Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EAT: Ingen god idè for landbruket

Gunhild Stordalens EAT-diett har blitt gransket grundig av forskere ved NMBU. De mener at kostholdsrådene vingeklipper det norske landbruket.

Dette blir det betraktelig mindre av, om vi skal følge Gunhild Stordalens EAT-diett. Det vil ha store konsekvenser for norsk landbruk, mener forskere. Foto: Colourbox
Dette blir det betraktelig mindre av, om vi skal følge Gunhild Stordalens EAT-diett. Det vil ha store konsekvenser for norsk landbruk, mener forskere. Foto: Colourbox

EAT-dietten som Gunhild Stordalen og legetidsskriftet Lancet la fram i januar, er ment som et globalt kostholdsråd, som skal stå for en mer bærekraftig og sunnere matindustri og utvikling. I rapporten Klimatiltak i landbruket- en utredning om modeller, karbonlagring og bærekraftig matproduksjon har forskere ved NMBU sett grundig gjennom dietten og dens konvekvenser for norsk matproduksjon.

MINDRE ANIMALSKE PRODUKTER

Kostholdsrådene oppfordrer folk til å redusere kjøttforbruket sitt til 14 gram rødt kjøtt eller 29 gram kylling per dag. Det er også foreslått at forbruket av melkeprodukter bør holdes på 250 gram om dagen og konsum av egg på 13 gram. Da EAT-dietten ble lansert, skrev NRK at dette er langt under Helsedirektoratets råd for et godt kosthold og at flere ernæringseksperter mente diettrådene kunne føre til feilernæring. VG snakket med professorer som mente rådene kunne være vanskelige å følge.

HUSDYR ER VIKTIG

Annonse

I tillegg til potensielt å være problematisk for enkeltmennesker, har en rekke forskere ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU vurdert hvordan dietten passer sammen med det norske landbruket.

Forskerne Laila Aass og Odd Magne Harstad innleder rapporten med at melk- og kjøttprodukjon er bærebjelker i det norske landbruket, som utgjør 2/3 av energien produsert av landbaserte matvarer. De poengterer også at 6,5 millioner dekar jordbruksareal brukes til grasdyrking, mens bare 3,3 millioner dekar brukes til vekster som mennesker kan spise. Mye av kornet som dyrkes her, blir også brukt til å lage kraftfôr til dyr.

FÆRRE HUSDYR

Forskerne mener at EAT-dietten kan føre til en dramatisk reduksjon i husdyrholdet. De ser for seg et scanario hvor så mye som 100 prosent av dagens ammeku- og melkegeitproduksjon vil være overflødig innen 2050, og at antall vinterfôra sauer vil reduseres med 93 prosent. Da har de lagt til grunn at folketallet i 2050 vil ligge på 6,5 millioner mennesker, og at vi har klart å øke doble produksjon av frukt og bær, og tredoble mengden grønnsaker. For melkekyr og purker har de beregnet en reduksjon på henholdsvis 70 og 80 prosent innen 2050.

OVERFLØDIGE GRASAREALER

Videre peker rapporten på at det reduserte husdyrholdet vil føre til endringer i behov av jordbruksareal. Forskerne har sett for seg tre ulike scenarioer, hvor den mest drastiske er et strengt vegansk kosthold, mens den minst drastiske medfører maksimalt antall husdyr basert på EAT-rådene. I alle tilfeller, vil både behovet for grasarealer og åkervekstarealer reduseres. Hvis man tar for seg scenarioet med maksimalt antall husdyr, har forskerne beregnet at hele 2/3 av dagens grasareal vil kunne gro igjen.

Neste artikkel

Rogaland har redusert mjølkeproduksjonen mest