Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

- Denne saken bør tas til Menneskerettsdomstolen

- Det er helt trygt å spise kjøttet fra dyra til Ole Reidar Lilleøien, sier Christoffer Nielsen. Han jobbet tidligere som seksjonssjef i Mattilsynet. Nielsen mener vedtaket om forflytningsforbud ikke holder juridisk.

OVERGREP: Christoffer Nielsen sier det Ole Reidar Lilleøien har opplevd "er på kanten av å bli utsatt for justismord".
OVERGREP: Christoffer Nielsen sier det Ole Reidar Lilleøien har opplevd "er på kanten av å bli utsatt for justismord".

- Mattilsynet har en tendens til å vrangtolke mye av EØS regelverket. Det har skjedd både med John Kjølen og Ole Reidar Lilleøien. Det er ingen tvil om at de to har driti på draget, men Mattilsynets håndtering av begge sakene er også sterkt kritikkverdig, sier Nielsen, som i dag jobber som rådgiver overfor næringsmiddelbedrifter. Han var engasjert som sakkyndig av advokaten til Kjølen, da Kjølen saksøkte staten ved Mattilsynet for at disse i 2019 avlivet og destruere 350 storfe. Kjølen vant frem i tingretten, men tapte i lagmannsretten.

GRUNNEN TIL at Kristoffer Nielsen mener Mattilsynets vedtak om forflytningsforbud for 200 av dyra til Ole Reidar Lilleøien ikke holder juridisk, er at det aldri ble skrevet en sanntidsrapport under inspeksjonen til Mattilsynet.

- Når man gjør inspeksjon på en gård og finner at noen dyr mangler øremerker skal du skrive en sanntidsrapport. I den skal det stå hvem som er der fra Mattilsynet og fra bonden, hva som er observert, og hva som kan bli konsekvensene av dette. Når du skriver en sanntidsrapport så gir du beskjed der og da om hva som er feil. Sanntidsrapporten skal danne grunnlaget for et vedtak. Hvis denne rapporten ikke er der har ikke Mattilsynet grunnlag for å gjøre et vedtak, sier Nielsen.

SANNTIDSRAPPORT: – Når man gjør inspeksjon på en gård og finner at noen dyr mangler øremerker skal det skrives en sanntidsrapport. Dette ble ikke gjort hos Ole Reidar Lilleøien, sier Christoffer Nielsen.
SANNTIDSRAPPORT: – Når man gjør inspeksjon på en gård og finner at noen dyr mangler øremerker skal det skrives en sanntidsrapport. Dette ble ikke gjort hos Ole Reidar Lilleøien, sier Christoffer Nielsen.

I EU-FORORDNINGEN om dette sto det ifølge Nielsen at det skulle utarbeides en nasjonal standardisert rapport for hele Norge.

- Dette oppfattet Mattilsynet som en standardrapport, som bonden får tilsendt etter tilsynet. Noen burde ta denne saken til Menneskerettsdomstolen i EU, sier Nielsen.

Ole Reidar Lilleøien fikk først en skriftlig tilbakemelding fra inspeksjonen nesten ett år etter at den var gjennomført.

Annonse

HVIS MAN LESER regelverket skal tiltakene være avskrekkende, og de skal følges opp. Hadde Mattilsynet gjort et avskrekkende og opptrappende tilsyn hadde de engasjert veterinær til å merke dyra til Lilleøien for hans regning. Dèt ville vært effektfullt og avskrekkende, sier Nielsen.

- Er det trygt å spise kjøttet fra dyra til Ole Reidar Lilleøien?

- Ja, selvfølgelig er det det. Når du kan påvise at det er egenrekruttering har du sporbarheten på plass, men ikke identifikasjonen. Men den kan gjøres på nytt, svarer Nielsen. Han oppfordrer Mattilsynet til å gjøre som man ville gjort med ungdyr i Danmark.

SPORBAR: Tidligere seksjonssjef i Mattilsynet, Christoffer Nielsen, mener det er trygt å sende dyra til slakt når sporbarheten er på plass, men ikke identifikasjonen.
SPORBAR: Tidligere seksjonssjef i Mattilsynet, Christoffer Nielsen, mener det er trygt å sende dyra til slakt når sporbarheten er på plass, men ikke identifikasjonen.

- Hvis dyret ikke har øremerke, så gjør man en basisregistrering. Dette betyr at dyret ikke får et kupas. Da kan dyret ikke forflyttes til andre besetninger, men det kan sendes til slakt når tiden er inne. Det ville vært fornuftig i dette tilfellet.

IFØLGE NILSEN er det i dag altfor stor forskjellsbehandling fra Mattilsynets side.

- Snille bønder er man greie med, mens bønder som har det rotete på tunet og som ikke passer inn i bildet av den norske bonden med Felleskjøpdress tar man hardt. Jon Kjølen og Ole Reidar Lilleøien er unorske og passer ikke inn i samvirkesystemet. All plasten som ligger rundt på gårdene deres er grunn nok til å ta dem.

- Mener du at Lilleøien og Kjølen er utsatt for justismord?

- Det John Kjølen og Ole Reidar Lilleøien har opplevd er på kanten av å bli utsatt for justismord, men de skulle selvsagt vært flinkere til å registrere dyra sine i husdyrregisteret, sier Christoffer Nielsen.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

– Vi etterlyste en mer pragmatisk holdning