Da han på vårparten loddet interessen blant kundene for rundballer laget av den revolusjonerende Orkel hiQ Smartbaler, fikk han et klart kjøpssignal. Siden har han og samarbeidspartner Hans Peter Lundgård slått og pakket rundt 2.000 rundballer med bredplast på Toten.

Solid bygget

- Vi slet litt med å finne de optimale innstillingene på kammertrykket i starten, men det har i grunnen gått greit å skjønne innstillingene når vi har fått prøvd oss fram litt. Vi har kjøring på mange fine jorder, men har også noen steder med bakker. Den har fungert bra der også, sier Kvaalen.

Totalinntrykket av den nye pressa er godt. 22-åringen fra Bøverbru i Vestre Toten mener at Orkels nyvinning er solid og godt bygget. Etter hvert begynner de smarte triksene å sitte i fingrene.

- Trikset når man skal legge på bredplast er å skyte inn en streng slik at man får gras på begge sider, forteller, Andreas Kvaalen.

Større balletetthet

Orkel hiQ Smartbaler fikk publikumsprisen under nyhetskåringen på Agroteknikk i fjor høst. Den revolusjonerende nyvinningen går ut på at nettet er erstattet med plast. Den mest åpenbare og praktiske fordelen med det er at man slipper å kildesortere plast og nett, og at man på vinterstid slipper å slåss med nett som har frosset fast i graset. Glatt plast slipper mye lettere.

Det sparer gårdbrukeren for tid og irritasjon, men Orkels fremste salgsargument er fôrkvalitet og økonomi. Bredplasten har nemlig som evne at den strammer rundballen selv etter at ballen kommer ut av kammeret. En sammenlikning Orkel har fått utført i Belgia viser at diameteren på en rundball pakket i en hiQ-presse med bredplast målte 129 centimeter, mens den var 136 centimeter i en hiQ-presse med nett. Det gir 10-15 prosent større balletetthet, noe som bør borge for bedre fôrkvalitet.

Regnestykker Orkel har fått utført viser også at totalforbruket av plast blir lavere ved bruk av bredplast. Bruker man fire lag bredplast kan man bruke fire lag med wrappeplast og likevel få like mange lag plast på ballen som om man bruker seks lag wrappeplast i en vanlig rundballepakker. Årsaken er at man for å få seks lag plast på rundsida må spandere nesten det dobbelte på endestykkene. Orkels regnestykke viser at man vil spare 7 kroner per rundball med hiQ med bredplast i forhold til en hiQ med nett.

Prisen per rundball går ned ved bruk av bredplast viser utregninger Orkel har fått foretatt.
Foto: Orkel

Bredplast gir 10 til 15 prosent større balletetthet. Foto: Orkel

Fin form

Hans Peter Lundgård er Andreas Kvaalen sin samarbeidspartner. Han driver også et melkebruk med 260 tonn kvote i Vestre Toten, og baller selvsagt med bredplast i år.

Lundgård viser fram to rundballer fra årets førsteslått. Den ene ballet av gras med rundt 35 prosent tørrstoff, mens den andre hadde 25 prosent. Det var brukt to lag bredplast og seks lag wrappeplast.

Forskjellen er tydelig nok. Ballen med høyest tørrstoffprosent er fastere i formen og har skarpere hjørner og flatere endestykker. Forskjellen blir likevel enda større når man sammenligner med fjorårets produkt, til tross for at den også har 35 prosent tørrstoff. Ballen har avrundede hjørner og buler på midten.

Fra fjorårets produksjon med en tilårskommen John Deere-presse. Ballen er rund i kantene.
Foto: Dag Idar Jøsang

Fra årets produksjon med bredplastpressa til Orkel. Her er kantene rettere og hjørnene skarpe.
Foto: Dag Idar Jøsang

Lundgård spretter en av de nye bredplastballene. Han tar av wrappeplasten og lar bredplasten henge på til ballen henger over fôrutleggeren.

- Rundballene ser veldig fine ut. De er kompakte og har veldig hvasse hjørner sammenlignet med ballene vi presset i fjor. Det var heller ikke noe problem å ta av wrappeplasten og la bredplasten være på. Det var mye jobb med å rive nettet av frosne rundballer i vinter og jeg ser fram til at det blir enklere å håndtere, sier Hans Peter Lundgård.

Det er ikke noe problem å ta av wrappeplasten og la bredplasten sitte på. Foto: Dag Idar Jøsang

Wrappeplasten tas av når ballen henger over fôrutleggeren. Foto: Dag Idar Jøsang

Plasten henger igjen i klypa. Foto: Dag Idar Jøsang

Tekniske data

Orkel hiQ smartbaler:
Bredde i cm: 275
Lengde i cm: 620
Høyde i cm: 280
Vekt i kg (avhengig av utstyr): 4900
Kammerstørrelse i cm (diameter x bredde): 130 x 122
Antall kniver: 20
Teoretisk snittelengde i mm: 52
Bindemekanisme: Plast
Drift bindemekanisme: Hydraulisk
Antall bredplast: 3
Bredde pickup i cm: 220
Styresystem: Bus-teknologi
Automatisk smøring: Standard
Effektbehov: 120 hk
Pris i kr med alt tilleggsutstyr: 590 000

Andreas Kvaalen kjøpte bredplastpresse før sesongen. Foto: Dag Idar Jøsang

Hans Peter Lundgård er fornøyd etter å ha sprettet den første bredplastrundballen.
Foto: Dag Idar Jøsang

- I forvaltningssonene med reproduserende gauper vil risikoen for å felle hunngauper med avhengige unger være høy, skriver forskerne ifølge Ninas nettsider.

- I forvaltningssonene for jerv vil uttaket kunne være lite selektivt. For både jerv og gaupe vil effekten av skadefellingsuttak være kortvarig i slike områder, heter det videre.

Utenfor forvaltningssonene derimot, der det ikke skal være ynglende rovdyr, er skadefelling effektivt for å ta ut spesifikke skadegjørere, konkluderer forskerne.

Hunngauper med unger holder seg mye lenger i nærheten av en drept sau eller rein enn andre gauper. Tilsvarende returnerer jervetisper med unger oftere til et kadaver enn andre jerver, viser forskning. Dette er grunnen til at skadefelling innenfor forvaltningssonene vil selektre mot ynglende hunndyr.

Jerv og gaupe er de to rovdyra som tar mest husdyr på beite her i landet. Av 7.092 sauer som i fjor ble erstatta etter å ha blitt drept av freda rovvilt, stod gaupe for 29,3 prosent og jerv for 28,6 prosent, viser tall fra Direktoratet for naturforvaltnings rovbase.

SE HELE EPLE- OG PÆREPROGNOSEN (pdf)

- Avlinga av eple ser ut til å bli på vel 8.500 tonn i år. Det er 1.500 tonn mer enn i fjor, men mindre enn nivået i 2008 og 2006, da det ble høsta nærmere 10.000 tonn norske epler, forteller fruktlagerinspektør Bjørn Eidhammer i Grøndprodusentenes samarbeidsråd (GPS).

Ungikk rognebærmøllen

Frukthøsten kommer cirka fjorten dager seinere enn i fjor, men kvaliteten er venta å bli god.

- Det fine været med sol og relativt kalde netter som nå dominerer over hele Sør-Norge, gir fin fargeutvikling på frukta. Vi kan jevnt over vente fin kvalitet på årets epler, sier Eidhammer.

- Hva med angrepene av rognebærmøll, som ble varsla i vår?

- Det ser ikke ut til å ha vært noen store angrep. Det kan både ha å gjøre med overdramatiske prognoser, men også at fruktbøndene fikk lov å bruke et nytt og effektivt sprøytemiddel, svarer Eidhammer.

Dårlig pærehøst

Mens eplehøsten virker lovende, ser det verre ut for pærene.

- Pærekvantumet er fra før svært lite, og årets avlinger blir under middels, forteller Eidhammer.

Den samla pæreavlinga er forventa å bli 325 tonn. Problemet til de norske pærene er kort holdbarhet. Et par nye sorter som virker lovende, har enda ikke kommet opp i noen produksjon å prate om.

- De to siste åra har 150 tonn pærer blitt levert til industrien, men i år er det ikke gjort avtale om slik levering, sier Eidhammer.

Hele 6,8 milliarder kroner måtte New Zealandske myndigheter ut med for å redde South Canterbury Finance.

FAGDAG OM ØKOMELK
Mandag 6. september inviteres gårdbrukere, rådgivere og landsbruksforvaltning til Bygdø Kongsgård. Her blir det en orientering om omleggingsprosessen til økologisk drift på Bygdø Kongsgård, samt omvisning i fjøs og markvandring med demonstrasjon av slangesprederutstyr for husdyrgjødsel. 
I tillegg vil representanter fra Tine og Coop fortelle om salgs- og markedsutviklingen for økologisk melk. Fagdagen arrangeres av Norsk Landbruksrådgiving i samarbeid med Norsk Folkemuseum og Statens landbruksforvaltning.

NASJONAL ØKOKONFERANSE 2010
Landbruks- og matdepartementet, i samarbeid med Statens landbruksforvaltning, står som arrangør av Nasjonal økokonferanse 2010, 7. og 8. september. Konferansen har en rekke profilerte foredragsholdere fra inn- og utland. Gjennom deres erfaringer får du belyst satsingen på økologisk matproduksjon i ulike sammenhenger, som for eksempel matsikkerhet, klima, utviklingsarbeid og ernæring.
- Et viktig mål for konferansen er å ta del i andres erfaringer som inspirasjonsgrunnlag til økt innsats for økologisk matproduksjon og forbruk i Norge, sier landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i sin invitasjon til deltagerne, melder Debio.

- Dette er en svært fornuftig vei og gå, sier daglig leder Kirsten Engeset.

- Da blir det flere å fordele arbeidsmengden på. Det blir lettere å finne gode kontaktpersoner i hver region og det blir flere deltagere på arrangementene, sier Engeset.

 Landsmøtet er på fredag 3. september og halve lørdag. Etter lunsj på lørdag er det temakonferanse.

- Her har vi vært så heldige å få tak i foredragsholdere som forsker Gro Follo og sjefsredaktør Arve Løberg fra Trønder-Avisa. Det er Jenter i Skogbruket Trøndelag som har hatt ansvaret for temakonferansen, og jeg synes de har fått sammen et meget godt program. Vi vil ta for oss tema som mediehandtering, nettverksbygging og skogeierpolitikk. I tillegg vil Marianne Eidem Fostervold legge fram undersøkelsen hun har gjort for oss blant kvinnelige tillitsvalgte og ansatte, sier Kirsten Engeset.

- Skadene oppstår til tross for at vi har hatt en rivende utvikling av potetopptakerne, som i teorien gjør at det nesten burde la seg gjøre å ta opp egg, skirver Nyberg på Norsk Landbruksrågivings nettsider.

Han gir flere råd for hvordan tilpasse opptakeren bedre til åkeren og ulike potetsorter. I oppsummeringen slår Nyberg fast:

- Bruk god tid på innkjøring slik at mannskapet på høsteren vet hva de skal justere på under de forskjellige forholdene. Og til slutt: Jo høyere hastighet beltene har, jo større rensekapasitet - men risikoen for skader øker radikalt!

SE ALLE NYBERGS POTETHØSTINGSRÅD

Den nye toppmodellen i 900-serien ble vist frem for pressen på Wadenbrunn i Bayern i Tyskland onsdag formiddag. Serien har fra før seks modeller med effekt som spenner fra 240 hk hos den minste til 360 hk hos 936 Vario. Med lanseringen av 939 Vario på 390 hk inntar Fendt igjen tronen som den kraftigste konvensjonelle traktoren på markedet. 

ABS-bremser 

Kjernen i 939 består av en ny sekssylindret Deutz motor hvor boring og slaglengde er økt for å gi plass til 30 hestekrefter mer enn hos den tidligere toppmodellen Fendt 936. Motorvolumet er nå på 7,8 liter og det elektrisk styrte innsprøytningssystemet kan levere et trykk på inntil 2000 bar.

Med en tillatt totalvekt på opptil 18 tonn, dekkdiameter på inntil 2,15 og toppfart på 60 km/t er det greit at nykommeren også er den første traktoren hvor blokkeringsfrie bremser (ABS) nå er en del av standardutstyret.

AdBlue

Fendt har nå også implementert renseteknologien Selective catalytic reduction (SCR) for å møte de nye avgasskravene i Tier 3B-regulativet, som gjelder fra og med nyttår. I fjor ble det samme systemet tilgjengelig på 800-serien og enkelt forklart fungerer det ved at rensevesken AdBlue sprøytes inn i eksosen for å redusere utslipp av nitrogenoksid og partikler. Rensemetoden skjer via en katalysator etter selve forbrenningsprosessen og bidrar til både bedre forbrenning samt et redusert behov for kjøling.

Tanken med den kjemiske vesken er plassert ved siden av den ordinære dieseltanken, og dette er kanskje den endringen som er mest synlig på den nye traktoren.

Pekeskjerm

Inne i hytta finner vi samme armlene og terminal som kom med den nye 800-serien i fjor. Skjermen i front på armlenet finnes i utgaver på sju eller 10,4-tommer, og kan settes opp med separate vinduer for å vise forskjellig informasjon, fra Isobus-kompatibel redskap til ryggekamera. Det grafiske brukergrensesnittet har lettleste ikoner med fargekoding på innstillinger for hydraulikk, transmisjon og kraftuttak og det er blant annet støtte for det automatiske styresystemet VarioGuide. Du navigerer ved å trykke direkte på skjermen eller bruke de fysiske menyknappene som sitter på et håndtak på siden av.

Nationen hadde 21. august en reportasje fra gården til Kirsten og Alf Eivind. Den finner du her.

Andre samling skal være en "fra lunsj til lunsj"-samling på Quality hotell i Sørlandsparken fra 7. til 8. januar. Her blir det satt fokus på kompetansebehovet for framtidas gårdbrukere i tillegg til faglige foredrag innen de ulike husdyrslaga og innen hagebruk. Her kan deltagerne selv velge innen hvilke fagområder de vil følge fordrag. Driver en med gris kan en eksempelvis følge foredrag kun om svineproduksjon, mens andre følger foredrag innen de andre husdyrslaga eller innen hagebruk.

Påmelding til samlingene kan sendes på mail til torleiv.roland@lr.no eller du kan ringe: 906 24 873.