Norsvin opplyser at husdyrorganisasjonene står samlet om krav til korn- og kraftfôrkvalitet i årets jordbruksforhandlinger.

Kravene i prioritert rekkefølge:

1. Øke FoU innsats innen hygienisk kvalitet/mykotoksiner, iverksette en "krisepakke", herunder økt forskning og implementering av tiltak innen:

• Dyrkingsråd/teknikk

• Sortsutvikling

• Hurtiganalyser

• Verifisering av dagens grenseverdier i ferdigvare

2. Tørrere korn ved avregning. Innføre 14 % vann som basis for avregning av korn. Behov for teknisk korrigering av kornpris.

3. Stimulere til sikker omsetting og egnet mottaksapparat for brenning av skadd korn som ikke kan brukes til mat eller dyrefôr (energikorn).

4. Gjennomgang av tilskuddsformer for redusert jordarbeiding opp mot risiko for mykotoksiner. Behov for redusert jordarbeiding vurderes strengere.

Les også: Åpner opp for økt import av korn til kraftfôr

I tillegg vil husdyrorganisasjonene fronte følgende til kornbransjen:

1. Iverksette enda sterke praktisk rådgivning på dyrkningsteknikk, sortsvalg og lignende på de tingene som vi vet/tror hjelper mot mykotoksiner.

2. Husdyrorganisasjonene forventer fortsatt økt samarbeid om kvalitetsforbedring og innføring av bransjestandarder.

Les også: Økt melkeytelse kan gi mindre norsk korn i kraftfôret

Fokus på Fieragricola Verona 2012 er bærekraftig landbruk på miljømessige og økonomiske betingelser.

Redskap for mindre bruk.  

Se Youtube video fra Rapisarda Macchine Agricole.

Sammenleggbar og transportvennlig trommel.

I regi av JOVA-programmet overvåker Bioforsk avrenning og tap fra en del jordbruksdominerte nedbørfelt spredt over hele landet.

I 2010 ble konsentrasjoner av plantevernmidler overvåket gjennom vekstsesongen i ni av disse feltene, og omfattet bekker i områder med intensiv grønnsak- og potetproduksjon, kornproduksjon, eng og produksjon av fôrvekster, samt to større elver.

I 2010 ble det tatt 113 prøver i ni bekker og elver i perioden fra april til november, for analyse av rester av plantevernmidler. Funnene av plantevernmidler i JOVA-programmet risikovurderes ut fra en antatt faregrense for miljøeffekt på vannlevende organismer (MF-verdi).

I gjennomsnitt for overvåkingsperioden 1995-2010 har det vært funn av plantevernmidler i antatt miljøfarlige konsentrasjoner i ti prosent av prøvene. I 2010 ble det kun gjort ett funn over MF-verdien.

POSITIV UTVIKLING I GRØNNSAK- OG POTETPRODUKSJON

Overvåkingen omfatter to felt dominert av intensiv grønnsak- og potetproduksjon, hvorav ett er lokalisert på Østlandet og ett på Sørlandet. Jordbruksarealet utgjør om lag 60 prosent av totalarealet i disse feltene. Det brukes generelt mye plantevernmidler i disse produksjonene, og det gjøres mange funn av plantevernmidler i bekkene i feltene.

I 2010 ble det påvist plantevernmidler i 65 prosent av prøvene i bekkevann i feltet på Sørlandet. Det var en reduksjon i funn fra 2009, da spesielt for soppmidler. Ingen av funnene lå over MF-verdien for aktuelt stoff.      

Les også: Lite plantevernrester i norskprodusert mat

JOVA er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet.

Ny forskrift om kvoteordningen for melk gjør det også lettere å bli melkeprodusent, skriver Statens Landbruksforvaltning (SLF). 

Les også: Størst nedgang i antall melkeprodusenter

PRODUESERE PÅ FLERE EIENDOMMER

Den nye forskriften viderefører målsetningene om markedsbalanse, distriktshensyn og å legge til rette for en variert bruksstruktur. Samtidig gir den nye forskriften mer fleksibilitet for melkeprodusentene.

Les også: Stor interesse for kjøp av melkekvoter

En endring i ny forskrift er at melkeprodusenter kan produsere melk på flere landbrukseiendommer. Samtidig kan kvote ikke flyttes ut av fylket/omsetningsregionen, og en melkeprodusent kan ikke produsere mer enn 400.000 liter melk. 

Unntaket er samdriftene, som kan levere opptil 750.000 liter. Regelverket for samdrifter blir videreført som i dag.

Les også: Presisering av regelverket for samdrifter i ny kvoteforskrift

Les også: Krever økte tilskudd hvis samdrifter likestilles med enkeltbruk

LETTERE Å BLI MELKEPRODUSENT

Ny forskrift om kvoteordningen for melk gjør det også lettere å bli melkeprodusent. Nå kan alle som har en landbrukseiendom kjøpe melkekvote i den private og statlige omsetningsordningen og begynne med melkeproduksjon.

Det har tidligere vært et krav om to år med sammenhengende leveranse ved salg og utleie av kvote, og for å kunne gå inn i samdrift. Leveransekravet faller nå bort.

Det er imidlertid viktig å legge merke til at denne endringen ikke har tilbakevirkende kraft. Sluttet man å produsere melk før 01.01.2011, må kvoten fortsatt oppfylle leveransekravet før kvoten kan leies ut eller selges.

INGEN MINIMUMSTID FOR KVOTELEIE

Reglene for kvoteleie blir også noe endret. Tidligere måtte man leie ut kvoter for minimum fem år. Denne regelen opphører, og produsentene kan nå avtale selv hvor lenge leieforholdet skal vare.

Den nye forskriften får ingen konsekvenser for størrelsen på melkekvotene for kvoteåret 2012-2013. 

Les også: Melkekvotene øker med tre prosent

Kontrakten omfater både av hvitt og rødt kjøtt, opplyser Nortura.

- Vi leverer hamburgere, pizzatopping og pålegg til flere av landets ledende kjeder, og er avhengig av stort volum av regionalt kvalitetskjøtt. Når vi valgte Nortura som vår hovedleverandør er også deres evne til å imøtekomme særskilte kundekrav samt ha høy, stabil leveringsevne viktige faktorer å vektlegge, sier daglig leder Noralf Espeland.

Kontrakten er inngått for en 3-års periode og inkluderer produksjon av Jædersylte hvert år. Kjøttråvarene vil bli levert fra Nortura Forus, Egersund, Førde og Hå. Jædersylta produseres ved Nortura Lillehammer.

Les også: Stor råvarekontrakt med Ådne Espeland

- Det er alltid hyggelig å få i land en kontrakt, og kjøttbedriften Ådne Espeland på Ålgård i Gjesdal kommune er en kunde som ønsker primært å satse på regionale råvarer. Nortura har både slakteri for tobeinte og firbeinte dyr i samme region. I tillegg til at vi har spesialutstyr tilpasset Espelands behov, sier salgsdirektør Hallgeir Lomnes i Nortura Industrisalg.

Les også: Nortura og Norsk Kylling utvider samarbeidet

I høst og vinter har Nortura hatt store tilførsler av kalv og fôringsdyr og i perioder har det oppstått noe ventetid før kalvene har blitt omsatt.

Les også: Fortsatt mye fôringsdyr til salg

Norturas livdyravdeling omsatte i fjor 3.150 flere kalv/fôringsdyr enn i 2010. Til tross for dette har de nå et overskudd av kalv og fôringsdyr.

- For å forsyne det norske markedet med storfekjøtt er det viktig at disse kalvene blir fôret frem til slakt. For å bidra til at alle muligheter blir utnyttet vil Nortura gi en rabatt på kroner 200 pr dyr til alle som kjøper kalv/fôringsdyr, opplyser Nortura.

Nortura presiserer at rabatten kun gis på dyr kjøpt gjennom Norturas livdyravdeling i perioden 1. januar til 31. mars 2012.

Les også: Melkeprodusent frykter han må slakte tjue kalver

Les også: Størst nedgang i antall melkeprodusenter

Les også: Mener kuttene i melkeproduksjonen har gått for langt

Slik starter Heidi Jaksland fra Trøndelag historien om torsdag i forrige uke, dagen da hennes karriere som melkeprodusent var over.

Les hele blogginnlegget her

Gården Heidi Jaksland driver sammen med mannen, har hatt melkeproduksjon i over hundre år. På det meste hadde melkeprodusentene 30 kyr.

Men forrige uke var det altså slutt.

VANSKELIG AVGJØRELSE

Avgjørelsen har vært langt fra enkel.

I mai i fjor skrev Heidi blogginnlegget Farvel til landbruket.

Siden den gang har gårdbrukeren tenkt og tenkt, grublet og grunnet på om dette er riktig avgjørelse.

Les også: Virkelighetsbeskrivelse er ikke syting

- Jeg våkner om morgenen og tankene kverner rundt i hodet. Jeg rettferdiggjør vår avgjørelse med de samme tankene om igjen og om igjen. Jeg kommer alltid til samme konklusjon. Det er ikke bedriftsøkonomisk lønnsomt å drive melkeproduksjon. Arbeidsmengden og mangel på tid er i ferd med å ta livsgleden vekk. Jeg stiller også spørsmål ved om det er bærekraftig å effektivisere mer enn det vi har gjort, både ut i fra dyrevelferd og antall kilometer på veien for å sanke fôr til dyra, skriver melkeprodusenten på bloggen.

På tross av at Heidi har hatt tøffe år som melkeprodusent, ville hun aldri vært erfaringen foruten.

- Jeg har tidvis følt jeg har kastet bort de beste årene av mitt liv ved å velge å bli melkebonde, men i dag ser jeg at det har gitt meg uendelig mye rikdom i form av erfaring og livsinnsikt, i liv og død og naturens gang, skriver gårdbrukeren.

Les også: Fortsatt mye fôringsdyr til salgs

Blant dem som har flere oksekalver enn han har plass til i fjøset er Knut Ove Myklebust og kollegene i Valldal samdrift i Mære og Romsdal.

Melkeprodusentene bygde nytt fjøs i 2009, et fjøs som legger opp til at alle oksekalvene skal selges ved to måneders alder.

- Men nå har vi tjue oksekalver vi ikke blir kvitt, de eldste er tre måneder gamle. Vi har ikke plass til dem. Det blir trangere i alle binger, noe som går utover kvigeoppdrettet og dyreholdet generelt. Det er altfor mye dyr, sier Myklebust.

Han har ringt mange telefoner til både Nortura og kolleger han vet driver med framfôring av okser den siste tiden, men det har mange andre gjort også.

- Nortura kan ikke trylle de heller, og alle som driver med framfôring av okser har fulle fjøs. Situasjonen er en konsekvens av landbrukspolitikken som blir ført. Om lønnsomheten er dårlig på melk, er den enda dårlige på framfôring av okser. Mange som gir seg med melk driver med framfôring av dyr noen år, men veldig mange gir seg ganske raskt, sier melkeprodusenten.

ANGRER PÅ AT DE IKKE BYGDE STØRRE FJØS

På tross av at lønnsomheten i å fôre fram oksekalver ikke er allverdens, angrer melkeprodusenten likevel på at de ikke bygde stort nok til at de kunne fôre fram egne okser da de først bygde nytt.

- Det hadde nok ikke vært den store ekstrakostnaden og framfôring hadde ikke krevd så mye ekstra arbeid i det daglige. Å bygge noe eget til framfôring nå, blir fort veldig dyrt, sier gårdbrukeren.

Han håper det løsner til våren. Tradisjonelt er det lettere å bli kvitt oksekalver når folk kan slippe dem rett på beite.

- Men det er lenge til beiteslipp. I verste fall må vi slakte kalvene.  Det føles imidlertid forferdelig feil å slakte dyr på 100-120 kilo, samtidig som vi importerer store mengder storfekjøtt, sier Myklebust.

Livdyrformidler Bjarte Hundvebakke på Norturas medlemssenter i Førde er svært bekymret for overskuddet av fôringsdyr. Bare i hans område  er det nå nærmere 400 fôringskalver til salgs.

- I en situasjon hvor vi mangler storfekjøtt er det lite framtidsretta om gårdbrukere begynner å slakte kalv, sier Hundvebakke.

MANER TIL DUGNAD

Han håper alle som har plass og fôr til framfôring av okser, nå vil bidra til å redusere overskuddet.  

Hundvebakke mener situasjonen med overskudd av fôringsdyr har bygget seg opp over tid, men at den er blitt ekstra prekær etter årets dårlige grovfôrsesong på Vestlandet.

- Mange har spesialisert seg veldig på melkeproduksjon og har et driftsopplegg og bygninger hvor det er lagt opp til at man skal kvitte seg med kalven så fort som mulig. Når fôrmangel fører til at færre vil kjøpe kalv, har man ikke noe sted å gjøre av dyra, forklarer Hundvebakke.

At melkeprodusentene kan produsere så mye melk de vil ut kvoteåret, har også bidratt til å gjøre situasjonen verre.

Les også: Melkeprodusent raser over Tines avgjørelser

- Folk må ta et valg. Mange har ikke fôr nok til at kyrne skal melke lenger, samtidig som de fôrer opp kalv. Mange vil i en slik situasjon prioritere kyrne, sier Hundvebakke.

EKSTRA ILLE RETT ETTER TELLEDATO

At overskuddet av fôringsdyr er ekstra stort på denne årstiden er heller ikke overraskende.

- I dette området er det svært utbredt med konsentrert høstkalving, fordi folk har rikelig med kvote, litt lite fôr og derfor ønsker å utnytte beitesesongen fullt ut. Vi kan heller ikke komme bort fra at telledatoen har mye å si. Rasjonelle gårdbrukere maksimerer tilskuddene ved å vente til januar med å selge kalvene sine, sier livdyrformidleren.

Denne tankegangen benytter også de som vil fôre fram dyr.

- De som ønsker å kjøpe fôringsdyr vil selvsagt også optimalisere tilskuddene og føler nok at de kan spare litt fôr ved å vente til litt utover våren med å kjøpe dyr. Forholdet mellom tilbud og etterspørsel blir dermed ekstra skjevt når det er lenge til neste telledato, sier Hundvebakke.

Nå håper han gårdbrukere vil slakte ut  dyr med litt lavere slaktevekt   for å gi plass til nye kalver.

- Det er ingen tvil om at slakting av kalv er svært dårlig utnytting av kjøttressursene, sier han.  

Thermoseed-teknologien baserer seg på å behandle såkorn med varm og fuktig luft i stedet for med kjemiske beisemidler.

Les også: Felleskjøpet fikk ikke importere beiset såkorn

- Med den nye teknologien reduseres forbruket av beisemidler så det virkelig monner. Anlegget er dimensjonert for å levere inntil 25 000 tonn såkorn per år. Dette volumet vil alene redusere forbruket av beisemidler med inntil 50 000 liter, noe som tilsvarer hele 15 prosent av landets totale forbruk av soppmidler, forteller industrisjef Arnfinn Sjøseth i Felleskjøpet Agri. 

GIR NORSK KORNPRODUKSJON ØKT LEGITIMITET

Felleskjøpet Agri har investert ca 17 millioner kroner for å kunne tilby ThermoSeed-behandlet såkorn.

Holstad blir det andre anlegget i verden som tar teknologien i bruk på såkorn, etter Lantmännens anlegg i Skara i Sverige.

ThermoSeed-anlegget på Holstad blir nå det største og mest moderne i verden.

Les også: Felleskjøpet: Vi kan skaffe såkorn til alle

Markedssjef Bjørn Stabbetorp mener den nye teknologien vil gi Felleskjøpet Agri et stort konkurransefortrinn og at investeringen vil være svært positiv for norsk kornproduksjons omdømme.

- Norsk matproduksjon er avhengig av politisk vilje og forbrukernes tillit.  Ved å investere i mer miljøvennlige måter å produsere mat på viser vi at vi tar miljøutfordringene og forbrukernes tillit på alvor , konkluderer Stabbetorp.

STADIG MER FOKUS PÅ INTEGRERT PLANTEVERN

Han trekker også fram at myndighetene stiller krav til at planteprodusenter praktiserer integrert plantevern, en strategi hvor ikke-kjemiske metoder benyttes der de er effektive og konkurransedyktige.

Les også: Felleskjøpet investerer stort i Midt-Norge

- ThermoSeed faller naturlig inn i en slik strategi, sier Stabbetorp.

Veien fra Felleskjøpet begynte å leke med tanken på å investere i den nye teknologien til prosessanlegget på Holstad ble åpnet i går, har vært lang.

- Vi måtte bruke lang tid for å finne ut om dette virkelig var gull og ikke gråstein. Nå vet vi at ThermoSeed virker minst like godt som kjemisk beis mot de viktigste frøoverførte sjukdommene og i tillegg reduserer risikoen for utvikling av resistens. I tillegg vil behandlingen effektivt fjerne eventuell spiretreghet. Yrkeshygienisk er metoden helt overlegen både for de som skal produsere såkorn i fabrikken og for bonden som skal så, konkluderer Sjøseth.