Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ørjan Aasen tok sjansen på ny norsk beitepusser

Dette er dommen fra ammekubonden i Sandnessjøen.

Beitene hadde ikke vært pusset med annet enn slåmaskin før Ørjan Aasen investerte i beitepusser i fjor høst. Et godt inntrykk og et forlokkende messetilbud på landbruksutstillinga Horva i Sandnessjøen gjorde at ammekubonden slo til på nykommeren fra Duun.

– Det endte opp med at jeg kjøpte beitepusser på Horva-utstillinga i Sandnessjøen i fjor. Det var ikke så mange som hadde beitepusser på utstillinga, men A-K maskiner hadde en Duun BP280, som er en bakmontert beitepusser med 280 centimeters arbeidsbredde. Det var en forholdsvis dyr beitepusser, men med messetilbud fikk jeg den for rett i overkant av 70 000 kroner, forteller han.

Valgte beitepusser med kniver

Siden sandnessjøbonden bruker beitepusseren mest på dyrka mark, foretrakk han kniver og ikke kjetting, som egner seg best i utmark. Knivene fungerer i prinsippet som en fôrhøster. Knivfestene er laget i 16 millimeter seigherdet materiale med profil, som skal gi kollisjonsbeskyttelse og bidra til at de ikke deformeres når knivene slås av.

Les også: Duun introduserer beitepussere

– Jeg kjøpte beitepusseren for å bruke den på dyrka mark. I sommer har jeg også brukt den litt på lyng og einer på utmarksbeite. Det er litt risikabelt for slanger og slikt under traktoren å kjøre over en halv til en meter høye einer, men det har gått bra. Jeg må gjerne kjøre over to ganger for å få tatt de største einerstammene. Jeg har prøvd å rygge med beitepusseren også, og av og til skulle jeg ønske at jeg hadde kjøpt en sidemontert beitepusser i stedet.

Lite utfordring med stein

Duun har utformet skroget slik at hulrommet mellom knivene og skroget er minst der massen møter knivene. Hvis stein, eller andre fremmedlegemer, blir plukka opp og passerer knivene, vil de komme ut uten å skade beitepusseren.

Beitene på Breimo har blitt grønnere og finere etter at Aasen har begynt å pusse med beitepusser. Foto: Privat

– Det er lite stein der jeg pusser beite, men jeg har jo kjørt i en og annen. Innfestinga til slagjerna har ikke tatt skade, men noen skallmerker i knivene har det blitt, forteller han.

Les også: Dunn inn hos Felleskjøpet

Beitepusseren har også motkniver, som skal sørge for at lange kvister eller lignende blir kuttet flere ganger. Ørjan Aasen har kjøpt beitepusseren med motholdsskinne, som er ekstrautstyr, og som gir en finere kutting av materialet.

– Jeg synes maskina kutter godt, men av og til kan fuktig gras pakke seg rundt motholdsknivene, forteller han.

Effektiv mot igeltuer

De største utfordringene på beite på Breimo er igeltuer, og der har beitepusseren vært effektiv.

– Det er ikke en maskin som er egnet til å planere med, men beitene hadde bare vært sporadisk pusset med en skiveslåmaskin da jeg begynte i fjor, så det var mye igeltuer. Den første gangen måtte jeg kjøre sakte for å gjøre jobben grundig, og beitepusseren knuste igeltuene bra. Det er greit å prøve seg fram i starten, for igeltuene kan være ganske så seige, men beitene ser mye finere ut nå. Det er en ganske tung maskin, og egenvekta på 920 kilo gjør nok at den ligger stødig på bakken uten å hoppe.

Annonse
Beitepusseren ble ikke primært kjøpt for å rydde beite for einer og busker, men den duger til det også. Foto: Privat

Hydraulisk sideforskyving

Beitepusserne til Duun har trepunkt, med hydraulisk sideforskyving på 50 centimeter. Trepunkten har flytspor i festeørene til armer og toppstag, og sammen med rullevalsa gjør dette at beitepusseren følger terrenget.

– Jeg bruker ikke sideforskyvinga veldig mye, men den er god å ha når jeg kjører langs veikanter og til å gjøre småjusteringer.

Les også: Hausten er den beste tida å slå sivet

For å drive rotor og valser, har Duun valgt reimer. Beitepusseren til Ørjan Aasen, som er den midterste av de tre bakmonterte modellene, har fem reimer. Det har også BP300, mens BP220 har fire reimer. På de to største modellene kan man bytte plass på reimhjulene for å dreve maskina om fra 540 omdreininger i minuttet til 1 000 omdreininger i minuttet på kraftuttaket.

– Jeg har bare kjørt med 540 omdreininger på kraftuttaket. Det har fungert fint til mitt bruk.

Her vil det bli fine beiter etter hvert. Foto: Privat

Traktor med 150 hestekrefter

I all hovedsak har ammekubonden brukt beitepusseren bak en Valtra 6750 med 105 hestekrefter, men han har også brukt den på en Valmet 605. Da må han kjøre litt saktere enn han gjør med Valtra-en.

Etter å ha kjørt Duun sin BP280 i to sesonger, er Aasen godt fornøyd med valget. Beitepusseren har gjort en god jobb med å pusse beitene. Utfordringa med igeltuer har vært mindre i år enn i fjor, da grovjobben ble gjort etter mange år uten beitepussing.

Video: Vellykka skiftebeiting på raigras

– Beitene ser grønnere og finere ut enn de har gjort på mange år.

Men en ting er sandnessjøværingen skuffet over: Girkassa begynte å ruste allerede etter én sesong.

– Det kan være en ting å forbedre. Girkassa sitter jo bare der til pynt oppå maskina og bør ikke ruste så lett, mener Ørjan Aasen.

Neste artikkel

Danske New Holland-forhandlere får mer gult og blått