Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Hvete blir ikke giftig av tvangsmodning

Norsk Landbruk knekker matmyter

Bloggeren Sarah Pope påstår av hvete har blitt giftig som følge av tvangsmodning med glyfosat.

I sommer fikk vi mail fra en bekymret leser av Norsk Landbruk, Anne Rødven. Hun hadde lest en kronikk delt på Facebook som het «The Real Reason Wheat is Toxic (it’s not the gluten)». Der påstår bloggeren Sarah Pope at hvete har blitt giftig, og at det skyldes at hvete tvangsmodnes med glyfosat i USA. Den angivelige giftige hveten fører til en rekke sykdommer, påstår bloggeren, men hva er det som stemmer, og hva stemmer ikke med Popes påstander?

LITE TVANGSMODNING I USA

Bloggen starter med følgende påstand:

“Wheat harvest protocol in the United States is to drench the wheat fields with Roundup several days before the combine harvesters work through the fields. According to the US Department of Agriculture, as of 2012, 99% of durum wheat, 97% of spring wheat, and 61% of winter wheat has been treated with herbicides.”

Det begynner ikke så bra for Pope, da hun tydeligvis blander sammen ugrasmidler generelt, med glyfosat brukt til å tvangsmodne plantene på høsten. I Norge er det kun lov å tvangsmodne korn på dispensasjon fra Mattilsynet hvis vi har en problematisk høst, mens i USA er dette opp til den enkelte gårdbruker å vurdere. Ifølge forsker og agronom Andrew Kniss foregår tvangsmodning bare i enkelte områder med kort veksttid, som i Nord-Dakota, deler av Sør-Dakota og i deler av Canada. Anslagsvis bare på fem prosent av arealet det dyrkes hvete på i USA. Rundt 75 prosent av all hvete produsert i USA, er vinterhvete, og på grunn av at den modnes tidligere, er det veldig uvanlig å tvangsmodne den.

I bloggen har Pope med en graf som skal vise at bruken av glyfosat i hvete, har økt voldsomt de siste 20 årene. Tallene stammer fra en spørre­undersøkelse utført av det amerikanske landbruksdepartementet, og de har ikke spurt om folk har brukt glyfosat i gulmoden åker, de har spurt om bruken av glyfosat siden siste innhøsting. Hvilket vil si at om du har brukt glyfosat til å ta livet av ugras etter innhøsting, kommer det med på statistikken.

Skjermdump fra bloggen til Sarah Pope.

I tillegg er det i USA ganske vanlig å dyrke hvete med ett brakk-år i mellom, og da bruker de også glyfosat til å kontrollere ugras. Denne praksisen er spesielt vanlig i de tørrere regionene i USA, og da er det veldig viktig å holde kontroll på ugraset, slik at mest mulig nedbør forsvinner ned i jorda, og ikke fordamper fra bladene på ugras. Et alternativ til glyfosat kunne ha vært pløying, men i USA er det veldig fokus på å la plantemateriale ligge oppå jorda for å unngå vinderosjon.

BØNDER DYNKER AVLINGA

I bloggen står det at bønder bruker «massive mengder» og «dynker avlingene i sprøytemidler». Nå er ikke dette noen gode måleenheter, men amerikanske bønder bruker ikke andre doser enn hva vi bruker i Norge. Det kreves like mye for å stoppe fotosyntesen på hvete i Norge som i Dakota.

Hvis vi tar utgangspunkt i en vanlig dosering på 300 milliliter Roundup Eco per dekar, tilsvarer det 0,3 gram per kvadratmeter. I tillegg inneholder Roundup Eco bare 36 prosent ren glyfosat, hvilket vil si at vi bruker 0,1 gram per kvadratmeter. Ikke en størrelse man forbinder med begreper «massive mengder». Til sammenlikning veier en Paracet-tablett ett gram.

ALLE MODERNE SYKDOMMER

Annonse

“Roundup significantly disrupts the functioning of beneficial bacteria in the gut and contributes to permeability of the intestinal wall and consequent expression of autoimmune disease symptoms“

I blogginnlegget vises det til forskning utført av Dr. Stephanie Seneff fra Massachusetts Institute of Technology (MIT). Forskninga hennes har en tendens til dukke opp i debatter både om gen­modifisering og glyfosat, først og fremst fordi hun finner sammenhenger der absolutt ingen andre finner sammenhenger. Hun har i intervjuer (ca 28 minutter uti videoen) til og med koblet bombene i Boston og skoleskytinger til bruk av glyfosat.

I blogginnlegget skriver Pope om Seneff sin forskning, som skal vise at glyfosatrester i mat fører til økninga vi har sett av glutenallergi og en hel rekke moderne sykdommer, og Seneff har også publisert forskning som viser at glyfosatrester i mat vil føre til at halvparten (!) av alle barn er autister innen 2025.

Problemet med forskninga til Seneff er at korrelasjon ikke medfører kausalitet, noe som er en vanskelig måte å si at en forveksler at to hendelser inntreffer på samme tid med at de har samme årsak. Sykdommene som Seneff har koblet til glyfosatbruk, har av andre igjen blitt koblet til vaksiner, mobilstråling, prosessert mat og parabener. Men innen miljøene som faktisk forsker på disse sykdommene, er det rimelig enighet om at grunnen til at sykdomsfrekvensen øker, er bedre diagnostisering, ikke at det er en faktisk økning i tilfeller. De som forsker på glutenallergi, autisme og Alzheimer, har heller aldri koblet noen av sykdommene verken til glyfosat eller vaksiner. Seneff er i tillegg en dataingeniør som forsker på kunstig intelligens og har aldri publisert egen grunnforskning innen biologi, medisin eller noen relevante fag.

MAGENS AMINOSYRER

I forskninga som det blir referert til her, hevder Seneff at siden glyfosat kan påvirke enkelte bakterier i magen negativt, vil det føre til glutenintoleranse. Bakgrunnen for dette er at glyfosat hemmer prosessen (shikimat biosynteseveien) som lager aminosyrer i planter. Denne syntesen finnes i hovedsak hos planter, sopp og enkelte bakterier, men ikke i dyr og mennesker. Men i magen til mennesker og dyr finnes det bakterier som er avhengige av denne syntesen, og teorien er at glyfosatrester i mat hemmer disse bakteriene.

Problemet for teorien er som vanlig dosene vi utsettes for. Nevroforsker doktor Alison Bernstein forklarer det på følgende vis: La oss si at du spiser 150 gram bønner som inneholder 5 ppm (parts per million) glyfosat. Maksimum tillatt mengde glyfosatrester i USA er 30 ppm, men det observeres sjelden. Du ender da opp med 0,75 milligram glyfosat i en magesekk på rundt en liter, eller en konsentrasjon på 4,4 mikromolar. Dette er en tusendel av konsentrasjonen som er nødvendig for å påvirke bakterier.

Og det er bakterier i petriskåler, ikke bakterier som lever i magen vår. For å oppnå konsentrasjoner som ville kunne skade magebakteriene, måtte vi spise i størrelsesorden 150 kilo bønner, med den høyeste tillatte verdien av glyfosatrester. Hver dag. Og da er det ikke snakk om at bakteriene dør, de får bare noe lavere aktivitetsnivå.

Dette ble også bekreftet i fjor høst i en dansk studie, der rotter fikk 50 ganger det som EU har satt som akseptabelt daglig inntak av glyfosat i en periode på to uker. De fant at glyfosat hadde «svært begrenset effekt» på magebakteriene, noe som er forskerspråk for praktisk talt ingen effekt.

Evolusjonær biolog ved University of California i Davis, Jonathan Eisen, har gått igjennom det som er gjort på forskning på magebakterier og glyfosat, og finner ingenting som kan sannsynliggjøre de sammenhengene som Seneff påstår at hun finner.

Neste artikkel

Danfoil oppdaterer bomkontroll