Ugrasharving

Begrepet ugrasharving brukes på lett harving i sådde eller etablerte kulturer. Dette var den mest rasjonelle måte å ta frøugraset på i korn og potet før sprøytemidlene kom.

Harving har hele tida vært en alternativ metode til kjemisk ugrasbekjemping. Blindharving ved tørre forhold er obligatorisk for å lykkes med ugrasharving. Andre gangs harving skjer ved 3-4 bladstadiet.

Tørre forhold er viktigere enn hvor store korn- og ugrasplantene er.

Mai 08 012

På harver med for stive tinder har de bakre tindene lett for å gå opp i sporet etter tindene foran.

Tekst: Steinar Lier, Hedmark Forsøksring
Tilrettelagt av: Beate Sloreby

I tre sesonger har Bioforsk Plantehelse og Høgskolen i Hedmark, Blæstad, i samarbeid med Hedmark Forsøksring prøvd ut ugrasharver og harvemetoder på Jønsberg. Forsøket viste at rette harvetinder har på den lette morenejorda på Jønsberg gitt like god effekt på ugrasbekjempelsen og samtidig dratt opp mindre stein enn knekte tinder.

I forsøket ble følgende tre harver testet: CMN, Einbøck med knekte syv millimeter tinder og åtte millimeter rette tinder. Det ble kjørt både en og to ganger. I utgangspunktet ble det harvet før spiring, på ett, to eller tre til fire bladstadiet. I tillegg ble det sprøytet før spiring pluss ved tre til fire bladstadiet. Avlingene var uavhengig av harvetype, tindetype og antall kjøringer.

Skader ikke åkeren

Ugrasmengden gikk ned for alle kjøringer, men mest ned for to gangers kjøring. Biomassen (veid ugras) ble mer redusert enn antallet. Det skulle bety at ugrasplantene ble satt mye tilbake ved harving, slik at kornet fikk overtaket. I følge Kjell Mangerud, som har vært Blæstad sin mann i forsøket, var det for lite ugras i åkeren på Jønsberg. En fikk derfor ikke testet fullt ut hva ugrasharving kan gjøre. En ser imidlertid at harvinga ikke skader åkeren uavhengig av når det blir harvet.

De tre forsøksårene har konkludert med følgende råd om god ugrasharving: Harv hvert år rundt spiring hvis det er tørt - ca 2,5-3 centimeter djupt. Harv igjen på 3-4 bladstadiet hvis det er over 300 ugrasplanter per kvadratmeter. Dersom det har vært for rått omkring spiring kan en harve ved 2-bladstadiet, men ikke kjøre for fort (under 10 kilometer timen) eller ved 3-4 bladstadiet. Harver en senere enn 1-bladstadiet bør en ikke harve flere ganger.

Tørre forhold viktig

Begrepet ugrasharving brukes på lett harving i sådde eller etablerte kulturer. Dette var den mest rasjonelle måte å ta frøugraset på i korn og potet før sprøytemidlene kom. Harving har hele tida vært en alternativ metode til kjemisk ugrasbekjemping. Blindharving ved tørre forhold er obligatorisk for å lykkes med ugrasharving. Andre gangs harving skjer ved 2- til 3-4 bladstadiet. Tørre forhold som gjør at jorda smuldrer og dekker ugraset er viktigere enn hvor store korn- og ugrasplantene er. Forsøksringen gir følgende generelle anvisning om ugrasharving.

Forarbeid og harvetyper

Før en begynner må en lage et jamt såbed og unngå teigrygger og fårer. Vårpløyd jord bør pakkes for å unngå dyner mellom traktorhjula. Det er viktig med jamn sådjubde på 3-4 centimeter på korn og fôrvekst. Sådd korn eller fôrvekst må tromles. Under alt arbeidet må en kjøre med breie hjul med lågt lufttrykk, helst tvillinghjul slik at en ikke får spor i åkeren. Når en skal harve til 2,5-3 centimeter dybde er det innlysende at det er en dårlig løsning med fem centimeter djupe spor. Spor i åkeren gjør også at harva ikke går rolig nok dersom farten økes. Der er viktig med jamn og djup setting på potet.

Tunge harver, som for eksempel CMN og Marsk Stig, har rette, 10 millimeter grove tinder og river opp lite stein. Avstanden mellom tindene på disse harvene kan bli for stor dersom jorda er hard ved harving (skorpe). Lette harver, som for eksempel Einbuck og Hatzenbichler, har i utgangspunktet knekte tinder på 6,5-8 millimeter, normalt 7 mm.  De kan leveres med 8 millimeter knekte som er å foretrekke på jord som kan danne hard skorpe eller 8 millimeter rette tinder som er å foretrekke på steinholdig jord. Knekte tinder kan lettere tskorpe etter regnvær, men drar lettere opp stein og subber mer når det er halmrester i overflaten.  Mange harver kan bestilles med ønsket tindetype. De tunge harvene har høgere innkjøpspris enn lette harver med samme arbeidsbredde.

Prinsipper og harvetid

Ugraset tynes med jorddekking, løsriving eller en kombinasjon av disse.
Tidlig harving og tørre forhold er det viktigste. Harving må prioriteres framfor andre ting.
Ved blindharving, (harving før grøden har kommet opp) skal tindene gå 2,5-3 centimeter djupt. Har en sådd grunt kan det være aktuelt å så grunnere. Harvinga har stor effekt under tørre forhold. Den første harvinga bør skje fire til fem dager etter såing og utover til kornet har et blad, alt etter jordtemperatur, spiretid og fuktighetsforhold. Har en harvet tidlig etter såing kan harving gjentas på kornets 1-blad stadium. Med vellykket harving tidlig, har en tatt knekken på det ugras som vil være en trussel for kornplantenes utvikling videre og i gjennomsnitt vil en helst få større avling.

På 2-bladstadiet er kornet sårbart. Det har brukt opp nistepakka i frøet og har dårlig rotutvikling. Men som forsøket viser, kan riktig innstilling på harva og forsiktig kjøring gi bra resultat. Danskene bruker betegnelsen stringling på harving etter at kornet har etablert seg. Det gjelder å hindre nye ugras å spire, og å holde de etablerte i sjakk. Det optimale stadiet er når kornet har 3-4 blad. Seinere harving kan ha betydning for skorpebryting etter regnskyll for å få inn luft. Det har stor betydning for næringsomdanning i jorda.

Innstilling av harva

Jorda skal være så tørr at den smuldrer. Er det lite løs jord må en kjøre mer aggressivt. Dette påvirkes av harvedjubde, tindevinkel, tindeavstand og kjørehastighet. En skal ta mer hensyn til ugraset enn til kulturplantene for å få et godt resultat. Det handler om å prøvekjøre og kontrollere slik at harva går optimalt. Følgende framgangsmåte kan anbefales. Er jorda løs kan en stille tindene mest mulig bakover. Kontroller med fingertuppen i sporene etter tindene om de er 2,5-3 centimeter djupe. Greier en ikke å oppnå tilfredsstillende dybde ved å justere høyden på hjulene, må tindevinkelen endres slik at den blir mindre slepende. Mål i flere både de som sitter foran på harva og bak. Kjør maks 2-3 kilometer timen ved denne kontrollen. Når en har fått riktig dybde kan hastigheten økes opptil 12 kilometer timen ved blindharving, noe mindre etter at kornet har kommet opp, spesielt på 2-bladstadiet. Hastigheten må aldri bli så stor at harva hopper på grunn av spor eller begynner å kaste på seg.

Noter utviklingsstadiet på korn og ugras, innstilling, jordforhold og virkning.

De fleste harver kan påmonteres såagregat for eng- og kløverfrø. Det er effektivt ved såing av fangvekst og underkultur. Under tørre forhold kan det bli for dårlig spiring. Derfor er det noe betenkelig å bruke slikt utstyr til å så gjenlegg til eng. Ved harving i potet handler det om å hindre frøugraset i å etablere seg på toppen av fåra. Harving kan gjentas så lenge en ikke gjør skade på riset (5 cm). Dette kombineres med effektiv radrensing og hypping. Husk djup og jamn setting.

Nøkkelord: KompetanseMaskiner

Ingen kommentarer til denne artikkelen

Skriv en kommentar:





For å komme videre må du akseptere vilkårene som gjelder for å skrive inn kommentarer.

Fra forsiden




 
Bildegalleri John Deere 7280R

John Deere 7280R

John Deere 7280R er Årets traktor 2012. Se bilder av traktoren her.

Gallerier

Vis alle
Agritechnica i bilder
Agritechnica i bilder (9 bilder)
Landbruksmessa Bedre landbruk
Landbruksmessa Bedre landbruk (14 bilder)
Vi har prøvekjørt Schäffer 9330 T
Vi har prøvekjørt Schäffer 9330 T (12 bilder)
Prøvekjørt: Househam 3500 selvgående sprøyte
Prøvekjørt: Househam 3500 selvgående sprøyte (9 bilder)

Mest kommenterte

Søker innspill om økologisk produksjon

Mattilsynet ønsker en helhetsvurdering av økologisk produksjon og økologisk produsert mat.

Vil ikke ha nytt slakteri i Namsos

Indre og Midtre Namdal Bondelag vil ikke ha nytt slakteri i Namsos. De ønsker full oppslutning om No…

Frykter 12.000 øko-brokkoli blir dyrefôr

Grønnsaksprodusent Heinrich Jung fortviler over å ha lageret fullt av førsteklasses øko-brokkoli, sa…

Færre lam slaktet hos Nortura

Flere saueprodusenter har valgt å levere til konkurrerende slakterier av Nortura, noe som har ført t…

For store utfordringer

Melkeprodusent Torbjørn Stene fra Beitstad er sliten av å jobbe døgnet rundt. Stene var for seks år …

Mest lest


Heidi sendte alle melkekyrne til slakt

Les om den vanskelige avgjørelsen.


Melkeprodusent frykter han må slakte tjue kalver

Melkeprodusent Knut Ove Myklebust er ikke alene om å ha fjøset fullt av fôringsdyr som ingen vil ha.…


Slik tenker en melkeoptimist

Norsk Landbruk har snakket med tre av dem som kjøpte melkekvote i år.


2000 kalver kan bli slaktet

Samdriftsbønder i Skjelstadmarka ser seg nødt til å la båsplassene stå tomme. Det er bedre enn å pro…

Tun Torget

Landbrukets markedsplass

Her finner du det du ikke finner andre steder.

Siste fra andre tema

Næringsutvikling

TREFFPUNKT: Storfekafeane er eit fagleg og sosialt treffpunkt for Nortura-eigarar som driv storfeproduksjon. Her frå Nortura Forus,  til venstre Arnstein Røyneberg og Arne Rege, til høgre Åsgeir Åsland og Kjetil og Hege Nilsen. I februar er det igjen duka for storfekafe på dei tre Nortura-anlegga i Rogaland.

Suksess for storfekafear hos Nortura i Rogaland

I Rogaland har Nortura stor suksess med sine storfekafear, som regelmessig vert arrangert på dei tre anlegga på Forus, i Egersund og Vindafjord.

SpermVital investerer 18 millioner i forskning

Vil ha veterinærene mer synlige

Investerer 18 millioner i fruktbarhetsforskning

Vil styrke miljøinnsatsen i landbruket

Matjorda i Tyskland bygges ned

Tun Media

Tun Medias publikasjons- portefølje retter seg mot kvinner og menn som lever og bor i det moderne Bygde-Norge og til andre med sans for den landlige livsstil.

Rekruttering av ungdom til utdanningsporgram naturburk ved de videregaende skolene.