Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Enkle tiltak kan gi stor effekt mot hjorteplager

Mange bønder opplever at store flokker med hjort beiter ned enga deres. - Summen av tiltak kan redusere avlingstapene betydelig, sier Magnus Haugland, rådgiver i NLR Rogaland.

Hjort i skogen
Hjort i skogen

Haugland forteller at problemene med hjort varierer veldig fra gård til gård på Vestlandet. For de bøndene som er verst rammet kan beiteskadene i verste fall ødelegge hele lønnsomheten i drifta.

- Beiteskader fra hjort kan fort halvere avlingene fra 1000 fôrenheter per daa til 500 fôrenheter. Da snakker vi om et tap på 1500 kroner per daa. En typisk melkeprodusent har gjerne 250 daa eng. Med et slikt tap på store arealer blir det umulig å drive lønnsomt, sier Haugland. Selv om gårdbrukerne kan få tillatelse til å felle enkelte skadedyr, har dette ifølge Haugland så godt som ingen effekt.

- Det hjelper ikke noe å skyte enkeltdyr når det kommer enorme flokker med hjort inn på innmarka.

Høye gjerder

Det mest effektive - og trolig også det mest kostbare tiltaket - er å gjerde inn enga med et høyt viltgjerde. Flere bønder som har satt opp gjerder og grinder som er to meter eller høyere, er blitt kvitt hjorteproblemene. Men så langt er det få gårdbrukere som har tatt seg råd til dette.

Magnus Haugland, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Magnus Haugland, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Rogaland

- Gode gjerder er bedre enn ingen gjerder, sier Haugland. Han forteller at et lavt sauegjerde også kan gi effekt. Skrur man i isolatorer på toppen, og setter på strøm kan dette hjelpe mye.

- Når kollen ikke får med seg kalven over gjerdet vil hun utover i sesongen gå andre plasser, sier Haugland.

Annonse

Grassorter

Magnus Haugland mener det burde vært mer fokus på valg av grassorter.

- Det blir sådd en del eng som ikke tåler beiting. Sår du eng med mye timotei vil den dø veldig fort hvis den blir beitet hardt på. Og hjorten er veldig glad i timotei.

Haugland forteller at tidligere beiteforsøk NLR Vest har gjort i Rogaland viser at hjorten ikke er glad i engsvingel.

- Er bonden villig til å godta litt lavere fôrkvalitet, kan han også få store og gode avlinger med strandsvingel. Den er mindre populær som beiteplate, og har rask gjenvekst når den blir beitet på. Raigras tåler også beiting godt, og vil gi mindre avlingstap ved hard beiting enn timotei. I tillegg bør all eng som beites inneholde engrapp, sier Haugland.

Tursti

NLR-rådgiveren påpeker også at hjorten ikke trives i områder med mye menneskelig aktivitet.

- Legger bonden til rette for turstier nær enga blir området mindre attraktivt. Da er det viktig at det er gjerdeklyvere som folk kan benytte når de skal krysse eventuelle gjerder, sier Haugland. Han sier de bøndene som sliter med hjort på enga nå, vil få et enda større problem utover sommeren.

- Hjorten gjør størst skader på enga i juli og august, sier Haugland.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Det heter faktisk ikke båndfrivillighet