Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Marthe Bogstad (26) vant Avlingskampen

Grasavlinger på over 1 200 fôr- enheter per dekar og seier i Avlingskampen var prikken over i-en i Marthes første driftsår som melkeprodusent.

Kvalitetsfôr: Marthes fôr hadde en fôr­enhetskonsentrasjon på 0,95 i førsteslåtten, 0,86 i andreslåtten og 0,88 i tredjeslåtten. Nå håper hun at kyrne er like fornøyde med graset hennes, som juryen i Avlingskampen var.

Marthe Bogstad kan ikke klage på at det skjer lite i livet hennes. Den 4. januar markerte hun at det var ett år siden hun flytta inn i eget, splitter nytt robotfjøs. Uka etter kasserte hun inn seieren i årets Avlingskamp, etter jevn og svært sterk konkurranse fra fem andre melkeprodusenter, fra Lista i sør til Grane i Nordland i nord. Alle deltakerne hadde imponerende avlinger, mellom 1 053 og 1 217 fôrenheter per dekar, fordelt på tre eller fire slåtter. Men etter en grundig gjenn­omgang av både tørrstoff, energi, protein, fiber, sukker og syrer, samt mineralinnhold- og balanse, ble Marthe kåret til vinner. Marthe produserte 1 203 fôrenheter, fordelt på tre ganske jevnstore slåtter. Fôrenhetskonsentrasjonen var 0,95 i førsteslåtten, 0,86 i andreslåtten og 0,88 i tredjeslåtten.

UNDERDOG

Det var en glad og overrasket vinner som tok imot prisen, sammen med rådgiver Maren Holthe fra Norsk Landbruksrådgiving Øst.

– Jeg hadde aldri forventet å vinne. I og med at jeg er helt fersk som melkeprodusent, tok jeg en underdog-posisjon. Jeg hadde ikke noe forventningspress fra verken meg selv eller andre, men kunne senke skuldrene og fokusere på å lære mest mulig. At vi fikk så gode resultater, var veldig moro, oppsummerer melkeprodusenten.

Hun legger til at det alltid har vært fokus på å lage godt grovfôr på gården, og at det ikke har vært noen ulempe å ha grovfôrforsker Åshild Randby som en av de nærmeste naboene opp gjennom åra.

Selv om Marthe ikke gjorde store endringer i forhold til det driftsopplegget faren har kjørt i årevis, ga Avlingskampen henne anledning til å teste ut noe nytt.

– Vi kjørte delgjødsling på våren, og det syntes jeg var spennende. Det kom masse regn etter første delgjødsling, så jeg tror det var bra for graset å dele opp gjødslinga i to omganger. Faktisk ser vi at innholdet av protein var litt høyt i førsteslåtten, så vi kunne kanskje ha redusert totalmengden av nitrogen noe. Når det er sagt, gjødsla vi minst av alle deltakerne, forteller Marthe.

Slik kåret

Alle deltakerne valgte på forhånd en andreårseng på ti dekar som de ønsket å ha med i konkurransen. Etter hver slått ble rundballene fra dette skiftet veid, og det ble tatt grovfôranalyser. Juryen har brukt verktøyet NLR Surfôrtolken til å vurdere fôrkvaliteten. Juryen har også strengt fulgt de oppgitte grenseverdiene for optimalt nivå av en parameter. Ana­lyseresultatene som var innenfor ønsket område, fikk en positiv verdi i vurderinga, og analyseverdier som falt utenfor dette området, ble ikke inkludert i poenggivinga. Parametere som tørrstoff, energi, protein, fiber, sukker og syrer betydde omtrent en tredjedel i vurderinga, innhold og balanse mellom mineraler sto for en tredjedel og avling av tørrstoff og protein utgjorde den siste tredjedelen.

Avlingskampen 2016 er en del av Agropro, et stort forskningsprogram som har som mål å øke korn- og grasavlingene her i landet. Programmet er finansiert av Forskningsrådets program Bionær, samt av egeninnsats fra NIBIO, NLR og Yara. Fôr­analysene er utført og sponset av Eurofins Agro.

juryen en

Økte avlinger gir deg mulighet til å ha flere dyr

Økte avlinger gir deg mulighet til å redusere transportkostnader og entreprenørkostnader

Økte avlinger gir deg mulighet til å dyrke andre vekster (f.eks. korn)

Økte avlinger gir deg mulighet til å omdisponere arealer til beite

vinner

Gode grunner til å

h

a høye grasavlinger

Hun legger til at konkurranseskiftet har mange næringsstoffer i jordbanken, fordi det ligger rett bak gammelfjøset og derfor har fått store mengder husdyrgjødsel gjennom mange år.

HIMMELHØYT OVER GJENNOMSNITTET

Juryen er imponert over det høye avlingsnivået blant deltakerne.

– Alle deltakerne ligger himmelhøyt over norske gjennomsnittsavlinger. Når offisielle tall viser at norske gjennomsnittsavlinger ligger på rundt 400-500 fôrenheter per dekar, er det veldig morsomt å se at det går an å få til 1 053 fôrenheter per dekar i Nordland, og at 1 200 fôrenheter er fullt oppnåelig både i Rogaland, Trøndelag, Østfold, Akershus og Vest-Agder. At samtlige deltakere har fått så høye avlinger, bør kunne være en inspirasjon for andre, mener Yara-agronom, Anders Rognlien, som også satt i juryen.

– Avlingsstatistikken for norske grasavlinger innebærer betydelig usikkerhet, men at det er et veldig stort potensial for å bedre agronomien mange steder, det er det ingen tvil om, sier juryleder og grovfôrforsker Lars Nesheim.

Jeg hadde aldri forventet å vinne.

Annonse

Han understreker at gode avlinger handler om alt fra valg av riktig sort, til drenering, gjødsling og kalking.

– Også ugrasbekjempelse, slåttetidspunkt, engas alder og hva slags utstyr man bruker i grasproduksjonen, påvirker avlingene, påpeker han.

– Mange gårdbrukere følger nok også ganske slavisk gjødslingsnormer, uten å tenke så mye over hva slags avlingsnivå de ønsker å ligge på. Tar man utgangspunkt i 600 kilo tørrstoff, er det ikke rart at man ikke høster mer enn dette. Deltakerne i Avlingskampen har gjødsla mye hardere enn slike standardnormer, noe som har resultert i mye høyere avlinger også. Ser vi på hvor mange fôr­enheter deltakerne i Avlingskampen har fått ut av hver kilo tilført nitrogen, sammenliknet med en bonde som har gjennomsnittsavlinger og gjødsler etter norm, ser vi at N-effektiviteten er nesten er dobbelt så høy hos Avlingskamp-deltakerne, sier Rognlien.

Fôringsekspert og leder i Tines Topp Team Fôring, Erik Brodshaug, legger til at økonomi også bør være et insentiv for å sette fokus på gode grovfôravlinger.

– Våre tall viser at det er en sammenheng mellom god økonomi og høye grasavlinger. Det er også en sammenheng mellom god økonomi og høy grovfôrandel i totalrasjonen. Store deler av kostnadene i grasproduksjonen er faste kostnader, så da sier det seg selv at det er best å få mest mulig ut av de arealene man dyrker, sier Brodshaug.

TRE STORE SLÅTTER

I sin begrunnelse trakk juryen fram at Marthe har oppnådd et veldig høyt avlingsnivå med god kvalitet. De trakk også fram jevn fordeling mellom slåttene.

– Etter vurdering av alle parameterne var fôrkvaliteten hos Bogstad stort sett bedre enn hos de andre kandidatene, med noen få unntak. Tørrstoffinnholdet i de tre slåttene lå mellom 28 og 33 prosent, noe som er godt innenfor ønskelig nivå. Første slått var tatt tidlig, med et høyt innhold av energi og protein, men noe lavt sukkerinnhold. I de to andre slåttene var energiinnholdet middels, men de fleste andre parametere viste god kvalitet. Innholdet av kalium var høyere enn ønskelig, særlig i første- og tredjeslått.

– Det førte til for høye verdier av forholdet mellom kalium og summen av kalsium og magnesium, selv om nivået av kalsium og magnesium var tilfredsstillende i alle tre slåtter. Driftsopplegget som Marthe og rådgiveren hennes har valgt, førte til en imponerende stor produksjon av surfôr med god kvalitet, avslutter juryen.

Nå er Marthe spent på å se hvordan kyrne reagerer på årets fôr. �

Neste artikkel

Håndholdt apparat måler kornkvalitet