Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Enorme investeringer nødvendig

Løsdriftskravet gir et investeringsbehov i landbruket på mellom 18 og 22,8 milliarder kroner. De melkeprodusentene som har båsfjøs, og vil være med videre, må regne med at kostnaden per kuplass vil variere mellom 202 000 og 368 000 kroner.

Ikke lønnsomt: Her ser vi fjøset til melkeprodusent Torbjørn Strand i Fjaler. Han mener investeringene han må gjøre for å tilfredsstille kravene som kommer i 2024 og 2034, er for store til å få økonomi i drifta.
Ikke lønnsomt: Her ser vi fjøset til melkeprodusent Torbjørn Strand i Fjaler. Han mener investeringene han må gjøre for å tilfredsstille kravene som kommer i 2024 og 2034, er for store til å få økonomi i drifta.

Tallene over er hentet fra NIBIO-rapporten «Investeringsbehov innen melkeproduksjon. Å tilpasse produksjonen til løsdriftskravet i 2034». Rapporten er produsert på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet.

I rapporten beregner forskerne hvilke investeringer løsdriftskravet vil kreve hvis melkeproduksjonen i 2034 skal ligge på nivå med beregnet behov.

KUKONTROLLEN sin sist oversikt viser at 3 708 besetninger, eller 55 prosent av landets melkeprodusenter, hadde båsfjøs per 27. januar i år. I disse båsfjøsene sto 66 748 kyr – eller 35 prosent av landets kyr.

Skal de 3 700 melkeprodusentene innfri kravene om utvidet beiteperiode til 16 uker, og kalvebinger fra 2024 og løsdrift fra 2034, må de gjøre betydelige investeringer, enten de velger å bygge om eller på eksisterende fjøs, eller bygge helt nytt.

FORDELINGA mellom båsfjøs og løsdrift varierer mye fra fylke til fylke. Agder og Vestland ligger dårligst an, med en båsfjøsandel på 70 prosent. I den motsatte enden er Vestfold og Telemark, tett fulgt av Viken og Oslo, med en båsfjøsandel på henholdsvis 43 og 44 prosent.

I alle fylkene er besetningene vesentlig større hos produsenter med løsdrift enn hos produsenter med båsfjøs. På landsbasis var besetningene i gjennomsnitt på 40,4 kyr i løsdrift og 17,6 kyr i båsfjøs i 2019.

ANTALL BESETNINGER med mer enn 30 kyr har ifølge Statistisk sentralbyrå flatet ut. Forskerne bak rapporten skriver at dette «tyder på at muligheten til å etablere driftsenheter med store besetninger, er utnyttet, og at overgangen fra mindre båsfjøs i større grad kan forventes ved etablering av små- og mellomstore fjøs. Dette har sammenheng med at arealstruktur og muligheter for å skaffe arealgrunnlag innen rimelig nærhet, kan være en begrensende faktor for størrelse på nybygg.»

Annonse

INVESTERINGSOVERSLAG gjort av Norsk Landbruksrådgiving i år, viser at det er meget kostbart å bygge nye løsdriftsfjøs for melkeproduksjon. Kostnadene per ku øker naturligvis jo færre dyr man skal bygge for.

I rapporten nevner de et eksempel med en melkerobot som har kapasitet til å melke opp mot 60 kyr. Investeringskostnaden til denne vil utgjøre en relativt mindre del av det totale kostnadsbildet om man øker besetninger fra 30 til 60 kyr.

Ifølge NLRs beregninger er gjennomsnittskostnaden for å sette opp et løsdriftsfjøs til 20 kyr i melkeproduksjon, og med 50 prosent påsett, 6,8 millioner kroner, eller 340 000 kroner per kuplass.

SCENARIER utarbeidet av forskerne, viser det totale investeringsbehovet i bygg blant landets melkeprodusenter. Scenariene bygger på anslått behov for total melkeproduksjon og størrelsesstrukturen fra 2034.

Ifølge forskerne er det behov for 185 000 årskyr totalt i 2034, for å dekke etterspørselen etter melk og melkeprodukter i Norge. Dette tilsvarer 209 kuplasser. Når man tar hensyn til antall kyr i løsdrift i dag, er det behov for cirka 70 000 nye løsdriftsplasser fram til 2034.

Dersom endringa i antall båsfjøs fra 2012 til 2019 fortsetter uendret, vil det ifølge forskerne være 1 800 båsfjøs igjen i 2034. Men forskerne spår også at de nye kravene som trer inn i 2024, kan føre til et betydelig antall avviklinger.

OPPDRAGET til NIBIO har vært å kvantifisere investeringsbehovet i melkeproduksjonen, som følge av de nye kravene til hold av storfe, som kommer i 2024 og 2034. Rapporten sier ikke noe om hvordan melkeprodusentene skal finansiere disse utbyggingene, eller hvilke tilskuddsordninger som er nødvendige for at investeringene skal gi lønnsom produksjon.

Bør investeringstilskuddet økes, for at flere melkeprodusenter skal kunne bygge nytt løsdriftsfjøs?

– Dette spørsmålet ligger utenfor vårt mandat, så det vil jeg ikke uttale meg om, svarer Lars Johan Rustad, som er prosjektleder for rapporten.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Trivst godt i eige selskap