Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Arkeologer vi gi bønder georadardata

Ny teknologi gir arkeologene mulighet til å se hva som ligger nede i jorden. - Dreneringsgrøftene ser vi veldig godt, sier Knut Paasche, avdelingsdirektør i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

I regi av Norsk institutt for kulturminneforskning
I regi av Norsk institutt for kulturminneforskning

I forbindelse med de store vei- og jernbaneprosjektene på Østlandet har Knut Paasche og hans kolleger kjørt en georadar over store områder. Hittil er nesten 12.000 daa kartlagt.

- Det er ofte store dyrkningsarealer som er berørt av disse prosjektene, sier Paasche.

Grøftekartene legges ut på nett

Arkeologene ser primært etter fornminner, men et biprodukt av georadardata-kjøringene er at de samtidig registrerer nye og gamle dreneringsgrøfter.

- Vi ser ikke alt som ligger under bakken. Hvis det er vått og leiren er veldig tett kan vi kjøre over arkeologiske kulturminner uten å oppdage disse. Men dreneringsgrøfter er kraftige inngrep som vi ser veldig godt.

Grøftekartene er ifølge Knut Paasche frem til nå sendt som mail eller gitt på en minnepenn til grunneierne, men planen er at de etterhvert skal legge disse dataene ut på nettet slik at folk selv kan laste dem ned.

- Kartene vil bli koordinatorfestet og være i et filformat, slik at de kan lastes ned på enhver PC.

Slik ser grøftekartene ut etter at firhjulingen med georadarer har registrert et område.
Slik ser grøftekartene ut etter at firhjulingen med georadarer har registrert et område.
Annonse

Kan kjøre om vinteren

Georadar-registreringene blir gjort ved at et terrengkjøretøy kjører et 16-kanals georadarsystem i front av en firhjuling i maks 12 km/t over et gitt areale. På dette kjøretøyet er det også mulig å sette belter, slik at det kan brukes om vinteren, eller i mere fuktig terreng.

- Det går faktisk ganske bra å bruke utstyret om vinteren hvis det ikke er for mye snø. Men ligger det halvannen meter med nysnø kan det bli problematisk, sier Paasche. Han legger til at den beste tiden å kjøre på er med en gang det er tørt og før det sås om våren og like etter at det er slått om høsten. Det er ikke mulig å kjøre utstyret på nypløyd mark.

Geodataene kan i utgangspunktet hentes ut gratis hvis arealene allerede er kartlagt.

1 - 2 meters dybde

- Ønsker bønder å få nye arealer kartlagt - og mine folk må dra ens ærend ut - må de betale for dette, men i forhold til gevinsten er ikke kostnadene veldig store, sier Paasche.

Knut Paasche, avdelingsdirektør i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)
Knut Paasche, avdelingsdirektør i Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU)

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har kontorer i Oslo, Tønsberg, Bergen, Trondheim og Tromsø. Seks ansatte opererer for tiden dette utstyret, og disse har hittil gjort registreringer i alle landets fylker bortsett fra i Nordland. En operatør og maskin kan ved større sammenhengende arealer registrere seks daa om dagen.

Normalt registrerer utstyret alt som ligger 1 - 2 meter ned i bakken. Knut Paasche sier det er mulig å bytte antenne hvis de vil jobbe dypere.

- Da kan vi nå ned til 10 meters dybde, men da med en langt dårligere nøyaktighet, forteller Paasche.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Få saker fører til utgraving