En dråpe vann i dieselen kan gi motorhavari

Gammel gårdstank og ny traktor er en dårlig kombinasjon. En dråpe vann kan gjøre at dieselpumpa havarerer. Det kan koste deg flere titalls tusen kroner.

dieseltank bjerke.jpg

COMMON RAIL: Torbjørn Bjerke har opplevd en gang at traktoren har stoppet på grunn av vann i dieselen, men dieselpumpa tok ikke skade.

 

TEKST OG FOTO: DAG IDAR JØANG

dag.josang@tunmedia.no

 

Den gamle traktorsliteren er ikke alltid så nøye på om den får diesel med litt kondensvann eller skitt i. Slik er det ikke nødvendigvis med en ny, høyteknologisk traktor. Traktorer med common rail-motor tåler ikke en dråpe vann. I beste fall stopper traktoren og vil ikke starte før du har skiftet dieselfilter.

Vann har skylda

I verste fall havarerer dieselpumpa, og en ny dieselpumpe med reparasjon kan gjerne koste 40 000 kroner. I tillegg til en ny gårdstank. Da kan det være smart å kjøpe en ny gårdstank først som sist, når du investerer i ny traktor.

Dieselleverandører og verksteder kan fortelle de samme historiene: Den nye traktoren havarerer, og forurenset diesel har skylda. Siden det tidligere aldri har vært problemer med dieselen fra gårdstanken, mistenkes gjerne kvaliteten på dieselen først, men svært ofte viser det seg at det er vann og annen forurensing fra gårdstanken som er problemet.

- Vi merker at det er økende problemer med havarerte dieselpumper fra common rail-motorer, forteller Rune Haukali i Sandnes Elektro-Diesel.

Problemet når det kommer vann inn i dieselpumpa, er at den irrer opp pumpa og siden injektoren. Trykket i pumpa er så høyt at det kan grave et krater i injektoren, på samme måte som når man skjærer stål med høytrykksvann. Selv om dieselfilteret skulle fange opp vann og stoppe traktoren, betyr ikke det nødvendigvis at det ikke kommer vann inn i pumpa som skaper irring og skader på sikt.

Lar seg reparere

Haukali mener at enkelte traktormerker kan ha bedre systemer for filtrering av vann enn andre, men at ingen traktormerker har sikre systemer.

- På båtmotorer har man løst problemet med å lage vannseparatorer for skikkelig filtrering av vann. Det vil nok komme på traktorer også, men det er ingen som har det i dag, sier han.

De fleste dieselpumpene lar seg reparere så lenge krateret i injektoren ikke er altfor omfattende, og Sandnes Elektro-Diesel er et av tre verksteder i Norge som kan reparere og gjøre en full testkjøring. En reparasjon er langt rimeligere enn om man må kjøpe ny dieselpumpe og injektor.

Et siste råd fra Rune Haukali er at man bør være svært påpasselig med å følge intervallene for skifting av dieselfilter.

dieselfilter.jpg

SKIFT FILTER: Følg serviceintervallene på dieselfilterne, er rådet fra ekspertene.

 

Bytt gårdstank

- Har du en gammel gårdstank, bør du skifte den ut med en tank i polyetylen når du kjøper ny traktor, er rådet fra Martin Vold jr. hos dieselleverandøren Jæren Olje.

De siste årene har han oftere og oftere blitt kontaktet av bønder med havarerte dieselpumper. De vil ha analysert dieselen for å finne ut om den er årsaken til havariet. I de aller fleste tilfellene har det vist seg at det er gårdstanken som er synderen. Gamle ståltanker, som gjerne ligger nedgravde, er utsatte for kondensvann, rust og skitt som legger seg på bunnen av tanken.

- Det er enkelt å måle kvaliteten på dieselen, og våre sjåfører har med seg måleutstyr, sier Vold jr.

Dieseltanker bør dreneres og gjøres rene en gang i året. Man skal også være klar over at ståltanker gjerne har en levetid på rundt 20 år, mens levetida for glassfibertanker og polyetylentanker er fem til ti år lengre.

- Det finnes nok ståltanker av bra kvalitet også, men som en typisk gårdstank selges det nesten bare tanker laget av polyetylen i dag. Kondens er også et mye mindre problem på polyetylentanker, forteller Martin Vold jr.

 

Nesten kondensfri

 dieseltank østli.jpg

POLYETYLEN: Tor Arne Østli med de grønne dieseltankene til DT, som er markedsleder i Norge.

De danske polyetylentankene fra DT er fullstendig dominerende på det norske markedet. De typiske tankene for jordbruket er en transporttank på 450 liter, mens de stasjonære gårdstankene er på 1 300 og 2 500 liter. De stasjonære tankene er laget for å stå ute på bakken, og man kan velge mellom åtte ulike pumpetyper. Tanken leveres ferdig til bruk med støpsel til vanlig stikkontakt, 12 eller 24 volt. Problemene med kondens skal være minimale i forhold til på ståltanker.

- Vi har aldri fått tilbakemeldinger på at kondens har vært et problem, men litt kondens vil det alltid kunne bli, forteller Tor Arne Østli, som driver firmaet Tankservice som importerer tankene.

Dieseltankene har ingen plugg i bunn, men er så lette at man ganske enkelt kan løfte tanken i bakkant og suge vannet ut.

 

Nøkkelord:

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.
 
Bildegalleri The Royal Highland Show

The Royal Highland Show

Bondebladets lesertur til The Royal Highland Show i Edinburg fra 24. til 27. juni 2010. Alle foto: Elisabeth Birkelund

Gallerier

Vis alle
Førsteslått med Krone Comprima
Førsteslått med Krone Comprima (23 bilder)
Orkel i sving i slåtten
Orkel i sving i slåtten (6 bilder)
Prøvekjøring av Tajfun vedmaskin
Prøvekjøring av Tajfun vedmaskin (11 bilder)
Sjå bilder frå steindemo på Jæren
Sjå bilder frå steindemo på Jæren (20 bilder)

Mest kommenterte

Styrt avvikling

Per Nesmoen Rognstad fra Tynset mener gårdbrukere innen storskala melkeproduksjon må få langt bedre …

Avgjøres elitemelka av dyktighet eller flaks?

Geir Ove Rettedal fra Forsand kommune har levert elitemelk i ti år, men får likevel ikke Tines 10-år…

Tar kritikken med knusende ro

Per Nesmoen Rognstad, som har fått mye respons etter at han ble omtalt i Bloggen i Norsk Landbruk, s…

Husdyrkontrollen lurer systemet

Jeg har nettopp snakket med en gårdbruker fra Rogaland som er lei av manglende innrapporteringer til…

Mest lest


SSB skal telle landbruket

Hvor mye jobber norske gårdbrukere og hvor mye husdyrgjødsel bruker de? Statistisk sentralbyrå (SSB)…


Kritisk til selvbehandling av melkefeber

Danske veterinærer er skeptiske til at melkeprodusentene i Danmark selv skal behandle melkefeber fra…


Gjødslet enga med fiskefôr

Norsk Landbruksrådgivning Sunnmøre har fått fine grønne enger etter å ha gjødsel med fiskefôr.


Ensileringsmidler gir bedre rundballer

Landbruk Nord har gjort forsøk med ensilering med og uten ensileringsmiddel og konkluderer med at ru…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Rammebetingelser

Det er ikke lenger lønnsomt for danske gårdbrukere å slakte i Tyskland. Foto: Pernille Mengshoel

Danske svineprodusenter dropper slakting i Tyskland

Svineprodusentene som var så misfornøyd med Danish Crown at de valgte å danne et eget selskap og slakte grisene sine i Tyskland, leverer igjen slaktegris til danske slakterier.

Vil ha krisefond til Troms-jordbruket

Flertall av bondelagsledere ikke enige i kongehuskritikk

Felleskjøpet moderniserer kraftfôrlinjene sine

SSB skal telle landbruket

Mer støtte til økologisk kornproduksjon

Gårdsdrift

Nå telles landbruket

Nå telles landbruket

Den 31. juli gjennomfører Statistisk sentralbyrå (SSB) Landbrukstelling 2010. Dette er en fulltelling der alle landets 50 000 jordbruksbedrifter er med. SSB bruker både registre og skjema for å gjennomføre undersøkelsen.

Mot normalt i Norsk Gartnerforbund

Offentliggjør gårdbrukernes antibiotikabruk

Varmen hindrer jakt på farlig bjørn i Snåsa

Jordrotteskader for 3,8 millioner

Forbud mot sauebjeller i Sveio

Næringsutvikling

OPPRØRER MANGE: Mange er imot dei nye mastene i Hardanger. Fleire næringstoppar på Vestlandet, som Johan Fredrik Odfjell, Margareth Øvrum i Statoil og Øystein Michelsen i Hydro, har også gått ut med eit klart nei. (Arkivfoto frå Fykse i Kvam)

Det ulmer i Hardanger

Engasjementet rundt kraftlinja i Hardanger går svært høgt på Vestlandet denne sommaren. Fylkesordførar i Hordaland, Torill Selsvold Nyborg frå KrF, meiner lokaldemokratiet er blitt valsa ned.

Gir ikke opp laftevirksomheten

Nå kan man ta bachelorgrad i bygdeutvikling

Nå kan du studere bygdeutvikling på Jæren

Tomatsaken - en vekker for grøntprodusentene

Jobber for økt næringsutvikling

Traktor og teknikk

Green Clipper 5 har 30 kniver og total bredde på 10,2 meter. For å dra den trengs det en traktor med minimum 100 hestekrefter.

Se Norges største gressklipper

Og du trodde at du at du har en fet plentraktor hjemme? Denne monsterklipperen feier over 600 dekar om dagen.

Slik er reglene for tilhengervekt

Økende puls i maskinbransjen

Her er finalistene til årets traktor

Gutt omkom i traktorulykke i Eidskog

Forventer europeisk nedgang

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.

Web Statistics