Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Juss: Aksjeselskaper i landbruket

Er det aktuelt å drive en gård som et AS?

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Artikkelen er skrevet for Norsk Landbruk av advokat Mauritz Aarskog fra Advokatfirmaet Arntzen de Besche.

Det har tradisjonelt vært en politisk målsetning at landbruksarealer i størst mulig grad skal være eid av privatpersoner. Solberg-regjeringen har et nytt syn på dette: Nå skal det legges til rette for at aksjeselskaper enklere kan tre inn i landbruket.

Konsesjonsloven og odelsloven

Omsetning av landbrukseiendom reguleres av konsesjonsloven fra 2003. Omsetning av landbrukseiendom som det er hevdet odelsrett til reguleres av odelsloven fra 1974. Begge lovene bidrar til å begrense utbredelsen av aksjeselskapsformen i landbruket. I følge konsesjonsloven kan det gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar, men det framgår som ønskelig at landbrukseiendommer i størst mulig grad eies av fysiske personer som i størst mulig grad selv bebor og driver sine eiendommer. Det at søkeren om konsesjon til erverv av landbrukseiendom er et aksjeselskap kan derfor tale mot innvilgelse av søknaden:

Et eksempel på dette er en dom fra Høyesterett som i 2012 fikk en del medieoppmerksomhet: AS Kistefos Træsliberi, hvor Christen Sveaas var hovedaksjonær, ble nektet konsesjon til erverv av to skogteiger i Nordre Land kommune. Som et argument mot å innvilge søknaden om konsesjon la fylkeslandbruksstyret blant annet vekt på at Kistefos var et aksjeselskap. Saken endte i rettssystemet og Høyesterett kom fram til at det var anledning til å legge vekt på at søkeren var et aksjeselskap og at fylkeslandbruksstyret ikke hadde vektlagt dette i større grad enn det er anledning til i henhold til konsesjonsloven.

Svineprodusent fikk avslag

Et annet eksempel er Mørk Engebretsen Invest AS sine søknader om konsesjon til erverv av gården Langli Søndre i Skiptvet kommune: Fylkesmannen i Østfold har avslått Mørk Engebretsen Invest AS sine søknader om konsesjon i 2006, 2008 og 2013. Avslagene har vært begrunnet i at det å gi aksjeselskap konsesjon for erverv vil være i strid med formålet om at landbrukseiendommer i størst mulig grad skal eies og bebos av fysiske personer. Saken står nå til behandling for Borgarting lagmannsrett. Det blir interessant å se utfallet av domstolsbehandlingen.

Det følger av odelsloven at det kan hevdes odelsrett til nærmere angitt landbrukseiendom etter 20 års eiertid. Odelsretten hevdes da til fordel for eieren selv, som kalles odler, og eierens etterkommere i henhold til et nærmere fastsatt prioritetssystem. Som odelsberettiget kan man kreve innløsning på skifte eller etter annen overdragelse av odelseiendommen. Odelsretten medfører derfor at eiendom beheftet med odel i stor grad omsettes mellom privatpersoner og motvirker således aksjeselskapers inntreden i landbruket.

Jordbruksfradraget i skatteloven

Annonse

Landbruk er en politisk næring med utstrakt virkemiddelbruk for å fremme norsk matproduksjon og for å sikre at matproduksjonen foregår på slik måte som til enhver tid anses som ønskelig. Blant annet er det etablert jordbruksfradrag ved skatteligningen. Dette virkemidlet slår ikke inn for produksjon i aksjeselskaper og bidrar til å motvirke aksjeselskapers inntreden i landbruket.

Solberg-regjeringens målsetninger

I den politiske plattformen for Solberg-regjeringen framgår det blant annet at regjeringen i større grad vil åpne opp for bruk av aksjeselskaper i landbruket. Det gjenstår å se om og i så fall i hvor stor grad Solbergs mindretallsregjering får gjennomslag for sin politikk i Stortinget. Men uansett; er det aktuelt for matprodusenter å drive sin virksomhet i aksjeselskaps form?

Aksjeselskapers kjennetegn og utbredelse

Aksjeselskaper kjennetegnes ved at aksjonærene i utgangspunktet ikke har noe personlig ansvar for selskapets forpliktelser. Risikoen er først og fremst knyttet til tap av den kapitalen som er skutt inn i aksjeselskapet. Blant annet på grunn av denne ansvarsbegrensningen er aksjeselskapsformen jevnt over den fortrukne organisasjonsformen i norsk næringsliv. Det kan være grunn til å anta at offensive og satsningsvillige matprodusenter ikke tenker veldig annerledes enn andre bedriftsledere og landbruket blir stadig mer kapitalkrevende. Denne utviklingen eskalerer i takt med økte kvoter og konsesjoner for produksjon av blant annet melk, kylling og svin. Det må derfor antas at aksjeselsform vil kunne være et aktuelt alternativ også for mange matprodusenter. Bør da konsesjonsmyndighetene prioritere fysiske personer framfor aksjeselskaper ved søknad om konsesjon til erverv av landbrukseiendommer?

Gode tradisjonelle hensyn i ny tid

På den ene siden har man det tradisjonelle målet om å opprettholde et familiebasert jordbruk med lokalt eierskap. Dette har røtter helt tilbake til Grunnloven av 1814 der våre grunnlovsfedre inntok odelsbestemmelsen i § 107 for å unngå oppsamling av jord på få hender slik det den gang var i resten av Europa. På den andre siden har man målet om en effektiv, moderne og dynamisk matproduksjon der produsentene kan innrette produksjonen på slik måte som den enkelte finner hensiktsmessig. Samfunnet har endret seg siden 1814. De hensyn som ble avgjørende den gang skal ikke nødvendigvis være avgjørende i dag. Matproduksjon krever stadig tyngre investeringer. Det taler for at aksjeselskapsformen blir mer og mer aktuell. Gjeldende regelverk er også under press: Mørk Engebretsen Invest AS fortsetter sin kamp for ervervet av Langli Søndre i Skiptvet kommune og Solberg og Listhaug har foreslått å oppheve konsesjonsloven. Landbruket går en interessant tid i møte.

Mauritz Aarskog er advokat i Arntzen de Besche og arbeider særlig opp mot primærnæringene, næringsmiddelindustrien og matbransjen.

Neste artikkel

Hva har du krav på om du mister landbruksareal til veiformål?