Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jakter på nye kornforedlingsteknikker

Vil korte ned tida med roboter, genomisk seleksjon, droner og avanserte, statistiske modeller.

Informasjon: For å hente inn informasjon gjennom hele sesongen, bruker forskerne droner som flyr over forsøksrutene minst én gang per uke. Foto: NMBU

Målet er at bedre data gjør at foredleren med mye større presisjon kan plukke ut hvilke linjer som har et stort potensial, forklarer prosjektkoordinator, Morten Lillemo.

Vi har tidligere skrevet om det møysommelige arbeidet som ligger bak utviklinga av en ny kornsort. Fra foredlerne ved Graminor på Hamar har krysset to kornsorter med hverandre, går det fort 16 år før en ny kornsort er å få kjøpt hos Felleskjøpet eller Strand Unikorn.

Og ikke bare tar dette arbeidet lang tid, det er også masse manuelle og tidkrevende registreringer som må føres mest mulig nøyaktig, for at foredleren skal kunne bestemme seg for hvilke linjer som de skal gå videre med. Noe Lillemo kjenner godt til etter å ha jobbet ved et av verdens største planteforedlingssentre; CIMMYT i Mexico.

Presisjon: Morten Lillemo leder et prosjekt som skal gjøre planteavl enklere, raskere og mye mer presist, enn hvordan det har vært praktisert tidligere.

– I det som kalles F6, som da er sjette generasjon etter første krysning, hadde vi gjerne 15 000 forsøksruter på en halv kvadratmeter hver. Basert på visuell bedømmelse og erfaring, valgte vi ut 1 000 av disse linjene til videre prøving. Det er en veldig grov metode, men det er også en vellykket metode, som har gjort at vi har kommet dit vi er i dag, sier Lillemo.

DRONE OG SPESIAL-THORVALD

I dag leter foredlerne visuelt etter ønskelige egenskaper, som strålengde, tidlighet og sykdomsresistens, men det betyr også at det er mye som ligger skjult for oss. For uansett hvor mye erfaring vi mennesker opparbeider oss, oppfatter våre øyne bare en liten del av lysspekteret, og vi er heller dårlige på å direkte avlese DNA.

Annonse

– Vi har cirka 500 forsøksruter med 300 vårhvete­sorter både her på Ås og på Stange ved Graminor, der vi har registrert egenskaper som avlingsmengde, proteininnhold og 1 000-kornvekt på tradisjonelt vis. I tillegg har vi flydd over åkeren med drone utstyrt med multispektralkamera én gang i uka, og kjørt en spesialdesignet Thorvald-robot gjennom åkeren, forteller Lillemo.

Med bildene fra multispektralkameraet fanger forskerne opp forandringer i bladverket, som ikke er mulig å se med det blotte øyet. Det vi kaller for synlig lys, har en bølgelengde på mellom 400 og 650 nanometer. Grunnen til at vi ser planter som grønne, er fordi bølgelengden grønn (520 til 560 nano­meter) reflekteres, mens bølgelengdene til rød (635 til 700 nanometer) og blå (450 til 490 nanometer) absorberes. Når vi mennesker ser at en plante har blitt gul, er det fordi syke og stressa planter reflekterer rødt, heller enn å absorbere rødt. Denne forandringen er det mulig å fange opp tidligere med et multispektralkamera.

Slik kan bildene fra multispektralkameraet se ut når de er prosesserte. Sterkere rødfarge betyr mer biomasse. I dette forsøket testet de historiske hvetesorter opp mot nyere hvetesorter, for å se om det hadde vært en avlingsframgang, noe det viste seg å ha vært.

– Det vil gi mye bedre data på biomasseoppbygginga og helsetilstanden til plantene, og håpet er at vi skal kunne forutse hvor stor kornavlinga blir ut ifra disse bildene. Det vil også kunne gi ei tidslinje for vekst og utvikling til linja gjennom hele vekstsesongen. På det viset kan det tenkes at en foredler, i stedet for å måtte plukke ut 1 000 linjer, kan nøye seg med 300. Vi kan få en mye høyere konsentrasjon av de gode linjene, mener Lillemo.

DYRT MED DNA-ANALYSE

Men det stopper ikke der. For i husdyravlen har de nå tatt i bruk det som kalles genomisk seleksjon av avlsdyr. I stedet for å la dyret vokse opp og se hvilke egenskaper det får, analyserer de i stedet dyrets DNA og sjekker hvilket dyr som har de ønskede egenskapene. Men selv om DNA-analysen har blitt radikalt mye billigere de siste årene, gjør antallet analyser i planteavl det kostbart uansett.

– Her snakker vi kanskje om et par tusen individer etter én enkelt krysning, så det er altfor dyrt å genotype alle sammen. Men vi har genotypet 300 ulike hvetelinjer med et genomisk verktøy som kalles en SNP-chip, som har 35 000 markører, sier Lillemo.

Hele saken kan leses i Norsk Landbruk nummer 6 som kom uke 14. Abonnerer du ikke på Norsk Landbruk i dag, kan du kjøpe abonnement her.

Neste artikkel

Tørt fôr skapar problem i rundballekuttaren