Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Led dem ikke inn i fristelse

Hvem vil vel ødelegge festen med kjedelige spørsmål om lønnsomhet og driftsplan, når man kan spise marsipankake fra entreprenøren?

Mange har stor egeninteresse av at flere bønder skal satse, så det er ikke nødvendigvis en god idé å investere stort selv om mange applauderer planene. Foto: Nina Lunde.

Da jeg studerte økonomi på Landbruks­høgskolen, måtte vi alle ta et kurs i markedsføring. Eksamensoppgaven var å lage en forretningsplan for en oppstartsbedrift. Jeg skjønte fort at jeg aldri hadde turt å starte en bedrift. Jeg eier ikke risikovillighet. Heldigvis for norsk landbruk er ikke alle som meg.

Store smil på fjøsåpning

Nettopp derfor blir jeg på grensen til stum av beundring, når jeg møter bønder som satser friskt. Som tar opp millioner av kroner i lån, og jobber døgnet rundt i lange byggeprosesser, for å kunne få være en del av norsk landbruk. Som bygger, og gjerne stort, når politikerne eller rådgivere fra slakteriet eller Tine eller Felleskjøpet sier: Bygg. På fjøsåpning er det ikke annet enn store smil. Ordføreren gleder seg over næringsaktivitet i kommunen, fôrleverandørene, veterinærene, rådgiverne og slakteriene gleder seg over at de har fått en ny kunde.

Glede på glansa papir

Vi i pressen, som vet at bønder elsker ungdommelig pågangsmot, fordi det er nok av sutring og klaging og ting som er vanskelig, ja, vi flesker til med store bilder på glansa papir, mens de vanskelige spørsmålene gjerne ikke kommer lengre enn til notatblokka. Hvem vil vel ødelegge en fest med kjedelige spørsmål om lønnsomhet og driftsplan, når man kan spise marsipankake fra entreprenøren?

Annonse

Driftsplanen er ingen fasit

Mitt inntrykk er at overraskende mange har lite forhold til sin egen driftsplan. Alle har en plan, men ikke så sjelden er denne først og fremst laget for å få støtte fra Innovasjon Norge. Selv om tallene som står der, er mer eller mindre realistiske, så er de uansett bare et anslag. Verken kjøttprisen, tilveksten eller antall fôrenheter som står i planen, kommer av seg selv. At drifta går i pluss på en driftsplan, er dessverre ikke det samme som at den gjør det i praksis. At alle som tjener på at en bonde investerer, klapper deg fram, betyr ikke nødvendigvis at det er noen god idé å investere.

Bonden betaler prisen

Det er ikke rådgiverne, ordføreren, banken eller næringssjefen i kommunen som får lide, når tallene i driftsplanen plutselig framstår som en uoppnåelig drøm. Bankene og leverandørene skal ha sitt, uansett hvor lave inntektene blir. Du kan si «markedsregulator» og mottaksplikt til du blir blå i fjeset, men når tilbudet er større enn etterspørselen, så viser høstens sauefarse at enden på visa blir lavere priser, og at det er den lille bonden som må ta regninga.

Alene om oppryddning

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg elsker unge optimister med tro på landbruket. Men noen ganger får jeg også vondt i magen. Enormt pågangsmot, kombinert med overdreven tro på at mottaksplikten og markedsreguleringa fun­gerer, at man kan leve på luft og kjærlighet og at alle rådgivere gir gode råd, kan være en farlig kombinasjon. Som ellers i livet er det flere som vil være med å spise kake, enn som vil være med å rydde opp når festen er over.

Neste artikkel

Tøft å være nyetablert gårdbruker og gravid