Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Beitene må vedlikeholdes

SØR-FRON: Kårkall og NLR-rådgiver Eivind Bergseth (71) bor hele sommeren på familiens støl sammen med kyrne. Der vedlikeholder han beitene og har et opplegg med stripebeiting.

–  For å unngå at kyrne tråkker ned graset, burde jeg helst ha flyttet gjerdestolpene 3 - 4 ganger om dagen, sier Eivind Bergseth. Her utvider han beitet.
– For å unngå at kyrne tråkker ned graset, burde jeg helst ha flyttet gjerdestolpene 3 - 4 ganger om dagen, sier Eivind Bergseth. Her utvider han beitet.

Når vi møter Eivind en sein ettermiddag i slutten av august er han akkurat ferdig med dagens siste melking og holder på å rengjøre fjøset. Fjøset, som ble satt opp for 40 år siden, er meget enkelt.

I tillegg til å ha ansvaret for kyrne på Bjørnstulen, jobber Eivind også i 50 prosent stilling i Norsk Landbruksrådgiving Innlandet der hans hovedfagområde er hydroteknikk.

Stripebeiting

Stølen til familien Bergseth ligger 15 minutters kjøring opp fra E6 i Gudbrandsdalen, i fjellområdet mellom Gålå og Kvitfjell. Bjørnstulen klorer seg fast i ei bratt li med mye skog rundt. På setra er det 40 daa dyrket mark. I tillegg kommer 40 daa med kulturbeite.

Familien har et opplegg med stripebeiting. Etter kveldsstellet i fjøset blir vi med Eivind ned på et skifte der han flytter de tynne gjerdestolpene halvannen meter inn på det området der graset står høyt. Neste morgen skal kyrne slippes inn på dette skiftet. På den delen av skiftet som kyrne har gått og beitet er graset nærmest barbert ned til røttene.

Eivind og familien pløyer opp og sår en del av beitene på den dyrka marka hvert år. Han sier at man ikke må gjødsle alt likt om våren, for da kommer alle beitene samtidig.
Eivind og familien pløyer opp og sår en del av beitene på den dyrka marka hvert år. Han sier at man ikke må gjødsle alt likt om våren, for da kommer alle beitene samtidig.

- For å unngå at kyrne tråkker ned graset burde jeg helst ha flyttet gjerdestolpene 3 - 4 ganger om dagen, sier Eivind. Han forteller at kyrne helst vil spise det graset som er på den andre siden av tråden, og at de derfor strekker hodet så langt de kan under strømtråden.

Mindre avdrått

Dyra på gården flyttes til stølen cirka 20. juni, og drar normalt hjem igjen rundt 25. august. Siden det i år var ekstra godt beite, ble de siste dyra først hentet hjem èn uke seinere.

- Vi startet i år opp med 16 dyr. Etterhvert kom resten av kyrne etter. I sommer hadde vi 29 kyr her som melket. Vi har for lite beite hjemme.

I seks uker er fjøset nede på gården helt tomt for kyr. Eivind forteller at avdråtten går ned når dyra kommer på stølen. Han forklarer dette med at de får kraftfôr bare to ganger om dagen og at de kun melkes to ganger i døgnet, mot flere ganger når de selv kan velge å gå på melkeroboten hjemme. Årsavdråtten blir likevel ganske bra.

Denne haugen med stein ble plukket på skiftet i bakgrunnen, etter at jordet ble pløyd i mai.
Denne haugen med stein ble plukket på skiftet i bakgrunnen, etter at jordet ble pløyd i mai.

Pløyer og sår hvert år

Annonse

Eivind pløyer opp og sår en del av beitene på den dyrkede marka hvert år. Våronna på setra blir vanligvis gjort i slutten av mai. Beitene sås enten med Felleskjøpets Vintersterk surfôr/beiteblanding, eller med en blanding av 6-rads bygg og raigras. Den første blandingen er flerårig og består av timotei, kløver og engsvingel, mens den siste blandingen er ettårig.

- En av grunnene til at vi pløyer en del beiter hvert år er at vi på den måten får betre avling og smakelig fôr. Uten fornying av enga vil sølvbunke og kveke overta. Når det gjelder grasfrø er det viktig å så grunt. Frøene bør ikke ligge dypere enn en halv til en centimeter. Hvis de ligger for dypt vil de ikke spire. For å hindre at frøene kommer for dypt tromler vi både før og etter vi sår. Såmengda av grasfrø er 2,5 kg per daa, sier Eivind.

Drifta på gården

Gårdsnavn: Nedre Prestmoen

Drives av: Anders Bergseth

Produksjon: melk og kjøtt, melkekvote 290 tonn, leier 80 tonn

Areal: 300 daa fulldyrket, leier 100 daa. 70 daa beite

HOH for stølen: 800

Sønnen Anders bruker en vanlig skålsåmaskin, og han sår i kryss for å få det så tett som mulig. Dette er viktig i kampen mot ugras, særlig mot tunrappen som ikke kan bekjempes kjemisk i gjenlegg. Tunrappen liker seg når det er fuktig, godt med gjødsel og mye lys. Da får den godt tak.

Bygg/raigrasblandinga blir sådd på 3 - 4 centimeters dybde og blir beitet to ganger. Beitinga starter før bygget skyter.

Eivind sier det er viktig å ikke gjødsle alt likt om våren, for da kommer alle beitene samtidig.

- Når dyra har beitet ned et skifte bør det overgjødsles.

Store forskjeller

- Man ser veldig forskjell på veksten der det er gammel kulturjord og der det er nydyrket for ikke mange årene siden. Den gamle kulturjorda er mye mer humusrik.

Eivind peker på et skifte der graset står høyt, men der det likevel går et meget tydelig skille. På den ene siden av skillet er graset 5 - 10 centimeter høyere enn på den andre. Eivind forteller at det området der graset står lavest ble dyrket opp for noen år siden.

- Hvis du ser ned på jordbunnen ser du også en annen viktig forskjell. Det er lett å se at jorda på den ene siden av skillet er mye mere utvasket. På den delen av skiftet der det er mindre humus og mere sand har det blitt mere utvasking og en ser at plantene er lysere grønne enn på den eldste jorda

Til venstre på bildet er det gammel kulturjord. Der er graset høyere enn på jordet til høyre, som er nydyrket de seinere år.
Til venstre på bildet er det gammel kulturjord. Der er graset høyere enn på jordet til høyre, som er nydyrket de seinere år.

- Jeg tror ikke det finnes en fasit på hva som er rett beitebruk. Men skal en få gode beiter må det være i orden med drenering og kalking, og jordarbeidingen må gjøres til rett tid. Det er også viktig at folk passer på og bekjemper ugraset, sier Eivind mens vi krysser et skifte på et gammelt beite der graset står halvhøyt.

- Her skal vi sprøyte med Roundup, og pløye etter 14 dager. Men graset må få mer bladverk slik at Roundup’en kommer ned i rota.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Importen av ost øker kraftig