Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Færre søker om investeringstilskudd

Selv om regjeringa har økt støtten til investeringer i landbruket med 200 millioner kroner for 2022, melder de fleste fylkene om at det har kommet inn færre søknader om investeringsstøtte fra Innovasjon Norge enn på samme tid i fjor.

NYBYGG: I fjor satte Fjøssystemer opp dette fjøset på 838 kvadratmeter inntil eksisterende bygning hos Jan Ove Flemsæter i Angvik. Foto: Fjøssystemer
NYBYGG: I fjor satte Fjøssystemer opp dette fjøset på 838 kvadratmeter inntil eksisterende bygning hos Jan Ove Flemsæter i Angvik. Foto: Fjøssystemer

– Av de større fylkene opplever Rogaland og Vestland så langt betydelig reduksjon i søknader, mens Innlandet, Nordland og Viken har litt reduksjon, forteller spesialrådgiver Kjell Bruvoll i Innovasjon Norge.

Han påpeker at Nordland og Viken har søknadsfrister, slik at man må vente til disse er passert, for å kunne danne seg et bedre bilde. To fylker melder om at de har mottatt like mange søknader som i fjor. Dette er Møre og Romsdal og Trøndelag.

NEDGANGEN I ANTALL SØKNADER om investeringstilskudd tror Kjell Bruvoll har flere årsaker.

– Det kan være at de som hadde de beste forutsetningene for å investere, i stor grad har gjort det. Økte byggekostnader, og press på lønnsomheten, kan også ha betydning. Det er også mulig at flere har forventninger om at tilskuddsordninga vil bli bedre i årets jordbruksavtale, sier Bruvoll.

VED UTGANGEN AV JANUAR i år har Innovasjon Norge totalt innvilget 75 millioner kroner i investeringstilskudd til tradisjonelt landbruk og andre landbruksbaserte næringer, mot 100 millioner kroner på samme tid i fjor. For melk var det i fjor innvilget 30 millioner kroner på dette tidspunktet, mens det i år knapt er gitt tilsagn om ti millioner kroner.

FORKLARING: – Det kan være at de som hadde de beste forutsetningene for å investere, i stor grad har gjort det, sier Kjell Bruvoll i Innovasjon Norge. Foto: Privat
FORKLARING: – Det kan være at de som hadde de beste forutsetningene for å investere, i stor grad har gjort det, sier Kjell Bruvoll i Innovasjon Norge. Foto: Privat
Annonse

– Det er krevende å få til lønnsomhet hos små og mellomstore melkebruk, sier Bruvoll, og viser til den ferske NIBIO-rapporten «Dyrevelferd: Nye regler for storfe vil gi store endringer i Vestland».

RAPPORTEN VISER blant annet at av de 1 100 melkeprodusentene i Vestland, hadde 700 fortsatt båsfjøs i fjor. 38 prosent av produsentene hadde også færre enn 15 kyr i 2018.

Tror du de fleste av disse må legge ned drifta når løsdriftskravet kommer?

– Vi har ikke grunnlag for å mene noe annet enn det NIBIO-rapporten viser.

Har dere det siste året gitt støtte til nybygg for melkeprodusenter som har planlagt for en produksjon med færre enn 15 kyr?

– Vi har de siste årene også gitt støtte til noen bruk med færre enn 15 kyr, men dette er typiske deltidsbruk, svarer Bruvoll.

DET ER IKKE MANGE SØKNADER Innovasjon Norge mottar, som får avslag.

– De siste årene har avslagsprosenten ligget på mellom syv og ni prosent. Dette skyldes at det i praksis er søknadsstopp når midlene er disponert, og det blir lagt ut melding om dette på vår hjemmeside. De som får avslag, får det enten fordi prosjektene deres ikke er prioritert i fylket, at de har for lav lønnsomhet i byggeprosjektet eller fordi disse inntektene betyr lite for familiens samlede økonomi. Vi har føringer om å prioritere bønder som henter, eller planlegger å hente, en vesentlig del av inntekta og sysselsettinga fra gården, sier Bruvoll.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Den Sorte Havre vinner Bedriftsutviklingsprisen