Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Min forsøkstekniker-debut

Ei lita forsøksrute krever mer jobb enn man skulle tru.

I våronna var jeg så heldig å få låne en demo-såmaskin av A-K maskiner. Demo-såmaskiner er ikke like dagligdagse her i Norge som de er i våre naboland, så da jeg først fikk anledning til å låne en Tume Draco, bestemte jeg meg for å få mest mulig ut av testinga og kjøre en uoffisiell test på mine egne jorder. Målet var å sammenlikne min egen såmaskin med den jeg lånte.

Den nye såmaskina ble testa mot slutten av våronna. I år fikk vi et langt opphold midt i våronnarbeidet, fordi 20 centimeter snø valgte å finne veien ned fra himmelen og legge seg over nysådde åkre midt i mai. Det er heldigvis ikke hvert år jordene ser ut som et julekortmotiv på den tida av året.

Etter å ha tilbrakt en kveld hos A-K mas­kiner for opplæring og klargjøring av en demo-maskin, som ikke foreløpig har noen instruksjonsbok, bar det hjem for å få en god natts søvn, før maskina skulle settes i bakken for første gang.

Dagen etter var vi klare for å gjøre siste innspurt. Jorda hadde tørka opp, og vi hadde to firemeters såmaskiner til rådighet. Nå skulle det gå unna på alvor, samtidig som vi virkelig skulle få sammenliknet maskinene.

Annonse

Maskinene ble kjørt opp ved siden av hverandre for å ta nye dreieprøver av begge. Skulle vi få noe ut av et slikt forsøk, måtte hver maskin så eksakt den samme mengden. For å si det sånn: Begge maskinene var enkle å stille inn hver for seg, men å få dem til å gi eksakt like mye, skulle vise seg å ta lengre tid enn det vi først hadde sett for oss. Prøve på prøve endte opp i beholderen igjen. Etter en time var vi endelig fornøyde. Så var det over til sådybden, og etter nok en time med justering ble vi til slutt fornøyde med denne innstillinga også. Det private forsøket vårt fikk meg til å tenke på den gedigne tålmodighets­­prøven av en jobb forsøksteknikerne i Norsk Landbruksrådgiving legger ned i løpet av en sesong.

Jeg er ivrig leser av forsøksresultater fra både den lokale NLR-enheten og fra NIBIO, men ofte skulle jeg ønske meg enda mer detaljerte resultater. Mange ganger har jeg spurt meg selv: Hvorfor har de ikke med den gjødselsorten i forsøket? Hvorfor har de ikke med flere kornsorter? Svaret fikk jeg da vi utførte vårt private småskalaforsøk. Det er mye jobb, veldig mye jobb! Ikke bare skal rutene sås til med forskjellige såmengder, kornsorter og gjødselslag, de skal også følges opp med plantevern, telling av ugras, legdeprosent, vannprosent, antall skudd og buskingsskudd, avling og gud vet hva.

Jobben NLR og NIBIO gjør, er veldig viktig og kommer alle bønder til gode. Når jeg skal legge soppstrategien for høstkornet, eller bestemme såmengden i vårkornet, er jeg svært glad for å ha møysommelige utførte forsøk å lene meg på. Jeg ble ikke mindre takknemlig over forsøksvirksomheten etter å ha prøvd meg på mitt eget forsøk.

Neste artikkel

Bredt utvalg fra Kuhn