Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
MARKED: – Rundt Oslofjorden er det nå etablert mange lager i landbruket og i gamle næringslokaler. Jeg føler at vi er nær metningspunktet, sier Lars Wear.
MARKED: – Rundt Oslofjorden er det nå etablert mange lager i landbruket og i gamle næringslokaler. Jeg føler at vi er nær metningspunktet, sier Lars Wear.

Bodutleie betalte totalrestaurering

Gårdbruker Lars Wear leier ut 35 boder på låven. Han forteller at inntektene fra minilageret, har finansiert totalrestaureringa av den gamle låven.

Lars Wear bærer mange hatter. Han er både kornprodusent, administrerende direktør i HCP, som blant annet selger Deutz-Fahr, Zetor og Iseki, og lokalpolitiker i Asker. Her sitter Wear både i kommunestyret og i hovedutvalg for plan- og byggesak.

– Vi behandler svært få saker om omdisponering av landbruksbygg. Jeg tror dessverre at det er veldig få av dem som etablerer ny virksomhet i låvene sine, som søker om dette, sier Wear.

Selv søkte han i sin tid om å få omdisponere deler av en gammel låve til minilager. Denne låven var da ganske forfallen, men er senere totalrestaurert.

– Lite trafikk

På låven er det 35 boder. De fleste bodene er på mellom fem og åtte kvadratmeter, men han har også noen boder på mellom 15 og 20 kvadratmeter. Bodene har enkel standard. De er bygd med 2 x 3 toms, og kledd med OSB-plater.

ENKELT: Bodene er bygd med 2 x 3 toms og kledd med OSB-plater.
ENKELT: Bodene er bygd med 2 x 3 toms og kledd med OSB-plater.

– De som leier, er i hovedsak den voksne generasjonen som selger eneboligen sin, og flytter inn i en leilighet. Selv om det er krav til de fleste nye bygg om at de skal ha en liten bod, gir denne ofte ikke tilstrekkelig bodplass. Har man litt arvegods og noen gamle møbler som ikke passer inn i den nye leiligheten, og litt sommer- og vinterting, kan det være behov for å leie en ekstra bod, sier Wear.

Han forteller at leien han tar, varierer mellom 100 og 130 kroner per kvadratmeter i måneden.

– Det går greit å drive lageret, og det følger egentlig veldig lite trafikk med denne virksomheten, sier Wear.

– Markedet er mettet

Å tilby minilager er først og fremst aktuelt i bynære områder, og særlig rundt kollektivknutepunkter der mye av den framtidige utbygginga vil skje.

– Rundt Oslofjorden er det nå etablert mange lager i landbruket og i gamle næringslokaler. Jeg føler at vi er nær metningspunktet. Bare på noen kilometers avstand rundt her er det tre gårdsbruk som driver stort med utleie av lagerplass. Tidligere var alle fullbooket, men nå er det ledig plass hos alle.

Wear tror likevel det er et udekket behov for minilager rundt mange mindre byer og tettsteder.

Hvilke råd vil du gi gårdbrukere som vurderer å leie ut bodplasser?

– Sjekk markedet før du investerer. Er du den første til å starte opp, vil du nok oppleve at markedet er større enn du tror. Se også an leietakerne dine. Er de lokale og gjerne 60 pluss, betaler de punktlig og du kan være helt trygg, sier Wear.

FINANSIERE: Lars Wear har restaurert den ene halvparten av denne låven. Inntektene fra bodutleie har finansiert restaureringa. Den borterste delen av den gamle låven skal rives, og det skal settes opp en ny bygning der denne i dag står.
FINANSIERE: Lars Wear har restaurert den ene halvparten av denne låven. Inntektene fra bodutleie har finansiert restaureringa. Den borterste delen av den gamle låven skal rives, og det skal settes opp en ny bygning der denne i dag står.

Åpne for omdisponeringer

Som medlem av hovedutvalg for plan- og byggesak i Asker kommune, opplever han at det er stort politisk flertall for å åpne opp for å omdisponere gamle landbruksbygninger, og fylle dem med alternative næringer.

– Jeg vil tro og håpe at gårdbrukere som søker om omdisponering i dag, vil oppleve en bedre prosess enn det eierne av Syverstad gård i sin tid opplevde.

Eierne sier også at etatene i Asker kommune, ikke snakket sammen?

– Det er ikke så veldig overraskende å høre det. Dette kan lett bli et problem i en så stor organisasjon som Asker kommune, svarer Wear.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Byggekostnadene forklart