Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Adjø til soya-debatten

To ganger mer leid areal til biodrivstoff enn til kraftfôr

Dyrking av kraftfôr er miljøødeleggende, mens produksjon av biodrivstoff er grønt skifte, bioøkonomi og alle andre positive miljø-adjektiver. Forstå det den som kan.

Innen 2020 skal 12 prosent av biodrivstoffet komme fra matplantene raps og mais. Det vil kreve over dobbelt så mye dekar som vi i dag dyrker de utskjelte proteinvekstene på.

Søker du på ordene soya + kraftfôr kommer det opp dystopiske bilder av rasert regnskog, enorme skip, kronikker om CO2-utslipp og sårbarhet for verdenshandelen, samt ord som «gigantisk» og «enorm». Hvis vi legger adjektivene til side for et øyeblikk, så importerte vi i fjor 194 000 tonn soya og 153 000 tonn raps som proteintilskudd til kraftfôret. Hvis vi legger til oljefraksjonen og gjennomsnittlige avlinger for både raps og soya så trengs det 1,4 millioner dekar «leid» jord i utlandet for å produsere denne mengden.

Hvis du derimot søker på raps + biodiesel så kommer det opp vakre bilder av blomstrende rapsåkre, vindmøller og ord som «fornybart» og CO2-nøytralt. Disse fine bildene gjorde at det i fjor høst ble vedtatt i statsbudsjettet at vi skal ha 12 prosent innblanding av førstegenerasjon biodrivstoff (matplanter) i 2020, og om mulig åtte prosent andregenerasjon biodrivstoff (skog). I dag kommer 85 prosent av biodrivstoffet vi bruker fra raps-olje, 10 prosent fra mais-etanol og resten fra soya-olje. Gitt at vi i bruker like mye bensin og diesel om tre år så vil dette biodrivstoffet kreve 3,4 millioner dekar.

Jeg er ikke i nærheten av følge denne tankegangen. Først blir det ansett som fullstendig umoralsk og miljøødeleggende å importere en helt tvingende nødvendig fraksjon av kraftfôret som vi ikke er i stand til å dyrke selv, som gjør at dyrene våre yter bedre, og i større grad gjør dyrene i stand til å nyttiggjøre seg karbohydrater i norsk fôr.

Annonse

Så blir det vedtatt i statsbudsjettet for miljøets del og for at det er vår moralske plikt å redusere CO2-utslippene at vi skal «leie» over dobbelt så mye areal i utlandet for å dyrke energi som vi allerede er en av verdens største produsenter av. I tillegg er CO2-reduksjonene som følger av å erstatte vanlig diesel med raps i beste fall omdiskutert, i alle fall om nytt land må legges under plogen.

Proteinimporten fører til at landbruket vårt leverer nesten 100 prosent av norsk forbruk av kjøtt og melk, mens et dobbelt så stort areal bare dekker 12 prosent av diesel- og bensin-forbruket. Det eneste positive jeg kan se med biodrivstoff-vedtaket er at det MÅ fungere som en lynavleder for hele debatten om norsk protein-import.

Neste artikkel

Betre smak på nytt kalvekraftfôr