Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Å være del av et fellesskap

- For meg er demokratiet vel så mye en plikt som en rettighet. Vi som er vokst opp i landbruket er vant til fellesskapstanken og forstår hvor viktig det er at alle bidrar.

Illustrasjonsbilde, fra Eidsdal på Sunnmøre-
Illustrasjonsbilde, fra Eidsdal på Sunnmøre-

Dette svarte bonde og ordfører Hans Kristian Raanaas i Frogn kommune da jeg spurte han hva det var som fikk han til å engasjere seg i lokalpolitikken.

Det siste utsagnet får meg til å tenke på en opplevelse jeg hadde for 21 år siden da familien min akkurat hadde overtatt et småbruk.

Da vi skulle ta inn høyballer faller jeg ned fra en fullastet høyvogn med hodet først. Jeg har ingen følelse i beina.

Når helikopteret fra Luftambulansen letter forsøker kona og døtrene mine å fortsette arbeidet, men de får ikke start på traktoren.

I det min kone ser mørke skyer nærme seg på himmelen, kommer en stor traktor opp på tunet. Det er en av naboene, som vi knapt kjente den gangen. Han sier: - Da jeg så Luftambulansen komme antok jeg at din mann hadde skadet seg. Skal vi få inn høyballene før regnet kommer?

Han gir min kone en kjapp opplæring i å kjøre den store traktoren. Mens hun kjører i første lavgir mellom høyballene springer naboen på siden av den gigantiske hengeren og kaster en og en høyball oppi. I det de har fått alle høyballene opp i hengeren og lagt en presenning over, åpner himmelen seg og regnet strømmer ned.

En knapp uke senere kommer jeg hjem fra sykehuset. Ryggmargen er heldigvis like hel, men jeg har brudd i mange ribbein, så jeg har problemer med å bevege meg. En formiddag jeg er alene hjemme banker det på døra. På trappen står en ung mann: - Hei, jeg heter Ole Jørgen og bor på nabogården. Jeg hørte du hadde skadet deg. Jeg kan hjelpe deg i to uker. Jeg kan kjøre traktor og bruke motorsag.

I to uker kjører Ole Jørgen traktor på gården og setter opp gjerder mens jeg hinker etter og peker med krykkene på hva jeg ønsker at han skal gjøre.

Annonse

Da jeg fortalte Hans Kristian Raanaas, denne historien utbrøt han kjapt:

- Jammen det er jo slik det er på bygda. Her hjelper vi hverandre hvis folk har problemer. Jeg ville gjort det samme som naboene dine.

I dette nummeret har vi intervjuet Ola Brændjord, som for 20 år siden falt ned fra en korntørke da han hadde tresket 15 av totalt 900 daa med korn. I tillegg hadde han 100 daa med poteter som skulle inn. Hele avlingen ble berget fordi gode naboer og bønder i nabolaget gikk sammen om å gjøre jobben mens Ola lå i koma på sykehuset.

Jeg kommer til å tenke på en annen episode. Min venn Hasan er flyktning fra Syria. Hasan synes det er vanskelig å få kontakt med nordmenn, så en dag bestemmer han seg for å gjøre det han pleide å gjøre i Syria. Han vil dele mat med de nærmeste naboene i blokken der han bor. Han går ut i oppgangen og har med seg et brett med tre talerkener med en vanlig dessert i Syria.

Når han banker på en av de nærmeste dørene åpner en eldre mann i svarte klær. Hasan presenterer seg, og sier han ønsker å dele maten med han. Mannen blir glad, men så sier han: “Dette var hyggelig, dette har jeg aldri opplevd før. Men jeg har det travelt nå, kona mi døde på mandag.”

Hasan synes det er trist å bo i en blokk der han først får vite at naboen har mistet kona si, èn uke etter at hun døde. Han forteller at når noen dør i Syria blir det samling i tre dager hos familien til den døde. Da bidrar hele nabolaget.

- Livet blir smakløs når man ikke har et fellesskap, sier Hasan.

Hans opplevelser fra byen står i skarp kontrast til mine egne erfaringer fra en liten grend med gårder, småbruk og villaer. Hos oss stiller bøndene opp med det de kan når ting skal gjøres i lokalmiljøet - eller når det oppstår akutte kriser.

Neste artikkel

Eit gigantisk problem i emning