Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Matkorn er ekstremsport

Sove godt om natta med fôrkorn, eller gråte seg i søvn med matkorn?

SOM KORNPRODUSENT har jeg denne sesongen opplevd både opp- og nedturer. For vår del var årets opptur at vi for første gang kunne høste 220 dekar med vinterbygg, fordelt på fire skifter, den 8. august. På det beste skiftet treska vi 726 kilo bygg per dekar, som la grunnlaget for å kunne så høstraps til rett tid, som igjen skal være forgrøde for høsthvete i 2018.

DERETTER KOM NEDTUREN. Kalenderen viste midten av september, og hovedinnhøstinga var så vidt kommet i gang. Planen ble lagt etter yr.no sin værmelding. Jeg og samarbeidspartneren min ble enige om å prioritere å treske 300 dekar med havre, og svi ned 110 dekar med erter, slik at vi kunne så høsthvete med god forgrøde.Så gjorde værgudene helomvending. Det som så ut som ei uke med greit innhøstingsvær, ble snudd om til to uker med regn. Og ikke bare småregn, men store mengder.

TIL SAMMEN FIKK vi omtrent 60 millimeter nedbør på Romerike midt i høysesongen for innhøstinga. Da lokalavisene begynte å skrive om de dårlige innhøstingsforholdene, og at bønder taper penger på regnet, bestemte vi oss for å utsette såinga av høstkorn og heller prioritere å få inn avlingene. Av et areal på omtrent 350 dekar med høsthvete fikk vi treska omtrent 50 dekar, med et vanninnhold på opptil 29 prosent, før regnværet satte inn for fullt. Hveten ble tørka ned, og gleden var stor da forhåndsprøven viste et falltall på 365 og et proteininnhold på 12,2 prosent, altså innafor kravet til matkvalitet.Etter som regnet bare har fortsatt, kan vi nok se langt etter å få resten klassifisert som matkorn. Dette har fått meg til å lure på om det egentlig er lønnsomt å prøve seg på matkvalitet, eller om vi like gjerne bør senke ambisjonene og gå for fôrkorn først som sist. Skal man treske korn på 30 prosent for å få klassifisert kornet til mat, spiser tørkekostnadene veldig mye av merprisen man oppnår med matkvalitet på hveten.

DET ER INGEN TVIL om at det er høy risiko med matkorndyrking. Innsatsmidlene med gjødsling og plantevern gjør det til en dyr produksjon. Risiko er også noe av grunnen til at vi ikke har tatt rug inn i vekstskiftet. At Felleskjøpet tilbake i 2015 ga signaler om at de ønsket mindre rug ved å senke fôrrugprisen, og innførte sesongprising, er en annen grunn. Med en grenseverdi for meldrøye på 0,1 prosent er risikoen rett og slett for stor. Jeg har hørt om produsenter med skyhøye avlinger på over 1 000 kilo per dekar, som har måttet transportere avlinga til Felleskjøpet sitt anlegg i Larvik, for å få rensa ut meldrøye til en kostnad på 40 øre kiloen. Til tross for høye avlinger går mye bort til rensinga, og man kunne kanskje like gjerne ha dyrka sorter kornkjøperne ønsker til kraftfôrproduksjon, og sovet bedre om natta.

Annonse

VELGER VI Å DYRKE kun fôrkorn, finnes det veldig gode sorter å så om høsten. Høsthvetesortene Jantarka og Mariboss, og rughvetesortene Emperor og Tulus, har kommet inn på det norske markedet og viser i forsøk meget gode avlinger. Det er nok ingen tvil om at risikoen er mindre ved å dyrke disse fôrsortene, siden innhøstingsværet ikke har like stor innvirkning på oppgjøret. Som kornprodusent i et område hvor det er mulig å dyrke matkorn, synes jeg imidlertid det er litt trist å ikke utnytte den muligheten. Det sitter langt inne å gi opp matkorndyrkinga. Vi har derfor valgt en strategi hvor vi ikke gir opp matkornet, men hvor vi heller fordeler risikoen på flere kornslag og sorter.

SELV OM ÅRETS høst har gitt små vinduer for å så høsthvete, trøster vi oss med at vi fikk 150 dekar med vinterbygg i bakken før regnet plaska ned. Vi har også bestemt oss for å fortsette å være optimister. Vekstplanen for 2018 vil derfor også neste år inneholde vårhvete og forhåpentligvis både høstraps og vinterbygg. Og sist, men ikke minst et sterkt håp om å få sådd høsthvete, som til slutt ender opp som matkorn.

Neste artikkel

Ta riktig pris for halmen