Bonde

Bonde er en yrkestittel for en person som eier og driver et gårdsbruk, men tittelen bonde blir også nå brukt for personer med tilknytning til gårdsdrift, uavhengig av eierskap.

Bonde - Historie

Begrepet bonde stammer fra det norrøne ordet búandi via bóndi og betyr «boende», det vil si en person som eide mark og hadde hus der. Opprinnelig var tilttelen bonde en tittel av høy byrd på rangstigen, men siden har forståelsen av dette begrepet endret seg. Dette kommer blant annet til uttrykk gjennom begrepet storbonde, som viser til en bonde som er høyere på rangstigen enn en vanlig bonde. Tidligere var tittelen i seg selv konkretisering god nok.

Historisk sett ble man ikke regnet som bonde før slekten hadde sittet som eiere av gården i minst fire generasjoner, et privilegium som bare var rundt en fåtall personer i Norge før 1700. Var man bonde på 1100-tallet hadde man rett til å tåle mannebot for noen typer forseelser, i stedet for fysisk straff. For en mindre forseelse var manneboten 3 mark eller tilsvarende 321,48 gram sølv på på den tiden.

Før 1700 var det mer vanlig at såkalte leilendinger drev gårdene, gjerne eid av enten kirken, kronen eller adel og rikfolk. Dette var altså folk som leide skyldsatt jord av jordeieren, og de ble opprinnelig ikke regnet som en bonde. Utviklingen siden det, har beveget seg mot at det å være bonde ble overlatt til vanlige folks hender. En bonde trengte da ikke noen slektsammenheng eller jord hvor det hvilte odel for å overta tittelen. Odelsretten gjelder den dag i dag, men den har gjennomgått endringer.

Bonde - I det moderne samfunn

En bonde kan drive med en eller flere næringsgreiner. Dette kan være for eksempel planteproduksjon som skogbruk, korn, potet, grønnsaker, bær, husdyrproduksjon som gris, storfe, saumelkeproduksjon eller andre produksjoner. Eksempler på annen gårdsdrift kan være gårdsturisme og pelsdyrproduksjon. Mange bønder har også jakt og fiske som tradisjonelle tilleggsnæringer.