Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det kan lønne seg med grovfôr

200 gårdsbruk har gjennom tre år bidratt til omfattende datainnsamling til prosjektet Grovfôr 2020.

I dag brukes det mindre grovfôr per kilo energikorrigert melk, enn for ti år siden. Det ønsker initativtakerne til Grovfôr 2020 å endre på, ved å fokusere på økonomien i grovfôrdyrkinga. Arkivfoto: Norsk Landbruk
I dag brukes det mindre grovfôr per kilo energikorrigert melk, enn for ti år siden. Det ønsker initativtakerne til Grovfôr 2020 å endre på, ved å fokusere på økonomien i grovfôrdyrkinga. Arkivfoto: Norsk Landbruk

I midten av januar samlet deltagerne i Grovfôr 2020 seg til en avsluttende konferanse. Prosjektet, som har pågått siden 2016, har hatt mål om å øke grasavlingene og grovfôropptaket, og redusere kostnadene knytta til å produsere gras, skriver Norsk Landbruksrådgiving. Initiativtakerne til prosjektet er Torger Gjefsen og Harald Volden.

IKKE SÅ DYRT SOM ANTATT

200 gårdsbruk fra hele landet deltok i datainnsamlinga til prosjektet, og resultatene har vært med på å avdekke status for norsk grovfôrdyrking. Ifølge NLR har det vært en utbredt oppfatning at grovfôr er dyrt. Sammen med faktorer som intensivering og strukturutvikling i jordbruket, mener Volden at det kan ha bidratt til den økte bruken av kraftfôr i melkeproduksjonen. Resultatene fra Grovfôr 2020 viser derimot at det er stor variasjon i grovfôrkostnadene mellom gårdsbruk, men at det likevel er billigere enn kraftfôr.

– Vi har klart å dokumentere at grovfôret faktisk ikke er så dyrt som det har vært signalisert fra enkelte hold tidlegere, sier Volden i pressemeldinga.

Disse faktorene gir dårlig grovfôrøkonomi

Kilde: Norsk Landbruksrådgiving

– Dårlig kapasitet

– Lav avling og lav tørrstoffprosent

– Doble gjødsellinjer og høstelinjer

– Dyrt utstyr som blir lite brukt

– Halv gjødselsmengde langs kantene og mange små teiger

– Lite eller ingen bruk av kalk og plantevern

– For mye/lite effektiv kjøring på jorda

– Lang transport med møkk og fôr

– Åndingstap ved at fôret blir liggende nedslått for lenge

– Utsatt høsting for å oppnå mer fôr målt i kilo, og flere lass/rundballer

– Generelt: Lite oversikt og dårlig planlegging gir høye grovfôrkostnader

FOKUS PÅ LØNNSOMHETEN

Mens det på noen gårder har blitt produsert grovfôr av god kvalitet til en svært lav kostnad, har grovfôrprisen på andre bruk vært nesten like høy som kraftfôrprisen. Ifølge Volden er nøkkelen til god økonomi i grovfôrdyrkinga lave maskinkostnader, effektiv håndtering av husdyrgjødsla og en langsiktig dyrkingsstrategi.

Annonse

Tinerådgiver og bonde Petter Klette, som har vært en viktig del av Grovfôr 2020, legger til at avlingsmengde per dekar har størtst betydning for lønnsomheten. Prosjektet hadde som mål å få til en økning på 20 prosent avling, og Klette tror at det er et realistisk mål som de fleste kan få til.

– Bare det å kjenne avlingsnivået og kostnaden på eget grovfôr er et stort steg i riktig retning. Da kan du sette deg mål for grovfôrdyrkinga, og starte med de lavest hengende fruktene, sier Klette til NLR.

PRESISJON KAN HJELPE

For å nå målene om bedre grovfôrøkonomi, kan presisjonsdyrking være et nyttig verktøy, tror Anders Rognlien fra Felleskjøpet Agri, som også har vært aktivt med i prosjektet.

– Vi ser for oss en differensiert og optimalisert dyrkingspraksis på de ulike skiftene. Mer presis gjødsling vil gi bedre økonomi, høyere totalavling, mer presis fôring, lavere kostnadar og et bedre klimaregnskap, sier Rognlien i pressemeldinga.

Neste artikkel

Innovasjon Norge utvider støttetilbudet