<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?><rss version="2.0" xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/" xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/" xmlns:xeed="urn:xeed"><channel><title>TunMedia</title><link>http://www.norsklandbruk.no</link><pubDate>Wed, 10 Mar 2010 17:17:56 GMT</pubDate><generator>umbraco 4.0 beta</generator><description>Tun RSS feed</description><language>en</language><item><title>Intensiver fôringen</title><link>http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2010/03/10/intensiver-fôringen.aspx</link><pubDate>Wed, 10 Mar 2010 12:47:53 GMT</pubDate><guid>http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2010/03/10/intensiver-fôringen.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>Ifølge tall fra Sauekontrollen har vi i perioden 2000 til 2009
hatt en&nbsp;økning på 0,19 totalfødte lam (2,09 lam per søye i
2009). I samme periode har vi hatt en&nbsp;økning på&nbsp;0,09 lam
om høsten (1,72 lam per søye inkludert kopplam i 2009).</p>
]]></content:encoded></item><item><title>Enkel vertikalmikser</title><link>http://www.norsklandbruk.no/traktor-og-teknikk/2010/03/10/enkel-vertikalmikser.aspx</link><pubDate>Wed, 10 Mar 2010 12:26:32 GMT</pubDate><guid>http://www.norsklandbruk.no/traktor-og-teknikk/2010/03/10/enkel-vertikalmikser.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>Mullerup Balehandler er i praksis en forenklet og prisgunstig
utgave av Mullerup Vertikal Mixer (MVM). Balehandler består av det
samme blandekaret og blandeskruene som man finner i MVM, men
skiller seg fra originalen med å ikke ha veiesystem. Importøren,
A-K maskiner, forteller at man i Balehandler også har erstattet det
hydrauliske anlegget med elektriske aktuatorer for åpning og
lukking av lukene på blanderen. Utkastermotoren som sørger for å
kaste ut siste rest av fôret i blanderen er også fjernet.</p>

<p>Den enklere vertikalmikseren leveres i størrelsen 6,5 - 20
kubikkmeter, både for 230 og 400 volt spenning. Som MVM leveres
størrelsene 6,5 - 10 kubikkmeter som ensneglet blander, mens
størrelsene 14 - 20 kubikkmeter leveres som tosneglet blander. På
de ensneglede blanderne er det tre mulige luke- og
elevatorplasseringer, mens det på de tosneglede blanderne er fem
slike muligheter. Blanderne levers standard med fem kniver på hver
snegle, men til blanderne der det skal benyttet mye rundballer
ettermonteres det to lengre kniver på hver snegle. Til blandere som
skal brukes til rundballer monteres det også en overløpsring som
skal forhindre at rundballen klatrer ut av blandekaret.</p>

<p>Styreskapet til Balehandler inneholder softstarter, ur for
blandetid, styring av luke og det er klargjort for automatisk
fylling til for eksempel Mullerup FSF eller Beltefeeder.</p>
]]></content:encoded></item><item><title>Tilbyr leie av dieseltanker</title><link>http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2010/03/10/tilbyr-leie-av-dieseltanker.aspx</link><pubDate>Wed, 10 Mar 2010 10:20:40 GMT</pubDate><guid>http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2010/03/10/tilbyr-leie-av-dieseltanker.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>Vera Tank tilbyr leie av alle typer tanker så fremt de ikke skal
graves ned. Blant tankløsningene som leies ut er stasjonære
dieselfylleanlegg, ADR-godkjente tanker og dobbeltveggede
PE-tanker. En leiekontrakt omfatter som oftest en komplett
installasjon, det vil si med pumpe og tilbehørsutstyr.</p>

<p>Leiekontrakten tegnes med et finansieringsselskap og Vera Tank
står for levering og generell kundeservice som ved et vanlig kjøp.
Den som leier må ikke betale noen på forskudd eller depositum.
Leien blir enten fakturert i månedlige eller kvartalsvise rater,
normalt over 3 eller 5 år.</p>

<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded></item><item><title>Utvikler poteter som krever mindre vann</title><link>http://www.norsklandbruk.no/naeringsutvikling/2010/03/10/utvikler-poteter-som-krever-mindre-vann.aspx</link><pubDate>Wed, 10 Mar 2010 08:03:31 GMT</pubDate><guid>http://www.norsklandbruk.no/naeringsutvikling/2010/03/10/utvikler-poteter-som-krever-mindre-vann.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>En delvis uttørking av potetplanen vil få hormonsystemet til
planten til å lukke bladenes spalteåpninger slik at fordampningen
reduseres med rundt 15 prosent. Dette vil danske forskere bruke til
å utvikle planter som har egenskapen til å bedre tåler mindre
vanntilførsel.&nbsp;</p>

<p>- Det neste skrittet blir å finne de genene som styrer
vannforbruket. Vi vet det finnes krysningslinjer som har vist store
forskjeller i &nbsp;evnen til å åpne lukke spalteåpningene. Det er
her at jakten på «tørke-genene» vil starte, sier <a
href="http://www.agrsci.dk/ny_navigation/nyheder/kartofler_skal_drikke_mindre"
 target="_blank">Mathias Neumann Andersen ved Det
jordbruksvidenskapelige fakultet</a>.</p>
]]></content:encoded></item><item><title>Ny markør letter påvisningen av mastitt</title><link>http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2010/03/10/ny-markoer-letter-paavisningen-av-mastitt.aspx</link><pubDate>Wed, 10 Mar 2010 07:40:00 GMT</pubDate><guid>http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2010/03/10/ny-markoer-letter-paavisningen-av-mastitt.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>Kyr som utvikler klinisk mastitt i tidlig laktasjon, har et
høyere innhold av frie fettsyrer i blodet én til to uker før
utbruddet enn andre kyr. Det går fram av en undersøkelse
gjennomført av <a
href="http://www.agrsci.dk/ny_navigation/nyheder/ny_markoer_til_afsloering_af_koeer_med_mastitis"
 target="_blank">Det jordbrugsvidenskabelige fakultet</a> i Danmark
blant 317 kyr&nbsp;og 634 laktasjoner.</p>

<p>Det ble også undersøkt om andre metabolitter, hormoner og
mineraler i blodet viste en sammenheng med utviklingen av mastitt.
Videre om foropptakk, melkeproduksjon og innholdsstoffer i melk som
fedt, proten og laktose, viste endringer som kunne brukes til å
påvise mastitt. Men forskerne kunne ikke&nbsp;finne
&nbsp;sammenhenger mellom noen av disse parametrene og mastitt. Den
eneste parameteren som viste en sammenheng med utviklingen av
mastitt i besetningen var innholdet av frie fettsyrer.</p>
]]></content:encoded></item><item><title>Fugleinfluensa påvist på Sjælland</title><link>http://www.norsklandbruk.no/mat-og-marked/fugleinfluensa-paavist-paa-sjaelland.aspx</link><pubDate>Wed, 10 Mar 2010 07:22:42 GMT</pubDate><guid>http://www.norsklandbruk.no/mat-og-marked/fugleinfluensa-paavist-paa-sjaelland.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<div id="jqdescription">Det er den&nbsp;lavpatogene
fugleinfluensatypen H7 som er påvist i en gråandbesetning&nbsp;på
Sørvest-Sjælland. Besetningen på 190 avlsdyr slaktes i dag ned,
melder <a
href="http://www.landbrugsavisen.dk/Nyheder/Netnyheder/2010/3/9/Fugleinfluenzaisjaellandskbesaetning.htm"
 target="_blank">landbrugsavisen.dk</a>. Endene har ikke kliniske
tegn på sykdom, men virus ble påvist i en rutineprøve.</div>

<div>Det er innført en karantenesone på én kilometer rundt gården,
og det er ikke anledning for å frakte dyr inn og ut av sonen uten
at dette er godkjent av Fødevarestyrelsen i regionen.</div>
]]></content:encoded></item><item><title>Reorganisering i Nortura</title><link>http://www.norsklandbruk.no/naeringsutvikling/2010/03/09/reorganisering-i-nortura.aspx</link><pubDate>Tue, 09 Mar 2010 13:22:06 GMT</pubDate><guid>http://www.norsklandbruk.no/naeringsutvikling/2010/03/09/reorganisering-i-nortura.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>I den konkurransesituasjonen som preger matvaresektoren, ønsker
Nortura å styrke innsatsen både innenfor marketing og salg. Den
tidligere forretningsenheten Nortura Marked deles i to separate
funksjoner, som begge rapporterer direkte til konsernsjefen.</p>

<p><strong>MER MARKEDSFØRING</strong></p>

<p>- Vi skal arbeide målrettet og med mer styrke for at merkevarene
Gilde, Prior og Økologiske Norgården fortsatt skal stå fjellstøtt
hos norske forbrukere. I endringsprosessen konsernet er i har det
blitt tydelig at det er behov for å styrke både salg,
produktutvikling og markedsføring. Jeg er svært tilfreds med at Jo
Henning Espevalen tiltrer som leder for Nortura Salg med ansvar for
alle salgskanaler, sier konsernsjef Geir Olav Opheim i Nortura
SA.</p>

<p><strong>BRED ERFARING</strong></p>

<p>Espevalen er fra Kløfta og utdannet siviløkonomi fra
Handelshøyskolen BI. Han startet sitt yrkesaktive liv i
Forbrukersamvirket/NKL innenfor logistikk og har siden fått bred og
ulik salgserfaring fra Hakon Gruppen AS, AktiMed Norge AS og
Gillette Group Norge AS. Før Espevalen tiltrådte som salgsdirektør
for Gilde Dagligvare var han Commercial Director i L'Oreal Norge
AS.</p>

<p><strong>MARKEDSORIENTERT</strong></p>

<p>- Å få lov til å utvikle selskapet framover i en tid der
markedet er i stor forandring, er spennende. Samtidig er jeg ydmyk
i forhold til selskapets historie og merkenes posisjon i markedet
og vil bidra til at Nortura blir ytterligere markedsorientert, sier
den nye konserndirektøren til Nortura.</p>
]]></content:encoded></item><item><title>Halvert nitrogenforbruk i Danmark</title><link>http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2010/03/09/halvert-nitrogenforbruk-i-danmark.aspx</link><pubDate>Tue, 09 Mar 2010 13:14:01 GMT</pubDate><guid>http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2010/03/09/halvert-nitrogenforbruk-i-danmark.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>Utbytter fra jorda ligger på samme nivå, men kvaliteten
bekymrer. Fra 1990 og fram til i dag har danske bønders bruk av
nitrogenholdig handelsgjødsel blitt mer enn halvert. Men selv om
forbruket har blitt redusert betyr ikke det at den blir erstattet
av husdyrgjødsel. Det betyr den samlede tilførselen av nitrogen har
falt vesentlig, skriver <a
href="http://www.foodculture.dk/da/2010/08/Ugens_graf.aspx">det
danske nettstedet Foodculture.</a></p>

<p>Forklaringen skal være at lovgivningen har tvunget danske bønder
til å bli flinkere til å utnytte mineralgjødsla optimalt. Det mener
prosjektsjef i Danske Miljøundersøgelser, Torben Moth Iversen. Han
peker særlig på at man på senåret har blitt flinkere til å unngå å
ha bar jord der det ikke er planter til å ta opp nitrogen. Nå er
målet å få ned bruken av nitrogen i landbruket ytterligere.</p>

<p>Hos Dansk Landbrugsrådgivning er man ikke enige i at det bare er
lovgivningen som har ført til lavere nitrogenforbruk. Carl Åge
Pedersen, som er direktør for planteproduksjon, mener at deres
aksjonsplan for å bedre utnyttelsen av husdyrgjødsel kom før
lovgivningen. Lovverket har dessuten ført til en
konkurransevridning i disfavør av danske bønder. Pedersen sier at
kvaliteten på dansk hvete har blitt så dårlig at det er nødvendig å
importere mer korn til brødproduksjon. Importen har så kommet fra
et EU-landbruk, som på tross av at de må forholde seg til de samme
direktivene, ikke har de samme strenge reglene som i Danmark.</p>

<p>Carl Åge Pedersen mener at seriøs dansk planteproduksjon vil
være nesten umulig hvis planene i de nye vann- og naturplanene
settes ut i livet, sier han til Foodculture.</p>
]]></content:encoded></item><item><title>Nydyrking skader miljøet?</title><link>http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2010/03/09/nydyrking-skader-miljoeet.aspx</link><pubDate>Tue, 09 Mar 2010 12:11:48 GMT</pubDate><guid>http://www.norsklandbruk.no/gaardsdrift/2010/03/09/nydyrking-skader-miljoeet.aspx</guid><content:encoded><![CDATA[ 
<p>Torvområder holder på store mengder CO2 i form av kullstoff i
dødt plantemateriale. Men når jorden blir drenert slipper CO2 løs
og siver ut i atmosfæren, skriver det danske nettstedet <a
href="http://www.foodculture.dk/da/2010/08/Noerdens_hjoerne.aspx">Foodculture</a>.</p>

<p>Årsaken til at det er CO2 i naturlig torvjord er at plantene tok
opp CO2 da de levde, og denne karbondioksiden har aldri blitt
nedbrutt, men tvert om blitt lagret i de døde plantene. Når man så
dyrker jorden slippes karbondioksiden fri. Det forklarer
doktorgradsstudenten Carolyn Schäfer.</p>

<p>Spørsmålet da blir om nydyrking er skadelig for miljøet. Det er
nemlig en faktor som kompliserer problemstillingen og det er at
torvjord inneholde mikroorganismer, som igjen danner metan. Metan
er en drivhusgass som er 20-25 ganger kraftigere enn CO2. Dannelsen
av metan reduseres når jorda dreneres, noe som er bra for den
samlede drivhusgassbalansen. Hva er da best og verst: Våt torvjord
som slipper ut metan eller drenert torvjord som slipper ut
CO2?<br />
 - Metan utgjør reelt en større risiko for klimaforandringer enn
CO2, men før vi har sett på målingene av hver gassart kan vi ikke
si hva som veier tyngst. Man kan heller ikke si at det er uheldig
at torvmyr utleder drivhusgasser, for dette er naturlige prosesser.
Vi kommer i stedet til å se på hvordan den menneskelige
innblandingen påvirker drivhusbalansen og forholde oss til det,
sier Carolyn Schäfer til Foodculture.</p>

<p>&nbsp;</p>
]]></content:encoded></item></channel></rss>