket er størst. I tillegg er det nesten alltid behov for ei gjødsling i aksskytinga, dersom man skal klare proteingrensa for matkvalitet.

– Med de to siste årene i mente, og den nye proteingrensa, skal vi ha gode argumenter eller det skal være en dårlig åker, før man dropper gjødslinga ved aksskyting, sa Bernt Hoel.

Vårhvete gjødsles i utgangspunktet to ganger, hvor man gjør en hovedgjødsling ved såing, mens delgjødslingstidspunktet er i strekningsveksten (stadium 31 til 39). En eventuell suppleringsgjødsling kan være aktuelt ved aksskyting, også i vårhvete.

Du skal ha gode argumenter, eller det skal være en svært dårlig åker, for å droppe gjødslinga i aksskytinga, særlig med den nye proteingrensa for matkvalitet. FOTO: Morten Berntsen.

VURDERING AV AVLINGSNIVÅ

Nitrogennormene i hvete har de siste årene stadig vært diskuterte. Bernt Hoel har gått gjennom mange forsøksresultater og finner ikke indikasjoner på at selve normene må endres nevneverdig.

– Jeg vil ikke hugge nitrogennormene i stein, men resultatene forteller at normnivået skal være tilstrekkelig. Vurderinger og tilpasninger til hva som skjer i sesongen, er imidlertid helt sentralt, og herunder løpende vurdering av avlingspotensial og eventuelle tap av næringsstoffer, sa han.

En av sluttsatsene i foredraget var at gjødslingsplaner er et nødvendig og nyttig utgangspunkt, men de skal ikke følges slavisk. Vekstforholdene i sesongen bestemmer om det er riktig å holde igjen eller øke gjødslinga i forhold til de anbefalingene som er angitt i planen.

LES OGSÅ: Skifteplan i ny drakt

Neste artikkel

Mener melkebruk står for hopp i angus-semin