Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Rasjonell logistikk gir effektiv fôring

Det gjelder å ha logistikken i orden når man har mange munner å mette.

Lite søppel: Kogstad er svært fornøyd med plansiloene sine og gleder seg stadig over all rundballeplasten han ikke trenger å håndtere.

– Jeg er ganske lat skjønner du, så jeg er nødt til å ha et effektivt opplegg, sier melkeprodusent Jens Thori Kogstad fra Gjerdrum. Han bruker bare en drøy time i døgnet på å fôre 80 melkekyr, 120 okser og 80 kviger.

Nå vitner verken tunet, det ti år gamle løsdriftsfjøset med to roboter, beitene eller den nyrestaurerte kalveavdelinga om at Kogstad er en utpreget lathans, men ønsket om å gjøre fjøsstellet unna mest mulig effektivt, deler han nok med de fleste kolleger. Ved hjelp av plansilo, fôrmikser, hjullaster og minilaster har den driftige melkeprodusenten funnet en fôringslogistikk som fungerer godt i en travel hverdag.

VALGTE PLANSILO

Med 700 tonn melkekvote og framfôring av cirka 100 okser i året, trenger Kogstad omtrent sju tonn grovfôr hver dag. Med slike mengder gras var det helt uaktuelt for melkebonden i Gjerdrum å satse på rundballer.

– Bare tanken på all plasthåndteringa rundballer medfører, var god nok grunn til å droppe rundballer til fordel for plansilo, mener melkeprodusenten.

Han har to plansiloer, som er 13 meter brede og 60 meter lange. Kogstad har tre slåtter og skulle derfor optimalt sett gjerne hatt en plansilo til hver slått, men han har funnet en løsning som fungerer greit, selv med bare to siloer også. Han fyller den ene plansiloen med førsteslått og fôrer av fjor­årets avling fram til andreslåtten legges. Da tar han opp førsteslåtten og fôrer med den til tredjeslåtten legges oppå og foran førsteslåtten, og andreslått- siloen åpnes.

Drifta på gården

Drives av: Jens Thori Kogstad

Gårdsnavn: Kokstad

Produksjon: Melkeproduksjon på 700 tonn kvote, hvorav 300 tonn er leid. Fôrer fram alle egne kalver og kjøper i tillegg inn alle kalvene fra en kollega i nærheten. Leverer ca. 150 slakt i året.

Areal: Dyrker totalt 950 dekar, hvorav 320 dekar tilhører gården og resten er leid. Grasproduksjon på 650 dekar og kornproduksjon på 300 dekar.

– Det går fint å fôre med bare første- eller andreslått, men jeg fôrer aldri med bare tredjeslått. Den har altfor lite struktur. Når det blir stabilt kaldt i været i begynnelsen av desember, åpner jeg siloen med tredjeslått og fôrer fra begge. Jeg blander halvt om halvt fra de to plansiloene. Vanligvis er andreslått-siloen tom rundt påsketider. Slik er det uproblematisk å kun bruke plansilo gjennom hele året.

LAGER TO FÔRBLANDINGER

Alt fôret blandes i en 20 kubikks fullfôrblander fra Conor, med vertikal miksesnegle. At det ble akkurat dette merket på mikseren, var en tilfeldighet. Tidligere hadde Kogstad en Triolet-mikser. Melkeprodusenten var fornøyd med denne også, men den ble for dyr sammenliknet med Conoren da den skulle erstattes.

– Jeg har inntrykk av at de fleste merkene som er på markedet i dag, er bra nok, sier Kogstad.

Han vurderte aldri stasjonær mikser.

– Jeg bygde et fem meter bredt fôrbrett for å kunne kjøre gjennom med traktor og vogn. Det synes jeg er mest rasjonelt, konkluderer gårdbrukeren.

Denne saken stod på trykk i Norsk Landbruk nummer 11 sammen med Nøkkeldata på Grovfôrhåndtering.

Du kan få Norsk Landbruk rett hjem i postkassa ved å bestille her.

Melkekyrne, oksene og ungdyra får samme fôrblanding, mens sinkyr og drektige kviger får sin egen energifattige miks. Sinkufôret blandes hver andre til tredje dag og inneholder halm, noe silo og mineraler.

Fôret til melkekyrne, oksene og ungdyra blandes hver dag og inneholder nok energi til at melkekyrne kan melke 23 liter i døgnet. Oksene og ungdyra får utelukkende denne blandinga, mens melkekyrne i tillegg får kraftfôr Formel Elite 80 i roboten. Hvor mye kraftfôr hver ku skal få, er det DLM-modulen i Lely-robotens styringsprogram som bestemmer. Denne modulen beregner optimal kraftfôrtildeling for hver ku, basert på kuas respons, kraftfôrprisen og melkeprisen.

«Potetene er skall og avrens fra en fabrikk som selger ferdigkokte poteter til storhusholdning.»

Annonse

Fôrblandinga til melkekyrne inneholder, i tillegg til silo og kraftfôr av typen Formel Fullfôr, også halm, poteter, mineraler og urea. I sommerhalvåret tilsetter Kogstad også én til to liter propionsyre i form av Ensil Fullfôr per tonn i blandinga.

– Potetene er skall og avrens fra en fabrikk som selger ferdigkokte poteter til storhusholdning. Potetavfallet fungerer veldig bra i blandinga, fordi den klister seg fast til graset, slik at det blir vanskelig for dyra å sortere, sier melkeprodusenten.

FORNØYD MED HJULLASTER

Tidligere brukte Kogstad traktor med frontlaster for å få potetene og grovfôret opp i mikseren, men nå har han investert i en JCB hjullaster med skuffe og blokkskjærer. I og med at hjullasteren er spesiallaget for lesseoppgaver, er prosesssen med å fylle fôrmidlene i fôrmikseren nå enda mer effektiv. Kogstad starter med kraftfôret, før han blander oppi poteter, halm og silo. Mineraler og urea strøs på toppen av potetsuppa. Når kraftfôret, potetene og halmen er fylt oppi miksevogna, skrur Kogstad på blanderen, slik at de ulike ingrediensene blandes mens siloen fylles i. I og med at Kogstad kun har ferdigkutta masse i plansiloen, skal fôrmikseren bare blande siloen med resten av fôrvarene, ikke kutte graset. Kogstad lar derfor ikke blanderen gå mer enn fem-ti minutter før han kjører ut fôret. Mens mikseren blander fôrmidlene, bruker Kogstad tida på å rense det fem meter brede fôrbrettet, samt å flytte fôrrester fra melkekyrne og oksene over til noen av kvigene.

Når blandinga er ferdigmiksa, kjører melkeprodusenten gjennom fjøset og fordeler fôret. Kogstad fôrer bare én gang i døgnet, men en Juno forskyver dytter fôret inntil kantene hver tredje time.

I ungdyravdelinga i det ombygde gammelfjøset er utfôringa litt mer krevende, for her kommer ikke Kogstad til med den traktordrevne fullfôrmikseren. Melkeprodusenten legger derfor fôrmiksen utenfor fjøsdøra og kjører det deretter ut med minilaster.

SETTER BORT SLÅTTEN

Kogstad er fornøyd med dagens fôringslogistikk. Det er mer enn nok av oppgaver på en så stor gård, så melkeprodusenten setter stor pris på at han ikke trenger å bruke mer tid enn nødvendig på fôringa. Han er også fornøyd med avgjørelsen om å sette bort grashøstinga til entreprenør. Graset slås med en ni meters butterfly-slåmaskin, rakes og høstes ved hjelp av en selvgående finsnitter og tre hengere på 30 kubikkmeter.

– Tråkking er helt essensielt når man driver med plansilo, så dette ønsker jeg å gjøre selv. Er vi ikke ferdige i plansiloen når hengerne kommer tilbake fra jordet, må vi holde igjen hengerne. Man kan ikke gå på kompromiss med pakkinga, sier Kogstad.

Han bruker hjullasteren sin til tråkkearbeidet og har i tillegg hjelp av en mann med silojamner.

SLEPESLANGE

Også møkkhåndteringa er rask og effektiv hos Kogstad. Møkka pumpes fra en 1,5 meter dyp, tverr­gående kanal i enden av fjøset til den eksterne møkkakummen annen hver dag. Hvert år skal cirka 8 000 kubikk møkk spres på jordene, en del av dette er biorest han tar imot. Ved hjelp av SlurryKat slepeslangeutstyr med 1 800 meter lang tilførselslange rekker Kogstad fram til 800 av de 950 dekarene han selv driver. I tillegg spres møkk hos en kornbonde han har maskinsamarbeid med. Møkka spres både i våronna, etter førsteslåtten, etter andreslåtten og ved høsthvetesåing, så melkeprodusenten har behov for minimalt med mineralgjødsel.

– Jeg er opptatt av å ta ut stordriftsfordelene der hvor det er mulig, for det er mange områder i drifta hvor det ikke finnes stordriftsfordeler. Jeg har eksempelvis erfart at det er vanskelig å ta ut stordriftsfordeler i kalvestellet og hadde forholdsvis store kalvetap de første åra etter at jeg bygde nytt. Ved å frigjøre tid både på fôring, grashøsting og møkkaspredning, har jeg mer tid til eksempelvis å følge med på kalvene, avslutter gårdbrukeren.

Denne saken stod på trykk i Norsk Landbruk nummer 11 sammen med Nøkkeldata på Grovfôrhåndtering.

Du kan få Norsk Landbruk rett hjem i postkassa ved å bestille her.

Neste artikkel

Grunn bearbeiding med bølgeskål